
Da har jeg lagt bort parykken. En deilig, men faktisk litt rar følelse. Parykken har gjort sin jobb i mange måneder, men nå er den pensjonert.
Jeg har gått uten parykk inne i lengre tid nå, men følte det ble litt vel luftig å gå uten ute blandt folk. Nå er håret imidlertid vokst såpass ut at det går greit.

Så i går var jeg ute på handling og skole-sommerfest uten parykk. Litt merkelig og rart, men veldig godt også. Det er deilig å kunne bøye hodet bakover uten å tenke på å måtte dra parykken diskret nedigjen etterpå. Selv om parykken har fungert veldig godt hele tiden, så ble det litt glattere nå etter håret ble litt lengre.

Dermed ble det en tur til frisør i går. Satt med hjertet i halsen da frisøren klippet i vei rundt ørene. Aldri har små hårstrå virket så lange og unødvendig å klippe... Hehe, resultatet ble jo bra da, men det så skummelt ut en stund.