Tusen takk for alle kommentarer og meldinger jeg har fått. Dere vet det gjerne ikke selv, men en kommentar i en slik tid som jeg har vært gjennom disse siste månedene betyr faktisk veldig mye.Jeg valgte å skrive om kreften på bloggen etter nøye ettertanke, og det har jeg aldri angret på. Selv om jeg ikke har problemer med tungsinn og våkennetter, er stadig optimist, så er det greit å ha et "klagested" når bivirkningene herjer i kroppen.
Det mest overaskende har nok vært hvor ille det har gått med musklene i kroppen. Jeg er så slapp nå at jeg har store problemer med å komme meg opp trapper. Bare det å komme seg oppi og utav sengen er vanskelig. Men en finner jo nye måter å entre en seng på, så det går greit altså. For øyeblikket er det snakk om å lande på magen og så begynne jobben med å snu seg rundt etterpå. Da slipper en hvertfall den tunge jobben med å løfte bena oppi sengen etter en har satt seg på sengekanten, for det klarer jeg ikke lengre.
Men når bivirkningene etter denne siste kuren er ute i løpet av noen uker så skal jeg nok ta fatt på dette prosjektet med opptrening. Er helt klar for jobben kjenner jeg..
Neglene er også blitt bedre ser dere kanskje. Det skyldes nok kjølehanskene. De 3 siste kurene av dobbelkurene har jeg brukt dette, og det kan jeg merke veldig godt for den innerste dele av neglene er fine. Nå er det bare å vente på at den stygge dele skal vokse ut og forsvinne.
Ser du godt etter på bildet så kan du se striper på neglene også. Det er faktisk en stripe for hver kuromgang.... Merkelig.
4 kommentarer:
Kjære deg. Du er det mest optimistiske og fantastiske menneske jeg har "møtt". Det er ikke mange som klarer å være så positiv, midt oppi den verste tiden i livet sitt. Tror du vinner utrolig helsegevinst på det, selv om det er lov å være møkk lei, og frustrert og. Jeg babler nå, men måtte bare få uttrykt min beundring til deg, det er ikke mange som hadde tatt dette på samme måten.
Følte bare for å sende deg "ei bøtte med klemmer"! Stå på videre! Og visst pokker er det lov å få ut litt syt i blant, også - man kan ikke være like tapper hele tida midt oppi det dere står i... >>>>kjempeklemmmmmmmm<<<<
Tusen takk begge to. Det er ikke så vanskelig å være positiv når en har så god støtte i hverdagen vet dere. Og dessuten er jeg nok ikke utstyrt med "deppe-gen" heldigvis. Alt hadde nok vært verre da vil jeg tro...
Må bare si at maken til deg må være vanskelig å finne! Selvsagt helt umulig men du forstår hva jeg mener ;o)
Å leve med sykdom, enten forbigående el kronisk kan tære på hvem som helst men du virker så utrolig sterk, positiv og er humørspreder til tusen!
Tusen takk, du hjelper meg å finne lyspunkt hver dag! Klem
Legg inn en kommentar