Bortskjemt, men fornøyd...

Mannen min og jeg har "barnefri" helg denne helgen, og han tilbød seg å ordne middagen fredag og lørdag. Slett ikke noe å si på det tilbudet, så jeg tok gladelig imot.
Eldstejenta jobber i et cateringfirma der de har utrolig god mat, så han ringte likegodt å bestillte koldtbord til oss! Koldtbord til 4 personer var ingen problem, og da ble det jo middag til 2 dager... Dvs, det er så mye mat her at det blir nok en god del igjen til en annen dag også her ja..

Snille mannen min ville vi skulle feire at kurene nå er ferdig for denne gang, og at over et halvt år med cellegift-behandling er over.

Ser det ikke godt ut kanskje? Her finnes det diverse kjøtt og spekemat. Virkelig alt hva hjertet begjærer av både det ene og det andre. I tillegg var der potetsalat, waldorfsalat, diverse dressinger, salat, brød og smør.

Og "fiske- og skalldyrfatet" er jammen ikke dårligere. Vanligvis er maten selvsagt levert på flere fat, men siden det bare var for 4 personer så setter de det sammen på større, men færre fat.

Det var faktisk eldstejenta som fikk bestillingen vår, så alt sammen er det hun som har dandert og lagt opp så fint. Flinke jenta vår!

Så er det rart jeg sier jeg er bortskjemt? For andres del håper jeg ikke dette er vanedannende, for da kan jeg allerede ha fått endel gode vaner....

Ønsker alle en riktig fin lørdagskveld, og håper dere har noe godt å kose dere med også....

TUSEN TAKK ALLE SAMMEN!

Tusen takk for alle kommentarer og meldinger jeg har fått. Dere vet det gjerne ikke selv, men en kommentar i en slik tid som jeg har vært gjennom disse siste månedene betyr faktisk veldig mye.
Jeg valgte å skrive om kreften på bloggen etter nøye ettertanke, og det har jeg aldri angret på. Selv om jeg ikke har problemer med tungsinn og våkennetter, er stadig optimist, så er det greit å ha et "klagested" når bivirkningene herjer i kroppen.
Det mest overaskende har nok vært hvor ille det har gått med musklene i kroppen. Jeg er så slapp nå at jeg har store problemer med å komme meg opp trapper. Bare det å komme seg oppi og utav sengen er vanskelig. Men en finner jo nye måter å entre en seng på, så det går greit altså. For øyeblikket er det snakk om å lande på magen og så begynne jobben med å snu seg rundt etterpå. Da slipper en hvertfall den tunge jobben med å løfte bena oppi sengen etter en har satt seg på sengekanten, for det klarer jeg ikke lengre.
Men når bivirkningene etter denne siste kuren er ute i løpet av noen uker så skal jeg nok ta fatt på dette prosjektet med opptrening. Er helt klar for jobben kjenner jeg..

Neglene er også blitt bedre ser dere kanskje. Det skyldes nok kjølehanskene. De 3 siste kurene av dobbelkurene har jeg brukt dette, og det kan jeg merke veldig godt for den innerste dele av neglene er fine. Nå er det bare å vente på at den stygge dele skal vokse ut og forsvinne.
Ser du godt etter på bildet så kan du se striper på neglene også. Det er faktisk en stripe for hver kuromgang.... Merkelig.

Award og Nydelig bukett..

Denne nydelige buketten kom på døren i går. Er den ikke bare helt fantastisk? Nydelige roser, syren, lisianthus og blåbærlyng. Herlige farger også...

Buketten kom som en feiring av at det var siste kuren i går, og den kom fra gode venner i Oslo. Tusen takk alle tre!

Jeg har også fått en award fra
Smarie Tusen takk!

Da skal jeg skrive 7 ting om jeg selv. Synes vel egentlig jeg skriver så mye om meg selv, men jeg får prøve å finne noe nytt.

