Broderi-kos.

Her går dagene som de pleier når jeg er på kur. Dvs jeg synes forrige runde med kur virket hardere og mer ubehagelig enn denne. Noe av det skyldes vel gjerne at jeg absolutt ikke var innstillt på å gå igang med kurer da. Bare noen dager etter begravelsen, og så igang med noe som sliter ned kroppen grundig var en dum kombinasjon. Men jeg kom meg gjennom det og nå er det bedre. Motivasjon og kampvilje er tilbake.

Strikkingen går det imidlertid ikke så bra med. Jeg finner fremdeles ikke noen god stilling der strikketøyet og armen kan samarbeide. Men heldigvis oppdaget jeg at det gikk bedre å brodere. Så nå er jeg igang igjen med disse søte Tilda-motivene.

 Disse 4 har jeg brodert til nå. Ikke så lett å se det på bildene for motivene broderes med nokså lys tråd, og bare en tråd i nålen.

Dette motivet broderte jeg på sykehuset. Synes det ble fint igrunnen.

Målet er å sy et quilteteppe av flere slike broderier, og så satt sammen med mange små kvadrater med stoff i lignende farger. Foreløpig klarer jeg ikke å montere slike tepper (har et på vent), men brodere og sy klarer jeg. Monteringen får jeg ta når jeg blir bedre i armen.

Kur 2.

Sitter her på sykehuset og kuren drypper gradvis inn i kroppen. Da jeg fikk kur 1 i denne omgang var motivasjonen på null. Det var rett etter begravelsen til minstejenta og jeg hadde liksom ikke mer kraft og motivasjon til å sette igang på nytt. Men kuren gikk sin gang og jeg kom meg gradvis gjennom alle bivirkninger og slitsomme dager. Denne gangen går det litt lettere. Vi har litt mer "normale" hverdager nå, og jeg var litt mer motivert for ny kur. Jeg ble koblet på kuren kl 11 i dag og er ferdig til samme tid i morgen. Ja åsså er det diverse skylling med saltvann og slikt etterpå. Jeg kan ikke klage som bare må overnatte en natt på sykehuset, men du verden så godt det er å komme hjem igjen likevel. Strikkingen går det utrolig sakte med. Jeg strever litt med å finne en stilling som både er komfortabel og samtidig ikke gjør vondt når jeg strikker. Men jeg har oppdaget at brodering er lettere, så det har jeg gjort i dag. Siden jeg sitter på sykehuset blir det dårlig med dokumentasjonen i dag, men bilder kommer om en dag eller to. Tusen takk for mange gode tanker og kommentarer. Jeg setter stor pris på hver enkelt!

Både litt strikk og søm.

Først av alt vil jeg takke for flotte og støttende kommentarer, gode mail og sms. Det er utrolig godt å få så mye støtte. Tusen, tusen takk alle sammen! Det varmer og gleder i en tung tid. Vi kommer oss gradvis tilbake til hverdagen heldigvis.

I helgen startet fotball EM. For meg som aldri ser en fotballkamp skulle jo ikke dette være en begivenhet som var verdt å nevne, men Fjellrosa har satt igang Fotball-strikk EM. Og DET er jo en helt annen sak. Man melder på et prosjekt eller fler som skal ferdigstilles i løpet av EM. Bildet viser hvor langt jeg kom fredag kveld. Vi var på hytten denne helgen og hver kveld var det en aldeles nydelig himmel over sjøen. Gjett hvem som nøt utsikten mye mer enn fotballkampen...

 Jeg meldte meg på med denne genseren. Det aner meg at det kan bli vanskelig å få den ferdig innen fristen, men jeg skal hvertfall prøve. Genseren er til minstemann og strikkes i str S, ca 16år.

 Så langt er jeg kommet i dag. Dette er første erme. Det merkes godt i armen om jeg blir for ivrig så her er det snakk om tålmodighet. Genseren strikkes i Lerke med dobbel tråd, og pinne 5mm.

 Siden jeg ikke klarte å strikke så mye måtte jeg teste symaskinen jeg har på hytten også. Minstemann var så heldig å få nettbrett av storesøster i forrige uke. Det bærer han med seg over alt. Da vi skulle på hytten måtte brettet selvsagt være med. Men han hadde ikke noe å pakke det i, så derfor begynte jeg på en veske han kan ha brettet i. Jeg ble ikke ferdig, men det rekker jeg nok i løpet av noen dager.

Vesken er sydd av et litt kraftig bomullstoff utenpå og foret med et stoff med mange biler. Minstemann blir aldri lei biler så dette kommer nok til å falle i smak. Stoffet har jeg vatterert i ruter. Bilde kommer av ferdig produkt når det er klart.

Nesten hverdag igjen...

 Tusen takk for alle kommentarer dere har lagt igjen her på bloggen, og gode klemmer og trøstende ord jeg har fått på mobilen. Slik omtanke varmer i en vanskelig tid.
Det har nå gått 3 uker siden vi mistet minstejenten vår på 15 år. Det har vært en tøff og vanskelig tid, men vi kommer oss gradvis tilbake til hverdagen. Det vil nok gå opp og ned i lang tid enda, men dagene er hvertfall begynt å "normaliseres" noe.
Vi har heldigvis en flott familie som har støttet oss og hjulpet oss gjennom dette. Nå prøver vi å fokusere på de gode minnene vi har og det å finne tilbake til "oss selv" igjen.

Jeg har fremdeles problemer med høyrearmen, men det blir gradvis bedre så denne uken har jeg prøvd å lage takkekort til alle de som har kommet med/sendt blomster. Kortene er fremdeles ikke ferdig, men det meste er gjort.

For noen dager siden kom dette bladet i posten. Jeg fikk et årsabonnement av min mann til jul. Bladet er virkelig godt. Mange fine mønstre og lett å la seg inspirere. Jeg har prøvd å strikke med gjevne mellomrom, men har til nå måttet gi opp.

Da dette bladet kom fikk jeg så lyst til å strikke disse Ugle-pulsvarmerne. Jeg hadde kjøpt noen nøster Nepal da vi var på ferie, og det garnet passet fint til mønsteret. Tidligere når jeg har prøvd meg på å strikke så har jeg brukt pinne 2,5 og garn som passer til det. Her er det snakk om pinne 5 og da gikk det jammen lettere.

 Så langt er jeg kommet til nå. Veldig godt garn å strikke med, og enkelt og greit mønster. Mønsteret er beregnet på å strikke pulsvarmerne frem og tilbake på to pinner, men jeg strikker heller rundt. Det er en enkel sak å omgjøre mønsteret når en bare tenker seg om. Det var utrolig deilig å komme igang med strikkingen igjen. Og selv om det nå går mye saktere enn før, så klarer jeg hvertfall å strikke noen omganger hver dag.

Forøvrig er jeg igang med nye cellegift-kurer. Første omgang fikk jeg fra torsdag til fredag. Jeg var ikke mye innstillt på flere måneder nå med nye kurer, men må man så må man. Bivirkningene kommer som de pleier, men foreløpig så går det noenlunde som det pleier.
og det positive oppi det hele er jo at det blir mer tid til data og strikketøy etterhvert som jeg blir slappere og mer sliten...