Kur 8, dag 8.

Da er jeg igang med dobbelkuren av kur 8. Jammen ikke mange ukene igjen nå... Herlig.

I går var jeg heldig og fikk den utrolig hyggelige assistentlegen igjen. Hun som byttet ut så mange medisiner for noen kurer siden. Hun var veldig fornøyd med blodprøvene nå og også med virkningen av medisinene. Bortsettfra de vanndrivende som ikke virker før kurene er ute av kroppen. Jeg er derfor veldig hoven i bena for tiden. Nå skal vi prøve med dobbel dose vanndrivende og se om det kan ha en virkning. I tillegg fikk jeg beskjed om å sitte mest mulig i ro med bena høyt...
Som den pliktoppfyllene pasient jeg er så fant jeg ut at jeg virkleig skulle legge bena høyt en periode i går. Da mannen skulle ha seg en strekk på sofanen etter middag fant jeg frem en lenestol som jeg satte helt inn til toseteren, Så var det bare å komme seg på plass. Jeg la meg med stumpen i toseteren, bena oppetter veggen (som toseteren står inntil) og overkropp og hode i stolen... Du kan tro det var et morsomt syn.... Mannen var litt bekymret over hvordan jeg i all verden skulle komme meg opp igjen etterpå, men det gikk selvsagt greit, hehe.

Vel slik lå jeg og leste til mannen hadde sovet sin skjønnhetssøvn, men om det var veldig hjelp i vet jeg ikke. Bena er uansett litt mindre væskefyllt i dag, men det kan selvsagt ha med den dobble dosen vanndrivende.

Når kuren skulle settes i går ble det mye tull forresten. Nålen ble satt i veneporten som vanlig, men sykepleieren fikk ikke blodsvar. Det er ikke noe uvanlig sa jeg, men det våget hun ikke stole på. Så kom neste sykepleier, og anbefalte å prøve å sette ny nål i neste hull (dobbel veneport)(og da forsvant mannen på gangen...), men heller ikke her kom det blodsvar og i tillegg gikk saltvannet tregere inn. Neste forslag var å sette nålen inn igjen i første hull, men helt ute med kanten... Jeg ble lagt enda lengre lavere i stolen, fikk beskjed om å ha armen i en viss vinkel og hodet i en annen, og så ble nålen stukket inn igjen. Denne gang lurte sykepleieren på om hun hadde bommet på hullet, hun syntes nålen sklei da hun satte den i kanten av veneporten.... Nå våget hun ikke sette den inn flere ganger, takk ut nålen etter flere sprøyter med saltvann som jeg ikke kjennte noe til (noe som tilsier at nålen lå rett), og fikk en annen sykepleier til å overta.

Denne sykepleieren ville ha meg liggende helt flatt da nålen skulle settes inn, så vi måtte bytte rom. Jeg lå med nesen i været og ventet i spenning. Nålen ble lagt inn og vi vandret tilbake til det opprinnelige rommet, og hanket mannen med oss på tilbakeveien. Nå kom det heller ikke blodsvar, men de valgte omsider å stole på det jeg hadde sagt om at lege og anestesi hadde godkjent kurer selv uten blodsvar.... Nå skulle det skrives tydelig i journalen slik at det ikke ble slikt tull flere ganger. De mente de nå hadde dokumentert problemet.... Vel, da var det atter en gang "aldri så galt at det ikke er godt for noe"... Det hele tok 1 time, og kunne vært over på 5 minutter.... Resten av kurene gikk helt greit, og jeg er igang med alle mine piller for å unngår de værste bivirkningene, og piller mot pillene for bivirkningene. Helt som normalt altså....