Tusen takk!

Først om fremst må jeg takke for alle de koselige kommentarene jeg fikk på forrige innlegg her på bloggen. Jeg leser og setter pris på hver eneste kommentar! Og det rører meg å lese om all omtanken dere legger igjen her.
Jeg har det veldig bra. Jaja, alt er relativt. Jeg har igrunnen ganske vondt for øyeblikket, men det er totalt selvforskyldt og igrunnen ganske morsomt.

Ivrig etter å sette igang med alt mulig på disse ekstra friukene mine, så har jeg kastet meg over flere prosjekter på en gang. Egentlig ganske typisk meg det da, men det er lenge siden sist. Og en annen ting er at da var jeg i en helt annen form enn jeg er nå. For tiden så er muskler og kropp nokså stiv etter et år med tøff behandling. Det setter spor i kroppen som det tar tid å jobbe seg ut av. Men det er den jobben jeg startet på hver gang jeg får en pause. Til å begynne med er det nok bare det å prøve å gå opp en trapp uten å holde i gelenderet. Eller det å gjøre en liten jobb på kjøkkenet uten å måtte sette meg ned for en hvil innimellom.

Nå er jeg kommet litt videre, så nå lager jeg middag uten hvilepause, og går trapper uten å holde meg (ikke på kvelden for da er bena så full i væske).
Men nå føler jeg meg i såpass god form at jeg er begynt å finne på diverse andre ting jeg kan ri meg ut på. Forrige dagen kastet jeg meg over et stort tredørs-skap i gangen som burde vært ryddet. Jeg gikk gjennom alle ytterklær og sko og fikk sortert ting til Fretex, ting som skal brukes og ting som kunne kastes. Herlig.
Etterpå gikk jeg ut og vasket ytterdøren, veggene rundt døren og den lille gangen innenfor. Deretter stellte jeg plantene og fikk byttet litt om på diverse krukker og planter.
Dagen etter (i går) hadde jeg skikkelig gangsperr både her og der! Og gangsperr kan jammen være vondt. Men jeg må innrømme at jeg synes det er stas også da. Så da jeg strevde med å sette meg ned i går, så måtte jeg le også, for det er jammen lenge siden jeg har hatt gangsperr. I dag har jeg flere prosjekter på gang igjen, så får vi se hvordan dagen i morgen blir. Men så lenge gangsperr bare gjør meg stolt, så er det jo slett ikke noe problem.


Disse to Arne og Carlos-dukkene er forøvrig endelig ferdig. Koselig arbeid og søte blir de jo.

Begge skulle fått klærne dampet, men det rakk jeg ikke før bildene ble tatt.

















Gutten har fått hår strikket inn samtidig som hodet strikkes. Veldig greit å gjøre det slik for da slipper en den tidkrevende jobben med å feste hår etterpå.
Jeg har brukt Funny, og hadde bare hvitt da jeg kom på idèen. Skal jeg strikke flere dukker siden, så blir det nok med Beo eller Funny i en annen farge vil jeg tro.













Jenten fikk hår som ble knyttet på som før, men jeg knyttet det på mens jeg strikket.
Det ga en ganske kraftig "hårvekst".
Begge dukkene er strikket av restegarn på pinne 2,5 og 3mm.

Nå kaster jeg meg over genserstrikken igjen, før jeg går helt over på julegavestrikking. Her er hodet fullt av idèer til både strikk og søm.