Garnlykke! og en morsom opplevelse...

 I går fikk jeg en herlig sekk med garn! Du vet en slik sort bossekk. Den var stappfull med garn. Dette er diverse restegarn fra min mor. Hun har ryddet i noen skap og spurte om jeg ville ha noen garnrester. Selvsagt ville jeg det....

 Og hvilken mengde!! Her er det mye å kose seg med fremover. Et stort utvalg av farger og typer garn.

 Dette er bl.a Angorina Lyx og andre mohairvarianter.

 Det det er aller mest av er deilig ullgarn i et flott utvalg av farger. Dette blir nok omformet til luer, votter og sokker tenker jeg.

 Dette er tynnere garn. Smart, Sisu, babyull... Blir nok diverse sokker her også bl.a. Og bak dette ligger det diverse bomullsgarn. Bl.a endel garn fra Lidl. Disse er herlig til kjøkkenkluter. Klutene er utrolig slitesterkt og tåler vask etter vask uten å miste både farge og fasong.

 En del Funny er der også. Det hvite er jo greit å bruke til sjegg til nisser f.eks. De andre farger vet jeg ikke helt hva jeg skal bruke til enda, men muligens noe blir til kanter på sokker.

I tillegg var der tre søte små gensre. En helt ferdig, en nesten ferdig, bare å feste tråder og sy igjen under ermene. Og en som bare mangler å klippe opp og sy i ermene. Disse skal jeg vise når de er helt klar.

Etter de tre Dorthe-genserne har jeg nå byttet ut de tykke pinnene med noen tynne,. Overgangen var temmelig merkbar for å si det sånn. Nesten som å strikke med sytråd på synåler...
Dette skal bli sokker strikket med Opal, på pinne 2,5mm.

Og hvordan går det så ellers her da? Joda, egentlig bare bra.

På fredag var jeg på sykehuset og fikk operert inn ny veneport. En morsom opplevelse igrunnen. Jaja, selve operasjonen var jo slik det pleier å være når en blir operert med lokalbedøvelse. Litt vondt idèt lokalbedøvelsen blir satt og når det blir jobbet litt for langt utenfor området med bedøvelse, men ikke noe ille. Men over til det morsomme:

 Legen kommenterte at jeg virket så varm da han skulle hilse på meg da jeg lå på bordet.

"Du har vel ikke en infeksjon vel?" spør han.
 "Neida. Jeg var bare så ivrig med noe strikketøy som jeg ikke fikk helt til før jeg skulle ned hit, så da ble jeg litt varm og bekavet", svarte jeg. Og så var vi igang. Anestesisykepleier og operasjonssykepleier lurte på hva jeg strikket på, og om jeg strikket mye.

"Du skulle strikket Dorthe-genser du som strikker så mye" sa anestesisykepleieren.
Jeg fortalte at joda, jeg kjente til genseren, og at jeg hadde strikket tre stykker.
Da våknet operasjonssykepleieren, for hun holdt på med denne genseren også. "Hvilket garn har du strikket i?" spurte hun. Og jeg fortalte om mine varianter. Hun strikket i orginalgarnet, som så mange andre. Men vi snakket endel om eventuelle varianter som kunne brukes.

Så kom det fra legen: "Nå skjønner jeg virkelig hvordan det er å være pasient"!
"Hæ?" kom det fra oss andre.
"Jo, jeg hører dere snakker alle tre, men jeg forstår ikke et kvidder av hva dere snakker om"...

Hehe, kanskje like greit det da, så kunne han konsentrere seg om jobben. All strikkepraten foregikk nemlig mens jeg lå på operasjonsbordet og legen snittet, jobbet, lirket inn veneporten og sydde meg igjen. Og vips, så var jeg ferdig operert....
Etterpå måtte jeg vente i en seng i tre timer, men jeg hadde jo strikketøy....