Ugler og Marius.

 Her går det visst litt tregt med oppdateringen innimellom, beklager det. Vi tok oss en tur til Stavangertraktene forrige helg, eller langhelg og det var veldig koselig. Jeg hadde med meg strikketøy, men armen/skulderen var ikke så samarbeidsvillig så det ble ikke strikket så mye. Men denne uken har jeg vært på sykehuset noen dager og da fikk jeg strikket litt.
Disse Uglevottene synes jeg er søte.

 Mønsteret fant jeg via Strikkeblogger.no  Egentlig skulle de strikkes i Alaska fra Drops, men jeg hadde noen nøster ToppUll fra Sandnes, så jeg brukte det. Da jeg var på sykehuset kom en ung jente inn for kur, og hun hadde jammen de samme Uglevottene. Morsomt. De vottene var strikket i et annet garn og da kom uglene enda bedre frem synes jeg. (hun hadde fått vottene i gave og visste ikke hvilket garn som var brukt.)

 Men det går da an å se uglene ganske tydelig her også. Skulle nok vært blokket, men det ble bare en kjapp tur under dampeduken i dag.

 En annen ting som er ferdig, er Mariusluen til minstemann. Han og pappaen ønsket seg slike luer. Luen er strikket i Per Gynt på pinne 3,5mm. Jeg synes det blir nokså kompakt med pinne 3,5 til dette garnet, så jeg ville nok gått opp til 4mm om jeg skulle strikket flere i samme garn.

Neste lue er på pinnene, men denne gang bruker jeg Heilo. Og også her er det pinne 3,5mm, men denne gang prøver jeg noe nytt. Nemlig CUBIKS-pinner. Og de skal jeg jammen kjøpe flere av. Utrolig god å strikke med. De ligger så godt i hånden.


                                              KUR 5.

Da var det tid for ny cellegiftkur.
Jeg var til vanlig legesjekk og blodprøver på onsdag, og så ble det kur fra torsdag til fredag. Pga operasjon og diverse er det lenge siden forrige kur, men nå er jeg igang igjen med kurer hver 3. uke.
 For å unngå at jeg skal få så mye væske på lungene som ved oppstart av kurer i fjor, får jeg nå litt reduserte kurer. Men planen er visst å øke styrken gradvis til det den var. Og så lenge kurene virker med svakere dose så er jo det veldig behagelig selvsagt. Da blir bivirkningene mindre nemlig. Fremdeles er det som om lungene blir stive og lite fleksible når jeg puster, men mindre enn slik det var da kurene var i full styrke.Jeg merker også at jeg får mye væske i kroppen, men det forsvinner nok gradvis før neste kur.

Armen kommer seg gradvis. Jeg synes det går temmelig sent, men merker fremgang i allefall. Det er nå 4 uker siden operasjonen. Fremdeles er det endel verk i skulderen, og da mest om natten. Men jeg bruker ikke noe smertestillene så da vil det vel merkes en stund enda. Jeg er ikke så glad i å ta tabeletter om jeg kan unngå det og har heller litt vondt. Det er ikke vondt hele tiden da, så jeg sover nok det jeg trenger selv om jeg er våken hver andre time. Da er det bare å finne en bedre stilling før jeg sovner igjen.