Husker du UHU på barntv? Hos oss var det et populært barnetv for mange år siden. Vi benket oss forran tv med barna hver fredagskveld og koste oss med alt det rare de søte spøkelsene fant på. Realistisk og fornuftig er vel ikke dekkende ord for dette barnetv-programmet, men morsomt i allefall.
Men hva har så det med meg å gjøre nå?
Vel, jeg stod og snakket med eldstejenta her en dag om et eller annet (sikkert veldig fornuftig og viktig fra min side som jeg ikke husker nå), da hun begynte å le. Jeg skjønte ikke helt hvorfor og så nok ut som et spørsmålstegn siden hun fant grunn til å forklare seg.
"Unnskyld at jeg ler mamma, men nå ser du ut akkurat som spøkelsene på UHU. Husker du de?"
Hehe, selvsagt husker jeg de. Det var de med store sorte ringer rundt øynene det...
Og ja, det har jeg også for tiden... Ja ikke sorte, men sto-o-ore ringer...
Fordi den ene cellegiftkuren jeg får er nokså allergifremkallenede får jeg allergitabeletter mot bivirkningene for kuren. Men allergitabelettene har også bivirkninger.
Den ene er at ansiktet blir trillrundt, den neste er vektøkning, og den siste (foreløpig hvertfall) er rødt utlett i ansiktet. I mitt tilfelle er det altså store røde ringer rundt øynene og helt ut på sidene. Veldig festlig... Men vi fikk oss en herlig god latter i allefall da, og det har jo blitt en god historie av det.
Jeg har jo nevnt tidligere at jeg aldri har vært noen sminkedukke. Litt maskara og lebestift er liksom meg.. Men da vi skulle ha besøk i går måtte sterkere midler til. En ønsker jo ikke skremme gjesten vekk allerede i døren heller da...
Så da trådte eldstejenta til igjen. Mammaen ble kommandert ut på badet og begge jentene stillte opp som sminkør og konsulent. Jeg fikk bare beskjed om å lukke øynene og stå i ro. Og eldstejenta fikset og trikset med all verdens remedier. Siden jeg skulle holde øynene lukket fikk jeg ikke helt med meg alt hun styrte med, men hver gang minstejenta utbrøt "OJ" eller "EH...." så måtte jeg smugkikke litt. Her stod hele mitt trillrunde ansikt til disposisjon for et eller annet, og da var det best å følge litt med.
Men det hele gikk faktisk veldig bra. De store røde ringene forsvant ganske godt og gjesten turde komme inn, selv med et UHUspøkelse på lur.
Alt i alt så kan en altså ha det mye morro selv med slike bivirkninger en får av medisinene en tar mot bivirkninger....
2 kommentarer:
Utrolig godt å finne noe å le av og slike små episoder er gull verdt :)
Vi jentene her, mor, Charlotte Kristin og jeg, prøver å få til å møtes her hos meg hver tirsdag og da ler vi ofte så tårene triller, galgenhumor kaller mor det. Det gjør godt i en kropp som ikke vil det en selv vil ;o)
Galgenhumør er viktig og godt i mange situasjoner. Hos oss er det heldigvis ingen som henger med nebbet om mor ser litt rar ut... Utrolig hva en kan venne seg til...
Legg inn en kommentar