Vel, det ble faktisk 2 dager i sengen i helgen, og det er ikke vanlig for meg. Jeg har vanligvis ikke behov for å holde sengen når jeg er syk, men denne gangen var det rett og slett ikke noen som helst energi å hente. Litt rart i grunnen. Så lenge jeg satt i ro i sengen følt jeg meg ganske ok, men en liten bevegelse utenfor sengen krevde enormt. Heldigvis går det sakte, men sikkert fremover nå. Kom meg opp av sengen igjen og er oppe som vanlig nå.
Da jeg ble syk hadde jeg noen mål som jeg bestemte meg for å klare uansett form.
- Det første var å smøre matpakkene til mann og barn. Det har jeg alltid gjort og synes er så koselig. Og det har jeg klart frem til nå med noen få unntak, og har ikke tenkt å gi meg heller.
- Det andre var å lage middag hver dag til familien. Det har jeg også klart de aller fleste dagene. Tror jeg har måttet be om hjelp 4 - 5 ganger. Ikke det at de andre ikke kan slippe til, men det er godt å føle at en kan bidra med noe for familien likevel.
- Det tredje var at kreften var min jobb fremover og at jeg skulle jobbe for at den ikke skulle styre meg, men jeg skulle styre den. Hvem som styrer hvem er vel ikke så godt å si. Alle dagene jeg ikke orker å gjøre noe annet enn å sitte i en stol og se på tv eller lese blir jeg nok styrt av kreft og bivirkninger, men det er likevel jeg som velger om dagen blir god eller dårlig. Og god blir faktisk dagene. Jeg har ikke hatt en eneste dag med gråtoner og depp. Jeg er utstyrt med godt humør og ser lyst på livet slik jeg alltid har gjort.
Så da er det bare å vente på de siste omgangene med kur 9 og så er det sommerferie!
Og hva har så dette med Rødt, hvitt og blått å gjøre? Vel, det er jo snart 17.mai og da passer fargene godt. Og hva har så det med meg å gjøre? Jo, jeg kom til å se meg i speilet i morges. Og da kom jeg på at nå var jeg igrunnen helt klar for 17.mai-feiring, og det helt uten å trenge bunad eller flagg:
- Knallrød på hviten på øynene. Festlig, men lite vakkert. Øyebetennelse får ta skylden..
- Vinterhvit hud i ansiktet. Ja de delene av ansiktet som ikke har røde flekker da...
- Blå øyne. Den fargen er hvertfall helt som vanlig. Blå under øynene er jeg også innimellom, så her er det snakk om helgardering...
Vel, da er visst jeg klar for den store dagen på mandag. Hadde tenkt å stille i familiedrakten vår egentlig, men nå vet jeg ikke om det er nødvendig. Har jo alle fargene representert bare i ansiktet...
6 kommentarer:
Kjære deg hobbyvenn, dette er hard kost å lese. Jeg fatter ikke hvor du tar styrken din i fra. Jeg beundrer deg mer og mer. Ønsker deg og dine kjære en riktig god dag og ikke minst noen deilige høytidsdager. Masse klemmer fra meg.
Humor og humør har du visst i massevis. Håper du får noen gode maidager til tross for kurer og bivirkninger.
Synes du er flink til å se de små tingene som gjør at livet er godt tross alt. Og så håper jeg at du snart blir helt frisk igjen!
Det er imponerende hvor positiv du er midt oppi alt! Det må være godt å tenke på at siste kuren før ferien nærmer seg. Forhåpentligvis blir det en god og avslappende sommer med masse fint vær og sommerkos! :)
Igjen imponert hvordan du tar de "dårlige" dagene dine. Håper du kommer deg fort igjen, at forkjølelse og bivirkninger slipper taket. Ønsker deg noen fine maidager ;o)
Imponerende å lese hvor offensiv du er. Klart at du skal styre dette!!! Med ønske om aller flest gode dager sammen med familien din. (Jeg skjønner også at det er tøft innimellom.)Kikker innom att jeg. Klem fra meg.
Tro du må være et veldig viljesterkt menneske, og det er bra at du har den ståpåviljen nå når du trenger det. Ønsker deg god bedring, Hobbyvenn. Ha en så fin 17. mai som du kan, Klem fra meg.
Legg inn en kommentar