Kur 7, dag 8.

En lang sykehusdag i går. Det er alltid slik når en har dobbelkur.
Mange av de andre som tar kurer der nede deler opp dagene med en dag for blodprøver og legebesøk og så kur neste dag. MEn jeg synes det er greiere å ta alt på en dag så er jeg ferdig med det. Og om det tar lang tid så betyr jo det bare masse strikketid, og det er jo slett ikke negativt...
Dvs når jeg har dobbelkur så kan jeg ikke stikke de to timene med frysevotter og -sokker på, men da hører jeg radio eller musikk. Egentlig er en skikkelig handikappet akkurat de timene. Fastlåst til stativet som drypper medisin inn i kroppen, og digre, stive votter med en uformelig tommel. Siden jeg har øreklokker på meg hører jeg dårlig om noen sier noe, og da er det å fomle av øreklokkene. Litt av en Vm-gren det der altså. Tommelen inni hodebøylen, vippe den bakover og så er det om å gjøre at den går noenlunde rett bakover ellers får en seg et smell i ansiktet av en øreklokke...
Siden jeg har parykk og dermed ikke kjenner hvordan håret ligger på toppen er der nok en og annen merkelig frisyre å oppleve også ja. Spesielt når den som bare skulle si et ord eller to og så forsvinner igjen. Da er det omvendt prosess for å få øreklokkene igjen. Det er en enda vanskeligere prosess, men tid har jeg jo nok av der nede...

Nå er det "hyperpille-tid" med noe nattevåk grunnet dette, men det går greit. Blir det for ille har jeg jo den koselige strikkekroken min, men denne vinteren ser det ut som det er litt mindre effekt av pillene. Det blir som oftest ca 2 timer våken, og det er ikke ille. Koser meg under varm og god dyne og bare slapper av.

Ellers gikk alt greit i går, og formen er fremdeles forbausene bra. Litt stiv og noe svakere i ben og armer, men ikke noe som kan sammenlignes med i fjor vinter. '

Neste uke er det nye bilder på mandag, og så evaluering fredagene etter. Alltid like spennene.