Sykehus-dag 3.

Så er dag 3 på sykehuset ferdig. I dag var det noen nye blodprøver, samt en bitte liten operasjon for å legge inn en veneport.
Merkelig nok kvidde jeg meg ikke så mye til dette. Etter 2 operasjoner det siste året så var liksom ikke dette så mye. Bare snakk om noen få sting..
Og det hele var over på under en time inkludert røntgen for å sjekke at den lå der den skulle. Så var det bare å sitte pent i sengen og vente på at tiden skulle gå så jeg kunne reise hjem. Litt kjedelig det da, for jeg var i fin form, men jeg måtte pent sitte i ro i sengen å vente i 2 timer.
Nå er det snart 5 timer siden jeg var ferdig, og blir det ikke vondere enn dette så skal jeg jammen ikke klage. Merker lite til det hele, bare en liten ømhet i skulderen der de har "jobbet".

Ellers er det bestemt at jeg skal igang med cellegiften på mandag klokken 11. Det gleder jeg meg selvsagt ikke til, men det skal bli godt å komme igang uansett. Må man så må man. Alternativet er jo så mye verre, så da klarer man det utroligste.

Og min søte, snille, gode mann har kjøpt sysselsetting til meg.. Han kjenner meg jo godt etter alle disse årene vi har levd sammen, så han vet at å sitte rolig og vente ikke er min sterkeste side. Så han kom likegodt hjem med en mini-data til meg. Er han ikke søt kanskje? Så om jeg ikke blir helt elendig under cellegiften så er det nok store muligheter for oppdateringer av bloggen underveis...











Den lille dataen er ikke særlig stor som dere ser. Veldig mye lettere å stikke en slik liten sak i vesken eller noe slikt når den ikke er i bruk.
Og eldstejenta er i full gang med å overføre dvd-er inn på USB-minnepenn for å laste inn på dataen slik at jeg skal ha noe å se på underveis (helt eget påfunn og idè).
Her stiller både mann og barn opp for meg som dere skjønner...





Og noe sysselsetting til barna har vi også kjøpt. Greit for de å ha noe å avlede tankene på denne første omgangen... Det er såvisst ikke bare pasienten selv som rammes når noe slik som dette oppstår. Skulle så gjerne unngått å gi resten av familien og venner den bekymringen de går gjennom. Men det ser heldigvis ut som alle sammen har det bra foreløpig hvertfall.

I går hadde vi oss en skikkelig kose-ettermiddag med middag på Egon og påfølgende tur på kino for å se "Wildchild". En koselig ettermiddag/kveld, med en film som faktisk falt i smak hos alle sammen.