"Ble dere ikke glad?"

For en stund siden tok jeg nye bilder av mage/lunge-regionen med tanke på kreften.

Det har vært herlig med nesten to mnd fri uten cellegiften i kroppen. Da jeg fikk pause var det nettopp det det var, en pause. Både legene og jeg var klar over at jeg skulle igang med nye kurer når disse ukene var over.

Derfor hadde jeg time hos overlegen i går for å få svar på bildene og klargjøres for nye kurer.

Vi (mannen min og jeg) satt på venteværelset og ventet og ventet. Ikke uvanlig det da, og ikke var vi spesielt engstelig heller, for vi visste at jeg skulle igang med nye kurer. Men ventetiden ble nokså lang da den første halvtimen var gått etter at jeg skulle vært inne hos legen, og ingenting skjedde. Enda en halvtime gikk, og fremdeles satt vi på venterommet... Folk kom og gikk (til andre leger), men vi satt. Endelig ble det vår tur, etter 1t15min etter oppsatt time. Hm ikke verdens beste start, men overlegen var i godt humør og beklaget at hun var så forsinket.

Så kom hun frem til saken: Hun startet med at hun hadde blitt svært frustrert over radiologens brev om vurderingen av bildene. Han kunne fortelle at det var ikke bra. Stor forandring på lungene fra forrige gang. Huff hadde overlegen tenkt, dette kan da ikke stemme? Hun hadde søkt råd hos sin overordnede for å få råd om hva som kunne gjøres for meg. De hadde syntes det var merkelig at det kunne bli en så stor forandring på så få uker. Og heldigvis hadde de begynt å studere bildene selv, og da oppdaget de at radiologen hadde sett på feile bilder!!

Så når de fikk opp de rette bildene så de at det ikke var dukket opp nye flekker, og ingen hadde vokst av de som var der, og noen hadde endatil gått tilbake i størrelse!

Både mannen min og jeg var så innstillt på nye kurer nå at da hun fortalte det så klarte vi ikke å oppfatte det helt. Vi bare satt som to store spørsmålstegn. "Ble dere ikke glad?" spurte overlegen litt betuttet, og selvsagt ble vi det. Veldig glad til og med, men det tok en stund å oppfatte det hele.

Alle blodprøvesvarene var helt tilbake til det normale også. Benmargen og leverprøver er helt fine og det var endatil praktisk talt ikke mer væske i lungene.

Væsken i kroppen er standhaftig og ser ut til å være fastlåst, men den forsvinner nok gradvis den også.

Så nå har jeg nye 6 uker pause. Og gjett om jeg skal nyte de. Jeg har allerede nok planer for mange uker, så det blir ikke noe problem å fylle ukene med arbeid.

Overlegen regner med at jeg måtte igang med nye kurer i begynnelsen av desember, men det er helt ok, for nå vet vi at kuren virker og at jeg kan forberede julen i god tid. Julegaver er jeg igang med, og bakst og pynting klarer jeg fint når alt kan forberedes og klargjøres mens jeg er kurfri. Så her er det travle, aktive dager i vente, men gjett om det gleder meg! Formen blir stadig bedre og jeg kjenner meg klar for det meste.