Hals til kalde dager, og restesokker.

Denne halsen har jeg strikket til meg selv. Faktisk det første ego-prosjektet jeg har strikket på utrolig lenge. Og denne har jeg ønsket meg lenge... Halsen er strikket i rester av vottegarnet. Mønsteret er mitt eget, bare innskytelse etter som jeg strikket. Men den sitter godt over skuldrene og er myk, passe løs og herlig varmenede rundt halsen.

Blir muligens flere slike.

I hvert hjørne er det strikket en liten flette over 2 masker, med økning på hver side. Enkelt og greit, men en fin detalj som pynter passelig.

Halsen er strikket på pinne 7 i noe tykt Sandnes garn kjøpt i kilospose.

Den veier 134 gram.

Enda et restegarn-sokkepar er underveis. Det var ikke meningen at gavene til Frelsesarmèen skulle bli restegarn-gaver, men slike barnesokker er det så morsomt å strikke av restegarn. Synes det er morro å utnytte restene samtidig som en må passe på å ha nok garn til begge sokkene, og fordele fargene noenlunde over sokkene.

Målet mitt var en gave hver måned, men januar ble visst en god måned for dette er gave nr 4.

Lue og hals.

Luen jeg strikket til "Julegaveprosjektet" til Frelsesarmèen er ferdig. Ja. ferdig har den jo vært lenge, men så var det det der med å håndtove den da... Det tok sin tid. Dessuten så fikk jeg den ikke så tovet som jeg ønsket på den måten. Derfor fikk den en runde i maskinen, på 30 grader. Litt nervøs at den skulle tove for mye, men det gikk helt fint.














Dårlige bilder både det forrige og dette. Men luen er strikket i diverse restegarn i sorte og grå farger.
















Jeg strikket lueklaffene dobbel. Dermed ble de litt tykkere, og jeg slapp den kjedelige vrangstrikkingen...
















Stjernemotivet i fronten er sydd på med maskesting.












Og mitt neste prosjekt er å strikke opp resten av det lyse, tykke garnet. Dette blir en hals til meg selv tror jeg. Har ikke helt bestemt meg for hvordan den skal se ut når jeg er ferdig med ribbestrikken, men det kommer etterhvert.

Restesokker.

Restegarn-sokkene er ferdig som dere ser. Tok meg sammen og fikk strikket sokk nr 2 slik at jeg slapp å passe på alle de bitte små restene som lå her på vent.
Sokkene ble igrunnen overaskende søte synes jeg.







Med sort bakgrunn ble fargene litt klarere slik de er i virkeligheten. Et morsomt arbeid som jeg sikkert kommer til gjenta en gang.
Sokkene veier 62 gram og er strikket i diverse sokkegarn, og noe annet ullgarn.















De sorte og koksgrå stripene skifter med en farget tråd mellom pinne 1 og 4. Den fargede tråden skifter farge hvor som helst på omgangen. Jeg strikket bare de 4 siste maskene emd dobbel tråd i de to fargene. Ser du nøye på bildet her kan du se at den mellomrosa og den lyse rosa går over i hverandre.














Selvsagt festet jeg alle trådene underveis, men noen ender er litt lange så de klippet jeg av til slutt. Synes disse trådrestene var så fine der de lå sammen. Men disse skal jeg kaste altså, et sted går selv min grense for restebruk... (Husker jeg så i en eller annen blogg noen som hadde tovet slike små rester, men kan ikke huske hvor eller hva det var.)

Votter og rester.

Disse vottene har jeg strikket temmelig mange par av nå. Har visst mistet tellingen, men de er kjappe å strikke uansett. Dette paret skal gå til en av de som fikk slike votter til jul. Hun har mistet den ene votten og spurte om en ny, men siden jeg ikke har den andre votten å måle etter strikket jeg likegodt et par. Da kan hun ha den enslige som ekstravott om hun skulle miste en av disse også.
Vottene er nemlig strikket slik at de kan brukes på både høyre og venstre hånd. Et supert mønster som er lett å følge. At det ikke tar mange timene å strikke de gjør de jo heller ikke mindre populær...

Votteparet over strikket jeg på sykehuset i dag. Men da jeg var ferdig hadde jeg fortsatt en times tid igjen på sykehuset før jeg kunne reise hjem.