1 - Jeg begynner visst å bli en gammel dame snart, runder de 50 neste måned..., men det bekymrer meg ikke i det hele tatt.

2 - Jeg er så heldig å ha verdens snilleste mann og verdns søteste barn. (ikke objektiv jg nei...)

3 - Jeg er garnavhengig og elsker å få garn i gave. Veldig gjerne restegarn, for det er den største utfordringen.

4 - De beste feriene jeg kan tenke meg er bilturer rundt om i Norge og evt landene rundt. En sydentur er heller ikke å forakte, men ikke for ofte.

5 - Jeg har alltid vært veldig glad i hunder, og liker godt å stå for hundeoppdragelsen. Det er utfordrende og spennende.

6 - Glad i lett, livlig musikk, samt lett klassisk musikk. Jazz liker jeg ikke.

7 - Elsker utfordringer av mange slag.

Nå skal denne awarden gå videre til 7 andre. Det er ikke så lett for det finnes så mange fine og gode blogger, men her er mine forslag:

Bitt@mi

Vibbedille

MayM

Emme

Lise

Mimouna

Liv



Dette r flotte blogger jeg ofte er innom og som jeg henter masse inspirasjon til fremtidige produktive dager... Det finnes både strikk, hekling, søm, mat og mye fornuftig, morsom og tankevekkende tanker på disse loggene også innimellom Vel verdt et besøk!

Kur 9...

Jammen er jeg igang med siste omgang kurer for denne gang. Herlig....

Nå merkes bivirkningene så tydelig at jeg ikke er i tvil om at kroppen har godt av en pause. Den kuren jeg får på dag 1 har bl.a som bivirkning at den gir vann i kroppen. Ikke litt som man kanskje merker rett før mensen, men MYE vann. Jeg er sprekkeferdig av væske både i arm og ben.... Tær og fingre er som pølser, og leggene ser ut som dårlig stekt kjøtt. Rødbrunt og porete. Ikke kan jeg gå skikkelig pga at de er så tunge og stive, og i tillegg er de så hovne at de gnikker borti hverandre helt ned til knærne... Jeg har kun 2 bukser jeg kommer inn i nå, og det er to joggebukser. Du verden for et feilt navn på en bukse med tanke på tilstanden, hehe.

Om natten klør utslettet på hele kroppen så fælt at jeg holdt på å drive min kjære mann fra vettet i natt. Jeg trodde han sov, men han lå visst og tellte kløbevegelser i stedenfor sauer.. Ikke kunne jeg gå ned i et annet soverom heller for vi ha alarm og den hadde jeg ikke rukket å slå av så treg som jeg er ned trapper. Tenk hvilken tilstand det hadde blitt her om alarmen slo seg på klokken 01.30 i natt. Synes jeg ser det for meg: En helstresset mamma stavrende ned trappen, full uling av alarmen og mann og barn stikkende ut fra soverommene.... Kunne jo blitt litt av et minne da, men ingen god natt tror jeg.

Vel, tilslutt spurte min mann forsiktig om jeg var våken, om jeg var dårlig og om jeg klødde så mye. DA skjønte jeg at han hadde vært våken en stund kan en si... Og jeg fikk kommet meg ned på et annet soverom for resten av natten slik at han kunne få sove stakkers (først slo han av alrmen...). Men jeg skal ikke klage for jeg har to valg:
1- jeg kan beholde dynen på slik at jeg holder varmen, og klø som besatt. (noen steder er huden så sår at der kan jeg ikke klø, bare stryke).
2- jeg kan velge et laken over meg og fryse resten av natten, og klø mindre...
Klokken 3 i natt valgte jeg alternativ 2. Frøs meg gjennom en halv time, og sovnet. Våknet igjen klokken 6, men var veldig fornøyd.
Det at jeg fryser er også en bivirkning. Det kan være 25 grader inne og jeg sitter med tykk jakke og fryser helt inn til benet. Det rare er at huden er glødende varm der jeg har utslett på kroppen og bena. Merkelige greier. Før i tiden var det alltid mannen min som ville ha det varmt, men nå er det omvendt. Men varmen er ikke så høyt på da, for jeg vet jo at det er meg det er noe galt med, ikke temperaturen.
De andre bivirkningene har dere lest om før, så de hopper jeg galant over.

