Strålende tider...

Da er jeg igang med stråling av skulder/arm. På mandag var første time. Jeg ble lagt på en benk og ble både røntget og fotografert før de gikk over til å tegne streker både her og der på arm og skulder. Dette er streker de skal bruke for å kunne stille inn stråleaperatet etter slik at jeg ligger helt likt hver gang. Strekene de har tegnet opp vil forsvinne etterhvert, så for å være sikker på at de er på rett sted ble det tatovert en prikk i hvert hjørne av strålefeltet. Må si jeg ble litt bekymret når de sa "...så bare tatoverer vi i grensesnittene sånn at vi har noe å måle etter". Tatoveres? Jeg? Har da aldri hatt noe behov for det jeg da... Men det hele var noe helt annet enn jeg trodde. Ganske enkelt noen bittesmå prikker i huden som hverken gjorde vondt eller er videre synlig. Eldstejentas kommentar var "høh, kunne de ikke tatovert noe fint når de først skulle gjøre det da. Blomster eller sommerfugler f.eks?"

Skulderen Og armen er fremdeles ganske vond. Men på mandag fikk jeg vite at jeg går med brudd i overarmen. Og når det ikke kan gipses så kommer jeg stadig borti det med bevegelser. Spesielt etter stråling er det ille. Det er fordi jeg da ligger flatt og skulder og arm kommer litt ut av vanlig stilling. P.g.a cellegiften jeg skal ha senere kan jeg ikke bruke noe videre med smertestillende heller, men jeg overlever helt fint. Når jeg sitter i ro går det helt fint for da finner jeg en stilling å hvile armen i som ikke gjør vondt. Om natten er det noe verre, men da tar jeg en Ibux så da sover jeg noen timer med den. Om 14 dager skal visst det hele være betraktelig bedre, og om 4 - 5 uker er armen restituert sier overlegen. Gleder meg til det!

Så dagene blir ikke så effektive kan en si, men de går temmelig raskt likevel. Husarbeid er vanskelig, men noe klarer jeg. Matlagingen tar bare lengre tid, men går igrunnen greit. Heldigvis har jeg flinke barn som hjelper når det trengs.

Strikketøyet savner jeg veldig, men bokstabelen her ved siden av stolen min er både høy og spennende. Både bøker til å lese samt noen hobbybøker. Strikkeboken er en grei grunnbok og egentlig ikke så mye nytt å finne, men strikkeabstinensene førte til at den ble med på lasset.


Arne og Carlos sin påskebok likte jeg godt.

Mye greit å finne i den, og spesielt harene kan jeg tenke meg å strikke, men det får bli til en annen påske...

Drømmehjerte av Cecilia Samartin har jeg såvidt begynt på, og den lover bra.

Anne Frank tenkte jeg vi kunne lese høyt i påsken muligens.

Alt i alt så er det slett ikke vanskelig å få tiden til å gå faktisk. Og siden jeg skal stråles hver dag utenom helger og helligdager så er det til tider faktisk travelt. Strålingen tar ca 15 min totalt, kun 2 minutter med stråling og resten er tilpassing på benken og av- og påkledning.

Se denne flotte pakken jeg har fått av hemmelig venn på Projo. Herlig garn, flotte stempler og stempelputer, samt deilige drops. Garnet skal bli sokker, og mønsteret tror jeg at jeg har klart. Det blir nok en god stund før jeg kan strikke enda, men desto mer gledelig når det skjer!