Hva gjør man så når man sitter der med litt garn igjen, men slett ikke nok til å begynne på en ny vott? Vel, jeg delte garnet i to like deler og strikket et par enkle pulsvarmere. Minstemann liker så godt de helt enkle, de som ikke har tommelhull, men stopper oppå håndflaten.

Dermed hadde jeg bare igjen noen cm av garnet etter avfellingen. Og tidsmessig gikk det også greit. Måtte vente 10 minutter uten strikketøy før jeg kunne gå, men det kan man vel kalle godt beregnet likevel...

Kur 7, dag 1.

Cwllwgift-kurene går sin gang. I dag var det tid for kur 7, dag 1. Ikke noe spesielt ved det. Jeg møtte på avdelingen i god tid og fikk tatt blodprøven i en fei. Snakk om effektiv ung dame. Merket ikke at hun satt nålen inn før den var ute igjen nesten. Åsså jeg som har slike tullete årer som de strever med å finne. Noen har lært årene mine å kjenne, men dette var en helt ny dame for meg og mine årer. Men hun gikk rett på og stusset ikke et sekund. Skulle nesten tro hun hadde gjort det flere ganger, hehe.
Så var det ventetid til legebesøket, men etter en time kom jeg inn. Blodprøvene var helt fine så dermed ble kuren bestillt.
Så ny ventetid, denne gang to timer. Da var klokken blitt 11 og jeg møtte på avdelingen for å få kur. Ble henvist til en stol på et tremannsrom, og der satt jeg med strikketøyet mitt. I stolen ved siden av satt det nemlig en dame de strevde med å finne en åre å sette veneflonen i. Stakkers dame, hun måtte stikkes både en, to, tre og fire ganger, før de endelig fikk veneflonen inn. Gjett om jeg var glad for veneporten min da...
Etter ca en times venting var jeg igang med kuren, og resten gikk som en lek. Siden jeg ikke trenger kjølehansker på når jeg får kur dag1 så kan jeg strikke hele tiden. Og vips, så var det gått enda en time og kur og saltvann var inne i kroppen.
Da var det bare å vende nesen hjemover og forberede middagen til familien. Nå er maten fortært og jeg sitter her og fryser slik jeg alltid gjør etter kuren på dag1. Det er cellegiften som gjør at jeg fryser, men det er jo slett ikke noe å klage over. Dette er jeg vant til, og vet at det går over igjen om noen dager.

Smårester..

Jeg puttler fremdeles på med alle smårestene mine. Synes det er så artig å se hva en kan få ut av slike smårester. Noen tråder er bare 50cm lang. Det er jo slett ikke nødvendig å spare på slike smårester, og hvertfall ikke strikke de opp, men morro er det lell.






Og her er resultatet. Første sokk er ferdig. Alle trådrester er delt i to slik at det kan bli to like sokker. Så nå er det bare å strikke kjedelige "sokk2". Mye kjekkere å begynne på noe nytt.









Og genseren ble ferdig som jeg lovet. Nå er den levert til Fretex siden den var blitt for trang for minstemann, så får vi håpe noen andre kan få nytte av den. Og jeg får vel bare sette igang med en ny genser, noen nummre større etterhvert.

Fargerikt innlegg.

Beklager at bloggen har blitt lite oppdatert i det siste.
Egentlig er det å skrive blogg en aktivitet jeg liker veldig godt. Den har fulgt meg gjennom alt håndarbeid jeg lager, endel turer og ferier jeg har vært på, hytteturer, alonger, og alle vintrene med kreftbehandling. Og mye støtte har jeg fått fra dere som leser bloggen, både i kommentarfeltet, som pm på forum og på mail. Dermed er det jo lett å forstå at dette er et lystbetont "arbeid".
Men noen ganger gjør livet noen uventede krumspring som krever mer av hverdagen min (ingenting som har med kreft å gjøre om noen lurte på det...), og da må bloggen vike plassen en stund. En slikt krumspring har vi hatt i det siste og derfor har det blitt dårlig med oppdateringene her.
Men i dag har jeg hvertfall tid til å komme med et innlegg.