Vel, i morgen er siste dag for kur. Da er det dobbelkur og den gjør meg enda mer sliten og slapp, men siden jeg da går på allergitabeletter så pleier utslettet å roe seg noe. Jippi, her teller alle ting.

Så beklager den dårlige, og lite interessante oppdateringen av bloggen, men jeg har desverre ikke hatt kapasitet til noe som helst. Lover stor forbedring etterhvert som formen vender tilbake, for det gjør den nok, med tiden....
Ønsker alle en fin uke, og håper dere alle har det bra.

Vel overstått.

Da er 17.mai over for denne gang.
Dagen gikk som den pleier stort sett.
Eldstejenta badet og fønet hunden før dagen, så hun var riktig så fin. Egentlig så skulle hun vært klippet også, men det får være til jeg er bedre...












Den snille mannen min måtte ta handleturen (jeg skrev lang liste) alene i år siden jeg ikke kommer meg ut, og da kom han hjem med denne blomsterbuketten også.







Barna gikk selvsagt i prosesjonen i år også. Det blir visst ikke 17.mai uten.
Jeg satt på altanen og så det hele derfra. Egentlig ble det en koselig stund selv om jeg var alene. Musikken hørtes faktisk bedre fra altanen enn når en går i prosesjonen for da er det så mye andre lyder også.

Og den tradisjonelle 17.mai-frokosten fikset jeg, og rømmegrøten laget mannen, helt som vi pleier...

Alt i alt en fin dag for både store og "små".
Håper alle dere andre også hadde en fin dag.

Sol og vårvarmt.

Her vest har vi hatt et fantastisk vær i flere dager nå. Eneste problemet har vært at det har vært så kaldt. Ja midt i solen er det jo varmt da, men en iskald nordatrekk har gjort det umulig å sitte ute å nyte solen. Hvertfall med en litt ilter forkjølelse...

Men i dag har trekken snudd og vi våget oss ut. Den første omgangen i solen ble tilbragt på altanen.

Jeg tok optimistisk med meg syboksen med Tilda-brikkene for å sy litt, men det ble temmelig vanskelig. Solen var så sterk at å sy med lys tråd på hvitt stoff ble som å famle i blinde.

Dessuten var det nå igrunnen deilig å bare nyte solen og roen også da...

Om en stund tenker jeg det blir en tur ut i hagen for å slikke litt mer sol. Håper dere alle får en like flott fridag!

For tiden går det mye i fotball her i huset. Begge de to minste spiller fotball og det er en stor sak.

Om noen trodde at handicap-fotball var mindre alvorlig enn annen fotball så tar de feil. Her er det en stor sak om en vinner eller taper. Gårsdagens kamper ble tap i begge kampene, så i morges var det bare snakk om å få frokosten unna før det måtte ut og trenes...

Fotballens farger og emblem viser vel tydelig nok hvem som er LAGET her i huset.

Ballens form viser vel mer hva mor i huset mener om formen til laget *kremt*. Slett ikke en populær uttalelse... Tilgi meg alle dere entusiaster. Fotball har liksom aldri vært helt min "greie", min søster tar seg av den biten kan en si...

I rødt, hvitt og blått...

