3. forsøk, og bare 1. par sokker....

Det har ikke akkurat gått direkte kjapt med sokkestrikkingen i det siste.... Dette er fremdeles sokkepar nr 1 i sokkegalskapen. Jeg burde hatt minst to par sokker å vise til nå, men jeg får satse på bedre tider fremover slik at jeg kan ta igjen det tapte.

Disse sokkene har jeg begynt på 3 ganger. Dvs tåen har fått stå igjen hver gang jeg har rekket opp. Første forsøk var med hullmønster, det ble ikke noe fint. Så prøvde jeg å tegne et løvemønster som jeg mente ville bli så bra i forhold til fargen på garnet, men det mønsteret ble ikke fint på sokken..... Dette er siste forsøk foreløpig. Det er et dragemønster jeg har funnet i en av de nye sokkebøkene.

Jeg var litt i tvil om den gule "flammen" ville vise mot den spraglete bakgrunnen, men det gikk helt fint. Det ser igrunnen ganske ok ut, merkelig nok, så kanskje dette blir siste, og endelige, forsøk.

St.Hans-feiring à la oss...

I går var det St.Hans aften som du sikkert vet. I fjor var vi på Laksevåg og så på det store tønnebålet og koste oss med grillmat som de solgte der. Det var desverre umulig for meg å gjennomføre i år.
Og hva finner man på da? Jeg kommer meg jo ikke stort lengre enn fra stuen og til kjøkkenet, men noe måtte det da gå an å gjøre.
Dermed ble det St.Hans-bål i grillen, og det ble riktig så koselig.










Vi pleier å ha rømmegrøt, spekemat og vannkringler på St.Hansaften til vanlig, så det passet jo godt i hagen sammen med grill-bålet.
Det ble faktisk en riktig så koselig stund rundt bordet først, og så rundt grillen etterpå. Temperaturen var akkurat passe til å sitte ute og været var flott.











Den som ikke var så mye med på kosen var hunden. Hun hadde vært hos veterinæren tidligere på dagen og fått narkose for å nappe ørene. Nappingen ytters er greit, men hun har så mye hår langt inne også at det måtte fjernes under narkose. Hun har pollenallergi og da får hun veldig lett ørebetennelser i løpet av sommeren også. Derfor er det veldig viktig at ørene er åpne også.
Her ligger hun lettere henslengt i kurven sin og er ganske så sløv. I dag er hun heldigvis seg selv igjen...

Enda flere blomster, så heldig jeg er....

Jammen fikk jeg ikke enda mer i forbindelse med 50 års dagen min. Jammen er jeg heldig som har så god familie og gode venner...
Denne nydelige blomsterdekorasjonen kom fra gode venner i Stavanger. Tusen takk alle tre...







Nydelig bukett fra svigerfamilien. De sart gule rosene er bare helt nydelige.















Og enda en herlig blomsteroppsats fra svigerfamilien.

Tusen takk til alle sammen. Blomstene pryder bordene i stuen, og jeg setter stor pris på de.

Enda flere gaver...

Jeg var så heldig å få enda flere gaver. Denne boken har jeg ønsket meg fra jeg hørte av den skulle komme. Det er Elsa Rønnevig sin bok om bakerovnen. Jeg drømmer om en slik bakerovn i hagen.. og jammen mente mannen min at det måtte kunne la seg gjøre! Han sa riktignok ikke noe om hvilket år det kunne la seg gjøre, mern den som venter på noe godt....

Ipod har jeg hatt, men den forsvant i fjor sommer da vi var på ferie. Jeg har jo et håp om å komme meg på bena igjen og da er denne super når jeg går tur. Jeg fikk også med nytt sett med Slik dings som teller avstanden du går og hvor fort du går. Husker ikke hva det heter, men jeg hadde en slik dings til den forrige Ipoden også og det var veldig kjekt.

Minstejenta hadde laget kort til meg på skolen. Er det ikke flott? Hun er så kreativ og flink synes jeg.

Et herlig oppheng med sjell fikk jeg også. Det skal vi henge opp på hytten for der passer det fint.

Minstemann hadde også laget kort og gave. Gaven er en STOR "dusk". Men denne har opphengstråd så nå henger den i stuevinduet. Flinke gutten har laget den helt alene, og med fine farger også.

Rund dag.

Jeg har visst blitt en "gammel" dame i dag... Vel, 50 er vel ikke så gammelt om en ikke føler seg gammel, og det gjør jeg faktisk ikke. Slik jeg stavrer meg bortover gulvet for tiden skulle en vel tro jeg var nærmere 100 enn 50 kanskje, men det endrer seg nok...
Disse nydelige røde rosene fikk jeg av min kjære i anledning dagen.

Og disse 50 nydelige tre-fargede rosene fikk jeg av gode venner i Oslo. Tusen millioner takk alle tre. Rosene ser gjerne orange ut på bildet, men de er altså gule, orange og røde.

