Fremgang.

Bolen på Mariusgenseren vokser sakte, men sikkert. Synes ikke jeg ser froskjell når jeg strikker, så derfor har jeg lagt inn en hvit tråd. Den legger jeg mellom maskene når jeg begynner å strikke hver dag, og så følger den med oppover for hver omgang. Når så kvelden kommer kan jeg se hvor langt jeg har strikket den dagen. Neste dag begynner jeg på nytt.
På den måten blir det litt inspirerende selv om det er ensfarget rettstrikk.

Ellers så tok jeg meg en titt i et kjøkkenskap i dag. Skapet inneholder tørrvarer som diverse melsorter, gryn, korn, knekkebrød, kjeks... Et slikt skap som alltid er fullt, og skjelden blir ryddet så grundig.

Jeg hadde nemlig en mistanke om at jeg hadde en pakke med korn som begynte å bli gammel. Og det stemte, nesten utgått på dato, så da var det bare å sette en stor brøddeig.

Som tenkt så gjort. Kornene (500g) ble kokt opp med en liter vann og satt til avkjøling mens jeg fant frem alle melrester i diverse småposer.

Etter avkjøling ble kornene blandet med en liter passe varmt vann, 50g gjær, 2 ss mørk sirup, 1 ts salt og diverse melrester til passe deig.

Etter heving ble deigen formet til 4 store brød som etter en ny omgang heving ble satt i ovnen på 200 grader.

Nå lukter det herlig nybakt her og vi gleder oss til nybakt supergrovt brød med brunost eller rørte bringebær....... Bilde kommer i morgen.

I kveld skal jeg ta ny Ct av lungene. Alltid litt spennende å høre om kurene virker som de skal, men det vet vi ikke før fredag da. Heldigvis er jeg ikke engstelig eller redd for hverken ct-scanningen eller resultatet. Alle gjør hva de kan for at kurene skal virke, så uansett er ikke dette min kamp alene. Helsevesenet i Norge kan en si mye om, men kreftkampen min er det mange som jobber med. Og glad er jeg for det.