Litt sjeldne oppdateringer her for tiden. Beklager. Formen har ikke vært så mye å skryte av en stund nå. Kur 8, dag 8 (dobbelkuren) gikk greit og de vanlige bivirkningene kom som vanlig. Men i tillegg fikk jeg en skikkelig vårforkjølelse som ikke vil slippe taket. Det er jo ikke direkte anbefalt å få slikt når imunforsvaret er på null, men hvem spør om slikt når det kommer rekende på en fjøl?
Vel, det ble faktisk 2 dager i sengen i helgen, og det er ikke vanlig for meg. Jeg har vanligvis ikke behov for å holde sengen når jeg er syk, men denne gangen var det rett og slett ikke noen som helst energi å hente. Litt rart i grunnen. Så lenge jeg satt i ro i sengen følt jeg meg ganske ok, men en liten bevegelse utenfor sengen krevde enormt. Heldigvis går det sakte, men sikkert fremover nå. Kom meg opp av sengen igjen og er oppe som vanlig nå.

Da jeg ble syk hadde jeg noen mål som jeg bestemte meg for å klare uansett form.

• Det første var å smøre matpakkene til mann og barn. Det har jeg alltid gjort og synes er så koselig. Og det har jeg klart frem til nå med noen få unntak, og har ikke tenkt å gi meg heller.
• Det andre var å lage middag hver dag til familien. Det har jeg også klart de aller fleste dagene. Tror jeg har måttet be om hjelp 4 - 5 ganger. Ikke det at de andre ikke kan slippe til, men det er godt å føle at en kan bidra med noe for familien likevel.
• Det tredje var at kreften var min jobb fremover og at jeg skulle jobbe for at den ikke skulle styre meg, men jeg skulle styre den. Hvem som styrer hvem er vel ikke så godt å si. Alle dagene jeg ikke orker å gjøre noe annet enn å sitte i en stol og se på tv eller lese blir jeg nok styrt av kreft og bivirkninger, men det er likevel jeg som velger om dagen blir god eller dårlig. Og god blir faktisk dagene. Jeg har ikke hatt en eneste dag med gråtoner og depp. Jeg er utstyrt med godt humør og ser lyst på livet slik jeg alltid har gjort.

Så da er det bare å vente på de siste omgangene med kur 9 og så er det sommerferie!

Og hva har så dette med Rødt, hvitt og blått å gjøre? Vel, det er jo snart 17.mai og da passer fargene godt. Og hva har så det med meg å gjøre? Jo, jeg kom til å se meg i speilet i morges. Og da kom jeg på at nå var jeg igrunnen helt klar for 17.mai-feiring, og det helt uten å trenge bunad eller flagg:

• Knallrød på hviten på øynene. Festlig, men lite vakkert. Øyebetennelse får ta skylden..
• Vinterhvit hud i ansiktet. Ja de delene av ansiktet som ikke har røde flekker da...
• Blå øyne. Den fargen er hvertfall helt som vanlig. Blå under øynene er jeg også innimellom, så her er det snakk om helgardering...

Vel, da er visst jeg klar for den store dagen på mandag. Hadde tenkt å stille i familiedrakten vår egentlig, men nå vet jeg ikke om det er nødvendig. Har jo alle fargene representert bare i ansiktet...

Måtte bare prøve...

Jeg var innom denne bloggen og der er det masse fint. I det site har hun heklet noen utrolig fargerikt og tøffe grytekluter som jeg bare måtte prøve meg på. De er kjappe og greie å hekle og ypperlig til å utnytte bomullsrester. Det finnes utrolig mange varianter på bloggen hennes så det anbefalet absolutt en titt innom der...
Disse hvite og rosa er mitt andre forsøk. De er ikke ferdig ennå, og de blir litt ulike de første, men det skal jeg vise senere...

Jeg valgte å hekle det første paret i blåfarger for det passet til kjøkkenet vårt.

Bare se hvor fint det matcher veggen...

Gryteklutene hekles dobble for at de skal bli tykke og gode. Litt kjedelig å hekle fire grytekluter til hvert par liksom, men de blir virkelig gode da...

Nå skal de vaskes i maskin og dampes lett så er de klar til bruk.