Dette er genseren som var blitt så kort på ermene. Minstemann hadde den sist på seg i november og da var det tydelig at armene hans ikke lengre passet inni genseren...
Så strikket jeg på et mønsterstykke nederst på ermet, samt et bråt.
For å være helt sikker på at ermet var blitt langt nok prøvde minstemann genseren for en stund siden. Og ermet var perfekt på lengden det. Men: genseren var på disse månedene blitt både for kort og for trang (gutter i voksealderen forandrer seg fort)!
Dermed ble den bare liggende i strikkekurven.... Nå skal jeg få tatt meg sammen og strikke det andre ermet ferdig slik at hvertfall noen andre kan få glede av den. Om minstemann får ny, lik genser vet jeg ikke, men han ønsker seg det...


Den grå luen jeg strikket på sist jeg var på bloggen er ferdig. Den ligger på vaskerommet i påvente av en lett håndtoving. Bilde kommer senere.
Denne luen her er veldig fargerik og strikket etter mønsteret jeg viste i forrige innlegg. Jeg begynte på toppen av restekassen og strikket med nedover ettersom jeg hadde farger.
Luen er strikket med dobbelt garn (ofte med to farger) på pinne 5. Den er ikke vasket og blokket ennå så den ser gjerne litt rar ut i fasongen.
Dette blir gave nr 3 til julegaveprosjektet mitt til Frelsesarmèen.










Og så langt er jeg kommet ned i restekassen. Nå begynner det å bli mer farger å velge mellom. Da jeg startet var hele toppen full i sorte, grå og brune nyanser. Jeg er ikke sikker på hva jeg kommer til å starte på med dette garnet, men først venter ermeforlengelsen på genseren, sukk...

Julegaveprosjekter..

Julegaveprosjektene mine til Frelsesarmèen går fremover. Jaja, bare en gave ferdig da, men det blir flere..





Første gave ferdig. Et par sokker i bruntoner. Strikket i diverse garn på pinne 3,5.





Vekt 57 gram.

Neste prosjekt er en lue med øreklaffer. Dette er et prosjekt som er med på Hobbybok-alongen på Projo.

Dette er boken jeg strikker luen etter. En grei bok med luer i mange modeller og farger.














































Disse luene strikkes etter to oppskrifter. Den grå strikkes på pinne 3,5 og fra toppen og ned. Det er denne modellen jeg strikker etter, selv om jeg velger litt flere fargefelt.

Den neste luen strikkes fra bunnen og opp, og på pinne 5. Tror jeg strikker en slik fargerik lue etterpå.

Restegarns-kassen min.

Jeg tok meg en runde med å rydde i restegarnkassen min i går. Veldig greit å få en liten oversikt over hvor mye garn jeg har i hver farge. Nå har jeg bare lagt alt garnet i samme kasse da, men et lag med hver farge/lignende farger.

Nå har jeg ganske enkelt begynt på toppen og har planer om å strikke meg nedover så lenge det går. Selvsagt kommer jeg til å benytte annet garn også, men morro å se hvor mye garn jeg klarer å bruke fra restekassen.

Husmorsysler..

Hobbybok-alongen på Projo er morsom og inspirerende. En ser hva andre lager fra flotte bøker en gjerne allerede har i hyllene, og vips så er en inspirert til å finne frem en bok og lage noe fint.
Jeg tenkte jeg skulle utvide inspirasjonen til å omfatte kokebøkene mine også.. Jeg har samlet mange kokebøker opp igjennom årene og da kan det være greit med litt ny inspirasjon på kjøkkenet også. Disse to bøkene tenkte jeg skulle følge ukeplanene denne måneden.
Ingrids matminner er en bok jeg liker veldig godt. Enkle og greie oppskrifter på god og vanlig mat. Det følger også med koselige matminner i boken.
Wenches raske retter er en bok med litt av hvert. Noe nytt og noe gammelt, men alt enkelt og greit forklart. Litt få bilder av rettene synes jeg (mange bilder brukes opp igjen på flere retter) og kanskje ikke så spennende, men grei nok likevel.

Og for å få en oversikt over hva jeg allerede har i fryserne, tok jeg meg et dypdykk der også en dag. En kald, men oppklarende stund kan en si..

Fant fort ut at det ble nødvendig å kategorisere matvarene om jeg skulle ha sjangs på å holde orden. Derfor skrev jeg ned alt jeg hadde lagret og kategoriserte det etter kjøtt/fisk/bær/ rester/syltetøy... i en skrivebok.

Lengre bak i boken skriver jeg ukeplaner over hva jeg skal lage til middag og evt dessert hver dag. Da har jeg også en liten kolonne med hva som skal opp fra frysen slik at det huskes kvelden før.

