Utfordringer er ikke et hinder...

 Jeg har nok litt for lavt magnesiumnivå i kroppen for tiden. Det er cellegiften som tapper kroppen for bl.a kalium og magnesium, så derfor fyller jeg på med dette i tabelettform.
Men noen ganger går det i glemmeboken og da får jeg kramper på de rareste steder. Har du prøvd krampe i nakken, eller under haken f.eks? Ingenting å anbefale, det er faktisk skikkelig vondt. Men det er ikke så ofte jeg er plaget med det altså, så det går helt greit.

Men krampe i fingrene har jeg ganske ofte, og spesielt når jeg strikker med tynne pinner har jeg oppdaget nå.
 Stadig vekk så står en finger rett ut og er pinnestiv, eller krøker seg sammen i en merkelig vinkel. Uansett så går det over etter en stund.
 Det er selvsagt ikke noe tema å legge bort strikketøyet. Jeg bare prøver å holde pinnene på en litt annen måte en stund, og vips, så er krampen borte. Og når den kommer igjen er det som oftest i en annen finger, og det er jo fint. Variasjon over et tema skal være positivt har jeg hørt...

Clue 1 av Styrbord Barbord-sokkene til Bitta er ferdig. Morsomt strikketøy som jeg gleder meg til å fortsette på. Må bare vente til fredag, og det er jo lenge til...
Jeg kan jo bruke ventetiden på å gjøre ferdig genseren til minstemann, men jeg lurer på om jeg skal sette i gang med enda et par Styrbord Barbord sokker. Disse jeg har strikket er herrestørrelse, kunne jo strikket damestørrelse også...

Nydelig sjal, og mysteriealong.

 Se hva jeg har fått av Mimouna!! Et aldeles nydelig sjal som hun har strikket. Det er så tynt og lekkert, men varmer herlig rundt halsen.

 Da jeg var på loftet og ryddet i garnlageret sorterte jeg garnet etter hvilken type garn det var. I tillegg hadde jeg to sekker ved iden av meg. En til Mimouna, og en til Fretex.
For en stund siden var minstemann oppom til Mimouna med sekken, og samme dag kom hun med to pakker til oss.
En til minstemann som inneholdt et Smiley pannebånd og en legofigur (pannebåndet er ute på tur for øyeblikket), og en til meg som inneholdt dette nydelige sjalet.
Tusen takk enda en gang Mimouna, dette ble jeg virkelig glad for!

I dag var jeg på loftet igjen for å hente noe garn. Du verden så lett det var å finne de rette kassene med garn! Smart med en ryddeøkt...
I sokkegarnkassen fant jeg et nøste med rød Opal, og i Sisukassen fant jeg gressgrønn (ser ikke slik ut på bildet), hvit og blå Sisu.

Dermed er jeg klar til å sette i gang med mysterie-sokkealongen til Bitta, Styrbord og Barbord. Det kommer en del av mønsteret hver fredag fremover. Første del kom i går.

Mysteriesokker.

 Da er Mysteriesokkene til Bittami ferdig. Enkelt og greit mønster. Siden disse er strikket i restegarn så ble de litt fargerike kanskje, men gode og varme er de uansett.

 Jeg likte mønsteret veldig godt. Sokkene ble litt vide og lange til meg, men de passer nok en annen fot.

Det nydelige hullmønsteret kommer ikke så godt frem her, men det er virkelig flott!

Garn : Div. tynt sokke-restegarn.
Pinner: 2,5mm
Vekt : 87g
Mønster: Bittami

Tusen takk for alle kommentarene på forrige innlegg. Formen er bedre nå, men det tar nok en stund fremdeles før jeg er helt i form. Det går greit når jeg går, men trapper og tøy og bøy betyr fremdeles hoste og pust og pes... Det er som om det ligger en million små hår og kitler i halsen når jeg puster litt mer enn vanlig.
Men jeg har tatt det ganske rolig frem til i dag. Nå begynner det å bli noen dager siden de var ferdig å tappe lungen så i dag har jeg vært litt rundt omkring i huset og jobbet litt. Deilig å kunne gjøre litt igjen.

