De første gangene jeg gikk tur så hadde jeg mer enn nok med å henge etter de store bena som trakker rundt meg. Det virker som om jeg klarer å komme meg mellom bena deres så går de på en litt rar måte. Hopper liksom fremover... Og noen ganger holder de faktisk på å stumpe i lille meg, men det har heldigvis gått bra så langt.
Og for at det ikke skal bli for kaldt så har de jammen kledd på meg frakk også! Den er forsåvidt varm og god, og ikke blir jeg våt i den heller, men HALLO, jeg er hund. Liker ikke klær jeg da. Da setter jeg meg rett ned i protest og blir sittende til noen har dyttet meg igang. Foreløpig har de ikke tenkt å høre på meg, men jeg satser på at en vakker dag får jeg slippe den der frakken. Disse bildene ble tatt da jeg var 8,5 uker. I dag er jeg faktisk 10 uker. Du verden så mye jeg har lært på disse ukene. Og frakken min er slett ikke så stor lengre heller...
5 kommentarer:
hehe..så yndig hun er. Ikke greit med denne store nye verdenen for en så liten skapning.
For et vakkert lite nøste. Herlig! Godt nyttår til deg
så vakker valp. Så koselig å lese om Zita som passer og hjelper til.
ha en flott uke
Sa nydelig hun er! Selv med frakk :) Kos deg med valpen.
Herlige Millie!!! :-)
Er enig med deg i dine betraktninger om frakken Millie, du er jo hund og har flott pelssom holder deg varm. Min hun hadde garantert spyttet på meg hvis jeg tok på han frakk. Du kan jo prøve å spytte på menneskene dine, og se om det hjelper. ;-)
Legg inn en kommentar