Jeg ble vekket med sang og gaver av mann og barn klokken 6.45 i morges. Mange spennende og fine gaver, men den aller største overaskelsen tror jeg var disse 4 bøkene. Det er hobbyvenn-bloggen i innbundet utgave. Bøkene er kjempefine med et nydelig hjertemønster på for- og bakside og med bildet av det første innlegget i boken på forsiden.

Ønsker du å få bloggen din i bokform er det
her.

Sidene er ganske tykke og faste og bildene er i farger som på bloggen. Også alle kommentarer er med i boken. Hver bok er på litt under 500 sider.

Og mer blogging kan det tydeligvis bli, for denne HP-maskinen fikk jeg av min kjære i dag...

Og skulle jeg få tid til overs så kan jeg jo sette meg inn i bruken av denne... Har allerede testen den ut da, og den var overaskende grei å bruke. Fant til og med ut av det meste, men noe tilvenning vil det nok bli uansett.

Og enda flere gaver har jeg fått, men de har jeg ikke rukket å ta bilde av enda. Skal legge de inn senere. Nå må jeg nemlig igang med middagen i dag. Siden det er min dag, er det jeg som får lov å bestemme maten. Mitt valg falt på Risrand med reker og salat. Mmmm utrolig godt....

Nye bøker kan få følger....

Nye bøker er vel og bra, men det kan altså få følger... Siden jeg nå føler meg bedre merker jeg at kreativiteten har begynt å røre på seg. Jeg har bladd meg gjennom sokkebøkene i mange dager og fristelsen for å bestille nytt garn ble for stor...
Projo sitt herlige Merino Sock måtte bare testes i to nye farger. En sort og en plommerød. En hespe Malabrigo ble visst også med i bestillingen *kremt*



Kroppen er fremdeles så full av væske at det er vanskelig å strikke, men litt får jeg da til. Begge sokkene er ferdig på tåen, så er det bare resten igjen...







Og så langt kom jeg på mønsteret før jeg fant ut at jeg muligens skal finne på noe annet. Hullmønster og spraglete garn er ikke så smart. Det forsvinner i all fargen. I hodet mitt ligger det et flott mønster i to farger, men så var det å få det ned på papiret da. Skal se hva jeg klarer. Muligens blir det hullmønster uansett, tegning er ikke min sterke side...

Nye bøker og nytt strikketøy.

Det kan ikke stå så ille til med meg for tiden for interessen for strikketøyet er begynt så smått å vende tilbake... Hodet er mer interessert enn fingrene for øyeblikket, men det kommer seg nok etterhvert.
I påvente av bedre fingersamarbeid har jeg kjøpt meg 3 nye sokkebøker. Noe håndarbeidsrelatert må jeg jo kunne bedrive, hehe (og gode unnskyldninger er det godt å ha).
Min favoritt av disse tre bøkene er Sock club. Der fant jeg mange mønstre jeg vil strikke. Boken har også mange instruksjoner med bilder/tegninger av hvordan man skal løse diverse ting (div. måter å legge opp på, felle, tå-opp sokker...)
De andre bøkene er også veldig bra med mange fristende mønstre.



Disse sokkene likte jeg veldig godt. Synes mønsteret var så flott. De er fra boken Sock club.














Og disse sokkene er jeg begynt på. De er hentet fra samme bok som ovenfor, og er "tå-opp" sokker. Mønsteret ser enkelt og greit ut, og er godt forklart.















Se dette herlige garnet jeg fikk tilsendt fra Projo Produkter
Det er et helt nytt garn som bare er helt nydelig å strikke med. Garnet heter Merino Sock og finnes i utrolig mange flotte farger. Dette kan lett bli et favorittgarn merker jeg...












Garnet måtte jeg bare teste med en gang, så her er jeg igang med sokkene jeg viste bilde av lengre oppe.
Garnet er så mykt og godt å strikke med og fargene fordeler seg fint og gjevnt synes jeg.

Ny CT, og et lite hinder forsert...

Da er dagen kommet for ny Ct av lungene. Alltid spennende med disse bildene for å få vite hvor godt kurene virker. Denne omgangen med de 18 cellegiftkurene har gitt såpass mange bivirkninger at det er godt å vite at kurene virker om ikke annet... Jeg har nok ikke vært noe dårligere enn mange andre, men slitsom har det vært uansett.
Nå ser vi bare fremover mot sterkere tider og bedre form.

I går klarte jeg å gå inn inngangsdøren uten å holde meg i dørkarmen. Ikke noen stor oppgave å løfte føttene 10 cm for hverken meg eller andre til vanlig, men nå er det faktisk det. Jeg ble kjempestolt og måtte gå ut igjen for å teste det en gang til, og selvsagt vise det til min kjære.... Joda, en blir litt selvsentrert og rar over slike små steg, men morro er det virkelig. Nå satser jeg på hekkeløp neste.....

Vel, i første omgang er det gjerne greit å klare å forsere trapper og inn og ut av biler kanskje, så jeg trener på det nå.
Og utrolig nok klarte jeg å strikke noen omganger i går også, så bildebevis kommer i løpet av dagen vil jeg tro.