I tillegg som jeg skriver ukeplanen skriver jeg handlelisten slik at jeg husker det som skal handles til middagene samtidig. Litt tidkrevende når det gjøres, men du verden så mye mer effektivt etterpå. Og ikke minst det at middagsplanene er klare.

Julegaveprosjekt.

Jeg har en idè om å strikke et veldedig prosjekt hver måned. Til jul blir det da minst 12 ting som kan pakkes inn som julegave.

Dette skal jeg levere til Frelsesarmeen som gjør en fantastisk jobb. de samler inn julegaver og leverer til de som trenger det.

Her har jeg hentet ned restekassen min for å strikke sokker i små størrelser. Ikke mye garn som trengs til det og da er restekassen grei å ha. Mange fine farger som kan settes sammen.

Første sokkepar går i rust og brunt sammen med offwhite. Først delete jeg opp restenøstene i to like store nøster slik at jeg vet jeg har nok til begge sokkene. Desverre greide jeg å rote bort det ene nøstet med rustfarget garn på sykehuset i dag, så noe må nok rekkes opp her for å ha nok til neste sokk likevel. Men det går greit. Begynner først på sokk 2 så ser jeg hvor mye jeg mangler..

Lovet å vise luen til eldstejenta. Her ligger den sammen med vottene hun fikk. Et greit vintersett.

Det blir nok noen slike sett i Frelesesarmè-boksen tenker jeg.

Luen sitter som støpt på hodet. Og ble veldig godt mottatt av eieren. Her har jeg ikke hatt noe mønster så dette er en helt enkel flettelue med dusk.

Kur 6, dag 8.

I helgen hadde vi barnefri. Den ble brukt til avslapping, En runde på Ikea for å bestille noen nye reoler til arbeidsrommet, hobbyarbeid, masse god mat og koselig besøk.

Av min kjære fikk jeg en nydelig bukett med roser i en helt fantastisk rosa farge som ikke kommer riktig frem her. Tusen takk snille mannen min.

I dag var det tid for nye kurer. Dobbelkur i dag. Det hele gikk bemerkelsesvis greit faktisk.

Blodprøven var noe jeg kvidde meg litt til. Det pleier jeg aldri å gjøre, men siden det ble så utrolig vondt forrige gang, var det litt anderledes denne gang. Men det holdt med ett stikk, og det var slett ikke mer vondt enn det pleier, så da er det ikke mer å tenke på fremover.

Så var det bare å vente på legetimen, og det gikk også greit. Fine blodprøver som endatil viste at kaliumnivået hadde steget riktig så mye. Fremdeles skal jeg ta tilskudd 3 ganger pr dag, men det trenger jeg sikkert bare denne uken. Verdiene var steget fra 2,8 som er alt for lavt, til 3,4 som er akseptabelt.

Så er det ny venting på at apoteket skal få laget kurene etter legens anvisning. Dette tar vanligvis 2 timer.

Da jeg kom på avdelingen 5 min før timen min var sykepleieren klar og jeg ble koblet til pumpen. Kuren var ikke kommet, men jeg fikk saltvann i ventetiden. Imens var sykepleieren på apoteket og hentet kuren (den blir levert på avd, men da tar det lengre tid), og dermed kom jeg igang tidlig med første kur.

Så er det en omgang med saltvann og da må strikketøy legges bort (uhu) for nå er det tid for kjølevotter og kjølesokker. Da plugger jeg inn Ipoden min med masse herlig musikk. De neste timene forsvinner i en røyk der jeg virkelig har følelsen av kvalitetstid. Snakk om å kose seg. Ingen som trenger meg, ingenting jeg må gjøre, ikke noe som haster, bare nyte...

Når så neste kur er ferdig og en ny dose saltvann er inne, er det bare å plugge ut Ipod og koble inn verden igjen. Opplagt, fornøyd og full i medisiner som har en jobb å gjøre. Herlig.

Nå er det bare å slappe av i to uker og gjøre som vanlig, være kone, mamma og husmor. Og håpe jeg rekker bittelitt av alle andre idèer jeg har...

Gammel genser blir som ny, nesten.

Denne genseren liker minstemann veldig godt. Men minstemann strekker seg i både armer og kropp, noe genseren ikke har skjønt å følge etter...









