Nydelig helg, og en smertelig erfaring..

I helgen var vestlandet velsignet med et fantastisk vær. Vi tilbragte dagene på hytten og nøt hvert minutt. Lørdag kjørte vi til et sted vi hadde hørt det skulle være så fint å gå tur. Først var det en kjøretur på ca 25 minutter der deler av veien var mildt sagt tett på naturen. Smale, svingete veier gjennom skog og små gårdsbruk. Så kom vi til en parkeringsplass der resten av veien gikk til fots.
Det var en fin skogsvei som stort sett var tørr og fin. Alt var tilrettelagt for turgåing. Bl.a en fin bro over elven.

Selvsagt var hundene med oss, og her er det Millie som slukker tørsten.

Er det ikke flott? Siden dette er veien til øyens høyeste fjelltopp så sier det seg selv at det ble mange motebakker, der dette var en av de slakeste. Men er det oppover ene veien så er det jo tilsvarende unnabakker den andre veien.

Vi hadde ikke planer om å gå helt til topps i går, så etter ca 40 minutter snudde vi nesen mot bilen igjen. Neste gang tar vi med oss niste og går til topps. Virkelig en flott tur.

Senere på dagen gikk vi en tur vi ofte går, den går på asfalt og er også en fin tur, men den kan jeg skrive om en annen gang.

Så over til den smertelige erfaringen: På fredag var strikkeabstinensen virkelig plagsom. Jeg satt og bladde i strikkeblader, og det pleier å roe abstinensene noe. Men på fredag ble fristelsen for stor. Jeg kom over et mønster på en liten kylling som en kan gjemme egg inni. Jeg tenkte at det så ut til å være et så lite arbeid at jeg tenkte det ikke ville gjøre noe om jeg strikket den. Så jeg fant frem noe uvenngarn og satte igang. Jeg kjente at det var litt vondt, men ikke så ille. Den lille kyllingen ble ferdig på en liten time og jeg var svært fornøyd. Planen var selvsagt å strikke flere i løpet av helgen...

Mønsteret fant jeg i dette bladet. Det fikk jeg et abonnement på av min kjære til jul.

Men tilbake til strikkingen... Dagen gikk ganske greit, litt mer verk enn vanlig, men helt til å leve med. Men så kom natten.... det er vondere i armen om natten enn om dagen til vanlig, men denne natten... Himmel og hav så vondt det var. Det kjentes ut som om hele overarmen stod i brann! Det ble en tidlig morgen for å si det sånn. Og strikkeabstinensene? Vel, de kommer nok tilbake, men for øyeblikket trenger jeg bare tenke på den natten så forsvinner de. Altså: aldri så galt at det ikke er godt for noe, hehe. Får nok bare vente til behandlinger har hjulpet litt på det som er vondt.