Kur 3 (10)

Da jeg endelig hadde fått mesteparten av væsken ut av kroppen (og lungene), var det klart for kur 3. Ct viste at det fremdeles var endel væske på lungene, men legene mente det var forsvarlig å sette igang ny kur likevel.

Kuren går inn på 24 timer, så det ble en natt på sykehuset som vanlig. Deilig å komme hjem til familien etterpå.

Desverre kom det også denne gang mye væske i kroppen og på lungene. Det er visst slik kroppen min reagerer på cellegift. Det ble tyngre og tyngre og puste, og søndag måtte jeg innlegges igjen ganske enkelt fordi det ble for utrygt å være hjemme.

Det ble diskutert om jeg trengte oksygen, men vi valgte å utsette det til det ble værre evt. Det er også snakk om å tappe lungene for væske, men det er visst en nokså ubehagelig opplevelse i følge legene, så også det står foreløpig på vent.

Men det ble tatt nye bilder av lungene, og det ble en morsom opplevelse. Jeg var så tungpustet at jeg hadde ikke kjangs på å gå ned til røntgenavdelingen. Dermed var det bestillt portør som kom og hentet meg og sengen min. Så der satt jeg da, oppreist i sengen, og suste gjennom diverse ganger og heiser. Dette var søndag ettermiddag og alt var lukket og låst og mørklagt på sykehuset. Men så snart vi kom inn i en gang ble lyset slått på automatisk. Jeg følte meg nesten litt kongelig der jeg satt, klar til å vinke til ventende folk langs veien. Men det stod ingen der, så vinkingen måtte jeg bare vente med. Men bildene ble tatt, og jeg ble ført tilbake til rommet av en ny portør (som forøvrig gikk en annen og mye kortere vei). Bildene viste mer væske på lungene, men ikke så ille at de måtte tappes. Dermed ble det økt dose med vanndrivende og hjemreise neste dag.

Det er ikke mye jeg kan bevege meg uten å miste pusten, men jeg fungerer ganske greit når jeg sitter i ro i stolen. Og om natten sitter jeg oppreist i sengen, og det fungerer helt fint. Legger jeg meg ned føles det som jeg blir kvalt, men så lenge jeg sitter så puster jeg lettere. Og nå ser det endelig ut som det begynner å bli lettere å puste. Frem mot helgen, eller muligens rett over helgen, så tenker jeg at det går enda lettere. Så da er det ikke så mye annet å gjøre enn å knaske vanndrivende, og drikke kjerringrokk-te og satse på at det gjør nytten så lenge...