En morsom dag, hilsen Millie.

 Det var en lørdag for ikke lenge siden. Zita, jeg,far, mor og lillebror var på hytten. Egentlig hadde jeg litt planer om å utforske litt mer av eiendommen der, for det er jeg enda ikke helt ferdig med. Bl.a så kan jeg lukte at det går noen katter og diverse andre dyr der når vi er borte, så jeg har det fryktelig travelt når vi kommer dit.
Men akkurat denne lørdagen ble bilen pakket om morgenen, og de voksne sa vi skulle på tur. Jippi, Zita og jeg elsker å kjøre tur.  Men det var et merkelig sted vi kom til. Det var fullt av røde ulebiler og haugevis av folk og hunder. Spennende å hilse på de andre hundene da, men de der røde bilene skjønte jeg ikke vitsen med. De laget volsom høy lyd, men redd de var jeg slett ikke...

 Jeg hadde det fryktelig travelt med å passe på hvor lillebror var til enhver tid. Han var jo over alt hele tiden. Endatil en sånn lang sprutedings holdt han på med en stund. Jeg er ikke helt dum da, så den der sprutedingsen virket både våt og kald så den betraktet jeg på passe avstand.

 Men det var mange spennende lukter på markene som jeg måtte sjekke.

 Og vet dere hva? Dette må være den beste marken som kan tenkes. Tenk det vokste mat der!! Mor sa det het hot dog, men pytt, det smakte pølse i allefall. Det var visst alle barna som fikk de der doggene, men jeg fant mange pølser på marken jeg da.

 Zita liker også pølser, men hun spiste brødene også hun. Jeg nøyde jeg meg med pølsene jeg. Ville jo ikke risikere å bli for mett heller da, så da overtok Zita brødene etterhvert som jeg lot dem ligge.

 De der røde ulebilene kjørte frem og tilbake med folk inni,

 men jeg fikk ikke være med.. Endatil da lillebror gikk inn i bilen måtte jeg stå utenfor. Heldigvis kom han ut igjen etter en stund.

 Etter noen timer sammen med mange ulebiler, sikkert millioner med folk og andre firbente (tror det var så mange), så sa mor at vi skulle gå tur rundt et vann. Det hørtes jo gøy ut det også!

 Men hey, oppå det vannet kom det noe skummelt imot meg... Ikke vet jeg hva det var, men jeg var hvertfall helt sikker på at dette var noe skummelt. Nei, takke meg til røde ulebiler, de er liksom litt mer kontrollerbar. Og uansett hva de lokket og lurte meg med så holdt jeg god avstand. Dette ble litt skummelt liksom...

 Turen var grei da vi gikk rundt vannet, men jammen var det godt å komme i bilen igjen etterpå. Både Zita og jeg sloknet som to lys etter å ha fått noe herlig friskt og kaldt vann.

 Men hvilen varte ikke så lenge.Vi var ikke mer enn kommet til drømmeverden før bilen stoppet og jeg ble hentet ut igjen. Det var da voldsomt til mas da....
Mor sier det er viktig at jeg møter nye utfordringer og ulike underlag å gå på bl.a. Ikke skjønner jeg hva det betyr, men det var morro å løpe i det rare huset uansett. Huset hadde plass til bilene inni, og så fløt vi bortover vannet. Mor sier det heter ferge, og sjøen, men men.

 Det var ikke mye som var skummelt der heller. bortsettfra disse svarte merkelige greiene her. Lillebror var den eneste som klarte å lokke meg bort dit for å snuse til slutt, men da var det ikke skummelt det heller!

Men dette var morro det! Da jeg stakk hodet ut av dette hullet så kunne jeg se vannet som plasket forbi. Og du verden så mange rare lukter som fòr forbi også. Mor var litt bekymret for at jeg skulle hoppe gjennom hullet da, men som den smarte puddelen jeg er så valgte jeg å la det være. Sikkert litt kaldt til å bade enda....

To timer senere var vi tilbake på hytten og kunne slappe av. Etter en bedre middag kan du si det sånn at dagen var over for Zita og meg. Vi sov likegodt til neste morgen vi..... Men capsen til lllebror liker jeg godt. Synes faktisk at jeg kler den også...
Kommer tilbake senere.
Hilsen Millie.