Da er neste stichery ferdig også. Det har igrunnen vært ferdig en stund, menglet bare den lille bamsen ytterst.

Også her har jeg valgt flere farger på tråden, og er veldig fornøyd med det. Synes det gir litt liv til de litt sarte tegningene... Nå er det bare å finne neste bilde å brodere...

Kur 8, dag 8.

Da er jeg igang med dobbelkuren av kur 8. Jammen ikke mange ukene igjen nå... Herlig.

I går var jeg heldig og fikk den utrolig hyggelige assistentlegen igjen. Hun som byttet ut så mange medisiner for noen kurer siden. Hun var veldig fornøyd med blodprøvene nå og også med virkningen av medisinene. Bortsettfra de vanndrivende som ikke virker før kurene er ute av kroppen. Jeg er derfor veldig hoven i bena for tiden. Nå skal vi prøve med dobbel dose vanndrivende og se om det kan ha en virkning. I tillegg fikk jeg beskjed om å sitte mest mulig i ro med bena høyt...
Som den pliktoppfyllene pasient jeg er så fant jeg ut at jeg virkleig skulle legge bena høyt en periode i går. Da mannen skulle ha seg en strekk på sofanen etter middag fant jeg frem en lenestol som jeg satte helt inn til toseteren, Så var det bare å komme seg på plass. Jeg la meg med stumpen i toseteren, bena oppetter veggen (som toseteren står inntil) og overkropp og hode i stolen... Du kan tro det var et morsomt syn.... Mannen var litt bekymret over hvordan jeg i all verden skulle komme meg opp igjen etterpå, men det gikk selvsagt greit, hehe.

Vel slik lå jeg og leste til mannen hadde sovet sin skjønnhetssøvn, men om det var veldig hjelp i vet jeg ikke. Bena er uansett litt mindre væskefyllt i dag, men det kan selvsagt ha med den dobble dosen vanndrivende.

Når kuren skulle settes i går ble det mye tull forresten. Nålen ble satt i veneporten som vanlig, men sykepleieren fikk ikke blodsvar. Det er ikke noe uvanlig sa jeg, men det våget hun ikke stole på. Så kom neste sykepleier, og anbefalte å prøve å sette ny nål i neste hull (dobbel veneport)(og da forsvant mannen på gangen...), men heller ikke her kom det blodsvar og i tillegg gikk saltvannet tregere inn. Neste forslag var å sette nålen inn igjen i første hull, men helt ute med kanten... Jeg ble lagt enda lengre lavere i stolen, fikk beskjed om å ha armen i en viss vinkel og hodet i en annen, og så ble nålen stukket inn igjen. Denne gang lurte sykepleieren på om hun hadde bommet på hullet, hun syntes nålen sklei da hun satte den i kanten av veneporten.... Nå våget hun ikke sette den inn flere ganger, takk ut nålen etter flere sprøyter med saltvann som jeg ikke kjennte noe til (noe som tilsier at nålen lå rett), og fikk en annen sykepleier til å overta.

Denne sykepleieren ville ha meg liggende helt flatt da nålen skulle settes inn, så vi måtte bytte rom. Jeg lå med nesen i været og ventet i spenning. Nålen ble lagt inn og vi vandret tilbake til det opprinnelige rommet, og hanket mannen med oss på tilbakeveien. Nå kom det heller ikke blodsvar, men de valgte omsider å stole på det jeg hadde sagt om at lege og anestesi hadde godkjent kurer selv uten blodsvar.... Nå skulle det skrives tydelig i journalen slik at det ikke ble slikt tull flere ganger. De mente de nå hadde dokumentert problemet.... Vel, da var det atter en gang "aldri så galt at det ikke er godt for noe"... Det hele tok 1 time, og kunne vært over på 5 minutter.... Resten av kurene gikk helt greit, og jeg er igang med alle mine piller for å unngår de værste bivirkningene, og piller mot pillene for bivirkningene. Helt som normalt altså....