Da må det drastiske, men enkle tiltak til. Et klipp i en maske litt oppe på ermet...











Deretter er det bare å rekke opp denne omgangen som tråden viser, og plukke maskene opp på en liten rundpinne...











Og vips kan en strikke ermet så langt en vil. Riktignok strikker en da motsatt retning så mønsteret får "lusene" oppned, men det viser kun på mønsterstrikk. Og selv med mønsterstrikk blir det ganske bra.
Vil en gjøre det den rette veien kan en strikke bråt og mønster frøst, og så sy det på med maskesting. Jeg har valgt første alternativ, slik jeg pleier, og resultatet kommer så snart genseren er ferdig. Det er mulig jeg må forlenge bolen også, så da tar det lengre tid...

Nye kort.

I helgen ble det tid til å kose seg med kortlaging. Dette er lagret til en søt (ikke si jeg skrev det) nevø som ble 14 år. Han har som dere ser fotballdilla...

















Det neste kortet er laget til min bror. Han har IKKE fotballdilla for å si det sånn... (Han digger ikke mus i kakeboksen heller for den saks skyld).
















Dette kortet ble bare laget og ligger på vent til noen har fødselsdag. Det blir nok flere kort fremover. Jeg liker utrolig godt å lage kort og tiden bare flyr avgårde i slike stunder. Musikken på høyt. Denne gangen var det Jan Werner Danielsen som fikk æren av å underholde. Fikk cd til jul.. Stempler, farger, maling, diverse utstyr, papp og papir strødd utover bordet.
Er det rart tiden flyr. Jeg glemmer tid og sted og bare koser meg glugg i hel.









Inni kortene har jeg dekorert første side med litt kloke ord. Neste side er til tekst vi skriver til den som skal ha kortet.

Godt Nytt År!!

Jeg vil aller først få ønske alle som er innom bloggen et riktig Godt Nytt År! '

Julen og nyttårsfeiringen forsvant som en vind. Vi hadde noen fine dager her hjemme først, både alene og sammen med familien, og så reiste vi til familien utenfor Stavanger. Også der hadde vi koselige dager.

Nå er det tilbake til "normalen". Litt vemodog kanskje, men litt godt også.

Det blir spennende å se hva det nye året vil bringe med seg.

Det aller første jeg fikk strikket i det nye året var to par votter. Etter å ha strikket nokså mange par i julegaver mente eldstejenta at det var på tide at også hun og søsteren fikk et par votter hver. Kunne jo ikke nekte for det. Minstemann har fått både lue og votter allerede.

Vottene er strikket i et tykt ullgarn fra Sandnes Ullvarefabrikk på pinne nr 6. Kjapt og greit arbeid. Det ene paret strikket jeg forresten i går da jeg var på sykehuset. Eldstejentas votter forsvant ut dørene før jeg rakk å ta bilde av de, men de er helt lik disse som er minstejenta sine.

Vekt 105 gram pr par.

Da jeg var i Stavanger fikk jeg med meg noen stoffrester som skal være med i sengeteppet jeg holder på med. Dette var en julegave, men kunne ikke gjøres ferdig fordi jeg ikke hadde noen stoffrester av gardinene der dette teppet skal brukes. Må si jeg er fornøyd med fargene jeg valgte på lappene. De passer supert sammen med gardinstoffet. Nå skal jeg få teppet ferdig endelig.

Kur 6, dag 1.

I dag har jeg fått kur 6, dag 1. Det startet alltid med blodprøver først. De skulle jeg ta kl 8, men kom ikke til før 10 over. Han som skulle ta prøvene fant ikke årene mine og stakk først en gang uten å treffe noe. Etter diverse letinger valgte han å ta prøven på foten. Forrige gang det ble gjort var det ikke noe vondt, men i dag var det faktisk det. Tror jeg kommer til å vegre meg litt for fotstikk neste gang...
Legetimen kl 9 gikk greit. For lavt kaliumnivå, men det rettes med tabeletter, banan, druer og citrusfrukter...
Selve kuren skulle jeg ha kl 11, men den kom ikke igang før kl 11.50. Jeg merker ikke noe etter kuren, slik jeg pleier. Bena er litt svakere nå enn det de har vært, men jeg kommer meg greit opp trappene likevel. Satser på å klare å opprettholde kapasiteten fremover. Litt ekstra turgåing og sykling håper jeg vil hjelpe..