Monstermønster oppfordret til å legge ut "Ull i bruk" på bloggen, og det er det mange som har gjort. Det er så inspirerende og kjekt å titte innom de forskjellige bloggene og se hva folk har strikket opp gjennom årene. På bloggen til Monstermønster finnes en liste over en del av de som har fulgt oppfordringen.
Mitt bidrag er heller kjedelig er jeg redd. Jeg er ikke flink til å strikke til meg selv. Opp gjennom årene har jeg strikket mye til barna siden de stadig var i vekst og likte strikkeplagg. Nå er det bare minstemann som nyter godt av ullplaggene, så kanskje jeg skulle velge å strikke litt mer til meg selv etter hvert...
Vel, vi får ta en gjennomgang av de strikkeplaggene jeg har liggende i skapet som er mine.
Dette er Sinnasaujakken som så mange strikket.
En herlig jakke strikket i Wollmeise. Den er akkurat passe varm, passer fint og har holdt seg veldig godt. Det er ikke lett å se at den har vært både brukt og vasket. Jeg måtte fikse halsen da den var ferdig strikket for jeg likte ikke at halsen ble så vid.
En annen favoritt er denne genseren. Den strikket jeg så tidlig som i 1985 mener jeg. Mønsteret var utgitt i et ukeblad og jeg falt pladask. Mønsteret hadde en del feil så det ble en del frem-og-tilbakestrikk før den ble ferdig.
Denne genseren har jeg fått mange kommentarer på. Nå er den litt for vid og kort, men hadde jeg somlet meg til å strikke et bråt nede så hadde den vært helt ok fremdeles.
Genseren er strikket i Heilo og har holdt seg utrolig godt selv om den er noe tovet under ermene.
Fanakoften. Dette er også et årgangsarbeid. Denne jakken inneholder masse historie.
Da jeg skulle på min første date med min kjære så var koften akkurat ferdigstrikket. Gjett hvem som satt og festet tråder i vill fart før jeg skulle gå... Og koften fikk være med på mange treff med meg og den unge herren. Og både koften og kjærligheten har holdt i alle disse årene!
Etter en del år ble koften lagt i en kasse på loftet sammen med koften til min kjære (som jeg strikket til han til jul det første året vi var sammen), og glemt.
Noen år senere fant eldstejenta koften og ville bruke den. Men den var for stor så hun fikk sin egen.
Siden koften likevel var kommet frem i lyset igjen tok jeg den i bruk, og det er den fremdeles. Nå henger den på hytten og er herlig varm og god å krype inn i mens peisen varmer opp stuen.
Koften er strikket i Heilo og har holdt seg fantastisk godt. Ingen nupper eller toving.
Dorthegenseren var det også veldig mange som strikket. Denne har jeg ikke brukt så mye. Den loer og er fryktelig varm. Nå er den også blitt alt for stor (det er jeg som har krympet, genseren har holdt fint på fasongen), så denne har Fretex fått. Halsen er også veldig vid, noe jeg egentlig ikke liker.
Genseren er strikket i Lanett og et mohairgarn fra Stof 2000.
Denne genseren har jeg vist på bloggen før. Den er også en årgangsgenser som ble strikket på 80- eller 90-tallet. Den ligger fremdeles i skapet, men er lite i bruk nå. Her var det også tanken å få strikket på et bråt nede, men ting tar tid...
Genseren er strikket i Per Gynt mener jeg å huske.
Så da må konklusjonen være at det er på høy tid at jeg strikker meg noen nye plagg. Og etter å ha sett alle de inspirerende innleggene til dere andre så er fristelsene store...