Så vil jeg ønske alle en riktig fin 17.mai og pinse. Håper alle får godt vær enten dere skal være ute eller hjemme.

Nærkontakt med to gamle kjenninger, den ene morsom, den andre slitsom...

"Gammel kjenning" nr 1 er Mysteriesokkene til Bittami. Disse ble påbegynt i september i fjor, så det er vel på høy tid å få de ferdig.
Sokkene strikkes med diverse rester av sokkegarn, men jeg er ikke overbevist om at jeg har nok garn til begge sokkene her. Det er mulig jeg må blande inn enda en farge.
 Disse var med meg da jeg var i nærkontakt med "gammel kjenning" nr 2....

Den andre gamle kjenningen jeg har vært i kontakt med i det siste, er av en helt annen art. Jeg har nemlig hatt mye væske på lungene. Det hadde jeg også for to år siden.

Denne gangen var det ekstra ille, men jeg trodde det hadde med forkjølelsen/influensaen vi har vært plaget med de siste ukene. Men på fredag var det så ille at jeg bare så vidt hadde luft nok til å bevege meg i sakte fart over flate gulvet. Dermed måtte jeg ta en tur innom sykehuset for å få det sjekket.
Der ble det raskt konstatert mistanke om væske på høyre lunge.

Etter endel venting ble det tatt røntgen av lungene og jeg fikk beskjed om å vente på avdelingen igjen til de var klar til tapping av lungen, for det var det absolutt behov for.. Jeg ble forberedt på lang ventetid siden de allerede hadde mye å gjøre der, men jeg var ikke før kommet på avdelingen før jeg ble kallt ned til tapping.

Selve inngrepet til tappingen er helt smertefritt siden en er godt bedøvet.
 Forrige gang ble lungen tappet direkte etterpå, men denne gang ble det lagt inn et dren slik at det kom ut av seg selv i en pose. Innen jeg var tilbake på avdelingen var posen full og jeg hadde åndenød... Det var fryktelig ubehagelig å bli tappet denne gangen fordi det var så mye væske. Tappingen måtte stoppes flere ganger for at jeg skulle få pusten igjen. En periode måtte jeg sitte med oksygen også.

Søndag formiddag ble det konstatert at det ikke kom mer væske gjennom drenet så jeg kunne kobles fra. Herlig. Da var det tappet over 2 liter væske fra høyre lunge!!!

 Etter nytt røntgen kunne de se at det fremdeles var endel væske igjen, men det forsvinner muligens av seg selv etterhvert.

Så nå er jeg hjemme igjen og nyter å kunne puste mye lettere. Fremdeles har jeg lett for å hoste når jeg puster, men det vil roe seg etterhvert. Etter noen dager der jeg skal være forsiktig med bevegelse (for at lungen skal kunne få tilbake sin opprinnelige form) regner jeg med å være tilbake i vanlig gjenge. Og da er vel "gammel kjenning" nr 1 ferdig også. Aldri så galt at det ikke er godt for noe som det heter.

Dorthe-genser 4 er ferdig.

 Da er Dorthe-genser nr 4 ferdig. Litt rart, for denne genseren brukte jeg 1,5 uker på,og den er like stor som minstemann sin. Mens de to Dorthegensrene som jeg strikket i full størrelse brukte jeg bare en uke på. Kan det være at jeg begynner å bli ferdig med dillen Dorthe-gensre nå? Tror det blir en stund til neste gang. Men det rare er at når jeg ryddet i diverse garn i gårkveld så tok jeg meg i å tenke "Å, dette garnet hadde blitt fint til en ny Dorthe-genser"... Får finne noe annet å bruke mohairgarnet til tror jeg.
Garn: Mohair fra Stoff2000 og tynn ull fra SandnesGarn.
Pinner: nr7
Vekt:252gram

 Innimellom den siste genseren har jeg strikket Clue1 og Clue 2 på Mysterisokkene til Bittami. Nå venter clue3 og den tror jeg begynner på i kveld.

Mønsteret er nydelig. Garnet er rester fra andre sokker jeg har strikket tidligere så jeg har brukt 3 farger. Gøy med sokker som en ikke vet hvordan de blir når en begynner å strikke de..