mandag, oktober 29, 2007

Strikkepinnene går...


Dette er oktobersokkene i sokkealongen på Projo. Et nydelig mønster som er veldig enkelt å strikke.
Disse er strikket i Mørk brun Opal, på pinne 2,5.
Mønsteret heter Tidal Wave Socks.









Her sees mønsteret litt tydeligere. Liker det så godt, og kommer nok til å strikke flere slike par vil jeg tro.









Husker du dette igjen! Begynte på dette sjalet for evigheter siden, men visste at det ikke var noen hast med å få det ferdig. Merkelig hvor lenge et slikt prosjekt kan ta da... Vel, nå når jeg skal ta det med ro, så fant jeg ut at jeg måtte få det ferdig. Det er så tynn tråd at jeg må sitte å se på maskene nesten hele tiden når jeg strikker. Mønsteret er lett å huske, men maskene glir så lett i hverandre siden tråden er så tynn. Tror det blir nydelig når det er ferdig. Det er så utrolig lett og mykt, og veldig varmt og godt! Blir nok en fin julegave til henne som skal få det... Nesten ferdig nå, så da gjenstår bare blokkingen. Legger inn bilde av det ferdige resultatet.

8 kommentarer:

Anonym sa...

Mmmm, ser nydelig ut!! Så tynne sjal synes jeg bør ha en viss tørresle det der ser helt perfekt ut gleder meg til å se det ferdig!

Torunn Skjærstad Moen sa...

Det blir sikkert kjempefint, fine farger!

LivM sa...

Sokkene dine ble flotte, så nå er det bare å gå løs på sjalet ditt, så er det nok snart ferdig! Lykke til!

Bai sa...

Håper at du får brukt bli-frisk-tida di til å bli ordentlig frisk og rask. Det ser ut som om du får brukt hendene dine godt, i alle fall.
Har et sjal i tynn tynn tråd sjøl, som har ligget siden i fjor jul... kjenner til problemet.

Anonym sa...

Så flotte sokker! Gleder meg til å se sjalet ferdig blokket, for det ser virkelig nydelig ut:o)

Anonym sa...

Jeg har nominert deg i bloggen min :D

Petunia sa...

Innom for å se/høre hvordan det går med deg:) Håper du har det bra.
*klem*
Brannluene var kjempestilige!

hobbyvenn sa...

Tusen takk alle sammen. Joda her går det helt fint. Har ikke vondt og sifter og sting er ute... Det vanselige er å ta det med ro... og det er vel igrunnen et godt tegn vil jeg tro... (et helt forventet tegn i følge min bedre halvdel...)