Pust eller pes...

Har du kjent hvor godt det er å puste? Riktig trekke luften godt ned i lungene? Ikke det? Pusten lever liksom sitt eget liv. Det er ikke noe en tenker over slik til vanlig. Det er rett og slett en av alle de tingene vi gjør hver dag uten å tenke over det, eller planlegge det. Men når noe av alt dette automatiske ikke fungerer, da tenker en mer over slikt... Og slik er det her nå. Jeg er i fin form, og blodprøvene er faktisk fine, men likevel er jeg nokså lenket til en stol i stuen. Og det er pusten som er problemet. Svelg og lunger er full i seigt, tykt slim som tetter nokså mye igjen. Dermed blir det problemer med å puste. Jeg fungerer fint her jeg sitter, men så snart jeg skal bevege meg litt så er det stopp. Jeg puster og peser og må stoppe og hvile for hver meter omtrent. Og slike ganger kommer nettopp disse tankene om hvor deilig det hadde vært om jeg kunne fyllt lungene med luft. Og da går tankene automatisk videre til alle de som sliter med slike plager konstant. Jeg har nå fått medisin som brukes mot cystisk fibrose, og da forstår jeg plutselig hvor heldig vi er som kan puste fritt til vanlig. Eller hva med alle som har kols? De strever også med pusten. Og lett er det hvertfall ikke. Så dagens oppfordring til dere som er innom bloggen er: Trekk pusten godt ned i lungene og kjenn hvor godt det faktisk er! Og om en stund skal nok jeg også gjøre det samme, medisinen må bare få virke noen dager først.... Men ellers har både jeg og pølsefingrene mine det helt fint.