Det er travle tider her for tiden, så det blir ikke så mange stundene med håndarbeid. I grunnen synes jeg det er et veldig godt tegn, for det betyr jo bare at jeg er i form til å gjøre andre ting også. Men noe håndarbeid blir det da gjort. Dette skal bli en hals i samme mønsteret som "Bittas mittens".
"Bittas mittens" strikket jeg først, og de likte jeg veldig godt. Derfor ville jeg ha en hals i samme mønsteret.
Vottene og halsen strikkes i dobbel Mini Alpakka fra Sandnes, på pinne 4.
Herlige varme og myke votter...
Men som nevnt tidligere foregår det mye annet her enn bare håndarbeid. For tiden holder vi på å pusse opp soverommet vårt.
Vi overtok dette rommet etter eldstejenta for mange år siden. Hun fikk et nytt rom i huset som vi hadde pusset opp til henne, og så skulle vi ha hennes rom. Meningen var selvsagt at vi skulle male det i en annen farge enn den babyrosa som hun hadde hatt, men det ble stadig utsatt.
Nå har vi hatt rommet i mange år uten at noe ble gjort. Det var stadig noen andre rom som trengte oppussing mer enn dette rommet...
Men endelig er vi i gang. Takket være Mannes (Hobbyboden) "Uke for uke mot jul".
Å vaske og stelle dette rommet var liksom ikke noe kjekt når det skulle vært malt og stellt, så da ble det dråpen som endelig fikk oss igang.
Malingen var innkjøpt for flere år siden, så vi var ikke helt sikker på hvilken farge det var. Men det viste seg altså at den er litt grålilla på en måte. Egentlig en fin farge, men det vises ikke så godt på bildet. Under vinduet er den gamle babyrosa, og på veggen ved siden av er den nye. Den heter forøvrig Harpe.
I går ble vi ferdig med å male både tak, vegger og lister, så nå er det bare å vente på at listene i oljemalingen skal tørke nok til at vi kan begynne å sette tilbake møblene. Jeg har planer om å trekke en plate med stoff til å ha bak sengen, men da må jeg først skaffe noe stoff.
Nye gardiner er også på planen. Og nytt garderobeskap. Her er det bare å brette opp ermene og sette igang.
Visste du foresten at det går an å få gangsperr i fingrene? Det gjør det nemlig. Jeg har erfaring...
Ja gangsperr har jeg vel hatt stort sett over hele kroppen i det siste, men det er en herlig følelse fremdeles. Formen er god nemlig. Slett ikke slik den en gang var, men mye bedre enn det den har vært det siste året. Hadde bare væsken forsvunnet også, så hadde det vært enda bedre.
Jeg nyter det å kunne gjøre noe nyttig. Og ikke minst det at mann og barn ikke trenger å engste seg for meg. Det er ikke kjekt å være de heller når jeg ikke er i form. Jeg prøver å ikke klage eller syte, men de ser jo fort når formen ikke er tilstede. likevel. Kreft rammer såvisst ikke bare den som har den...
Men nå har vi aktive, gode dager der det ikke er meg som er i fokus. Og det nyter vi.
