Endelig tilbake.

Huff denne gangen gikk det visst lang tid før det kom en oppdatering på bloggen. Beklager til alle dere som er innom og venter på nytt...

Grunnen er ganske enkelt at denne omgangen med cellegift ble noe vel tøff... Jaja ikke så dramatisk altså, kuren gikk igrunnen som den pleier den. Men jeg fikk mest sansynligvis i meg et magevirus i løpet av kuren, og det gjorde hva det kunne for å slå alle krefter som jeg eventuelt skulle ha, ut i det blå....

Det gikk forsåvidt greit så lenge jeg var på sykehuset, men den første helgen hjemme var ganske slitsom. Jeg stod opp hver dag, og tuslet til stuen og satte meg. Etter det var igrunnen kunsten bare å holde seg noenlunde oppreist. Har aldri i hele mitt liv vært så gjennomsliten av å gjøre ingenting.

Lørdagen forsvant uten at jeg kan huske at jeg gjorde noe som helt før om kvelden da jeg og min kjære i fellesskap laget hjemmelaget pizza. Men pizzaen ble god den, selv med ørten pauser på en kjøkkenstol, bare for å blande en deig eller steike litt kjøttsaus. Men hvem har sagt at en trenger være effektiv for at maten skal smake?? hehe.

Vel, dagene gikk, og jeg tror ikke noen kan være så ren innvendig som jeg nå må være etter denne totale gjennomskyllingen jeg har hatt, for å si det sånn.

Og nå er jeg på bedringens vei i følge min kjære, for jeg begynner visst å blande meg mer i hans nyervervede anliggende (les "mors vaner og plikter"..). Jaja, noe må jeg jo engasjere meg i så lenge jeg ikke har orket å strikke eller bruke dataen.

Men spøk til side, så begynner det å stå til liv igjen her. Merker jeg er begynt å bli litt rastløs, orker å gjøre noe en liten stund, har laget middag til familien denne uken (litt mindre utmattet for hver dag), og har planer om nytt strikketøy i dag. Spesielt dette med at jeg ikke strikker er visst et tydelig tegn på min manglende form i følge min kjære. Så for de som fremdeles kikker innom her, så kommer det nok mer nytt ganske raskt.