Dette er en av mine mest populære søm-prosjekter. Da eldstejenta var et år fikk hun denne lille musen. Det var kjærlighet ved første blikk, om enn en litt hardhendt kjærlighet... Mønsteret fant jeg i Alt om håndarbeide 8/93. Alle bena er reparert diverse ganger, og snuten ble kortere og kortere for hver reperasjon (den var i utgagspunktet spiss). Musen ble raskt døpt for Pippie og har fulgt jenta gjennom mange sykehusopphold, overnattingsbesøk, ferier,... og hver kveld i sengen. Jeg sydde to helt like, og dermed fikk jeg vasket de sammen med sengetøyet. Men etter noen år ble den ene så slitt t jeg sydde en ny. Da hadde jeg ikke med stoff likt til denne, så jeg sydde den i noe annet. Det ble ingen suksess. Musen ble bestemt dyttet bort med klar melding om at hun ville ha den skikkelige Pippie. Nå har Pippie bodd på loftet noen år, men da jeg fant den igjen i går og viste den til jenta, ble hun mo i knærne og blank i blikket. "Å, fant du Pippie? Den har eg jammen kost masse med!!" He he, nå er hun 13, men fremdeles bringer lille Pippie gode følelser. Godt gjort av en slik liten unnseelig mus.
3 kommentarer:
Så søøøøøt Pippie var!! Slike kosedyr har faktisk mine barn også. De er nesten koset "ihjel"... hi-hi :)
Så skjønn! Jeg blir helt bløt om hjertet av historien til Pippie. Også så herlig slitt den har blitt.
He he, ja Pippie er utslitt, men da jeg skulle gjemme den på loftet igjen etter fotograferingen var den borte! Hjelp tenkte jeg, nå har jeg rotet den bort, også jeg som skulle gjemme den til eieren var voksen... Men senere på kvelden, etter mange runder i huset, kom eieren tilfeldig til å nevne i en bisetning at "jeg tok Pippie opp på rommet eg, kan jo ha hun på utstilling"... Hi hi, tror nok der er en liten forbindelse ennå..
Legg inn en kommentar