En ufrivillig strikkestopp, men nå er jeg såvidt igang igjen..

Dette går litt tilbake i  tid. For noen måneder siden fikk jeg et brudd i overarmen og et i skulderen. (Dette kan du lese mer om under mars i arkivet på siden her.) Det var fryktelig vondt, men etter noen måneder gikk det over på et vis. Men armen ble ikke så god å bruke. Skulderen stivnet i enstilling og selv om jeg trente mye på å myke opp så var den nokså lite brukelig.

Men i forrige uke satt jeg i en stol og skubbet meg bakover med albuene og hørte en litt merkelig "knasende" svak lyd. Det var ikke vondt, og jeg merket ikke noe på flere dager. Så en søndagskveld skulle jeg legge meg på siden i sengen. DA ble det plutselig urolig vondt i skulderen! Ufattelig vondt faktisk. Så å sove kunne jeg bare glemme.

 Det ble en telefon til sykehuset, men ble møtt med en assistentlege som mente jeg fikk ta to smertestillene og komme ned neste dag (da hadde jeg en avtale likevel..) Dette var rundt kl 23 en søndagskveld, så hun mente det ville nok ikke skje noe denne natten uansett. Men hun skulle bestille røntgen så regnet hun med at det ville være ledig i løpet av neste dag muligens.

 

Dagen etter møtte jeg på sykehuset kl 9 (timeavtale ang noe helt annet) og hadde tatt to nye smertestillende, men hadde fremdeles fryktelig vondt. De som jobbet der jeg hadde time mente dette var for galt at jeg skulle gå og ha det så vondt. Så de sjekket om det var bestillt røntgen slik at jeg kunne få vite når jeg hadde time. Men der var det ikke bestillt noe i det hele tatt!! Damene fikset dette kjapt og vips var jeg på røntgenavd. Der ble det tatt bilder fra diverse vinkler av høyre skulder og overarm før vi var ferdig.

 Dette var en av de dagene der alle avtaler var kommet oppå hverandre, så jeg hadde flere møter i løpet av dagen (uavhengig av sykehuset) og atpåtil hadde jeg glemt mobilen hjemme. Da jeg kom hjem om kvelden så jeg at mobilen hadde mange ubesvarte anrop, og hjemmetelefonen likeså. Noen mobilsvar rakk jeg å sjekke og da var det bl.a en lege fra sykehuset som ba meg ringe tilbake så raskt som mulig.

Han hadde sjekket bildene fra tidligere på dagen, og dette ville kreve behandling sa han.Slett ikke en beskjed en ønsker å få Han mente også at jeg måtte ha ufattelige smerter, eh... det visste jeg faktisk selv......Jeg ble bedt om å møte på kreftavdelingen neste dag så tidlig som mulig siden jeg tilhører denne avdelingen.

Bildene viste tydelig brudd i skulderen der armbenet som er festet til kulen i skulderleddet var helt av. Er det rart dette var kjempevondt??Vel, allerede neste dag ble jeg operert og "kuleleddet" i skulderen ble skiftet ut i tillegg til en stor del av overarmbenet. Så nå er jeg nesten så god som ny. Eh, hvertfall om en god stund. Dette vil kreve sin tid med opptrening  og mye verking, men det går seg til.

Og de to legene som opererte meg hadde min sans for opptrening. Jeg fortalte nemlig hva jeg hadde gjort for å trene opp den vonde armen sist. Så de mente at det å bake bolle og rundstykker (god trening i å få inn sirkelbevegelser i skulderen) og det å STRIKKE! (god trening i å få inn bevegelse i skulderleddet) var bare positivt.Leger helt etter min smak, med andre ord. hehe.

 

Bruddene i overarm og skulder hadde mest sannsynlig vært unngått om noe hadde vært gjort ved forrige brudd, for det var ikke grodd skikkelig. Benet var ikke grodd, det var bare litt brusk, og det er lite sterkt og nokså porøst.

 

Så nå har jeg fått beskjed om å trene de øvelsene jeg skal gjøre hver dag (fra fysioterapeuten), bake boller og rundstykker, og STRIKKE. Kan jo ikke klage da vel? Riktignok er det litt kjedelig å være avhengig av hjelp til endel ting, men mye klarer jeg selv.

 Blandt annet har jeg oppdaget to veldig gode hjelpere. Jeg kan ikke bøye meg ned og hente noe som faller på gulvet, eller ligger litt lavt, men det er jo ikke noe problem. Man har da en pølseklype!! Den er utmerket til å plukke opp papirer,post, mønstre osv som faller på gulvet. Og det lange skohornet har en ypperlig krok i enden som en lett får tak i ting som er litt for høyt. Eller skal jeg ha med meg noe så kan jeg dra det med meg med denne. Jeg skal ikke løfte noe som helst på 6 uker, og heller ikke løfte armene høyere enn til skulderhøyde så noen praktiske ting har jeg ikke løst ennå. Men pytt, noe må eg jo bedrive dagene med, så jeg finner nok løsninger på dette også etterhvert...

Dette er også en grei hjelper. En knipeball, laget på sykehuset. Det er viktig å holde fingrene i høyrearmen i bevegelse så denne kniper jeg på når jeg ikke har et strikketøy i hendene.

Og jeg har et strikketøy mellom fingrene fremdeles. Allerede to dager etter operasjonen satt jeg i sengen og strikket. Men må innrømme at det forholdsvis enkle mønsteret på konkuransesokkene til Projo ble temmelig rotete. Morfin i nokså store doser etter operasjonen gjorde nok sitt utslag her, hehe. Men det blir nok bra med tiden. Forløpig blir pinne 2,5 litt i minste laget for at strikkingen skal bli behagelig, men i dag skal jeg teste med pinne 3mm på sinnasaujakken. Satser det går greiere. Kommer tilbake med bilder og rapport om resultatene i morgen vil jeg tro...

Ønsker alle som titter innom bloggen en GOD HELG. Forhåpentligvis trenger dere hverken pølseklyper eller skohorn til annet enn det de er laget for...