Hekleluer med navn...

Garnet jeg kjøpte på Oleana måtte selvsagt testes ut, så barna var kjapp med å bestille seg hekle-luer med navn.. Fargene valgte de selv. Raskt og greit arbeid. Heklet på pinne 5,5 og brodert navn på etterpå. Dvs den røde heklet jeg navnet på, men det var litt tungvindt så de andre sydde jeg bokstavene på.

Minstemann har et stort idol som heter Espen. Han er sønnen til noen gode venner av oss (mye eldre enn minstemann). Espen lærte å hekle i fjor, og minstemann ble mektig imponert da han fikk se resultatet. Så han har snakket om at han også ville prøve det. Nå da vi hadde fått så masse fint garn i hus, kom han på at tiden var inne til å teste det ut. Han hentet seg en stor spole med garn og satte i gang med å nøste opp på "nøste-aperatet". Det gikk som en lek, så han nøstet likegodt opp noen ekstra nøster i tilfelle han skulle hekle en lue til en kamerat også... Det var ingenting som tydet på at han trodde selve heklingen kunne by på noen som helst problemer. Espen klarte det jo.... Så den unge mannen satte igang, godt instruert av mamma, men et eller annet gikk galt. Dette var slett ikke i de baner han hadde tenkt... For det første var det vanskelig, eller hvertfall nokså komplisert, og for det andre gikk det jo utrolig tregt! Selv heklenål nr 7 var i minste laget. Og dessuten hadde han altfor mange fingre mente han, de stakk opp alle steder når han skulle finne rett hull eller hente tråden på pinnen. Det ble i det hele tatt en morsom stund med en ivrig, men akk så frustrert liten gutt på 8 år. Konklusjonen etter en halv times arbeid var at han kunne bestemme fargene, så kunne mamma bare hekle. Og om beundringen av Espen var stor før, ble den hvertfall ikke mindre nå....

Så her er resultatet av samarbeidet vårt. En lue etter den unge mannens ønske. De to påbegynte lysegule luene er jentene sine. De hekler selv.