Håndarbeidstid igjen.

 Tenk, endelig et innlegg uten bilder av boss-sekker, og endatil med bilder av håndarbeid!
Forrige uke tok vi det litt med ro når det gjelder rydding og pakking. Siden det er høstferie denne uken her vest så ville megleren vente med visning og annonsering av boligen vår til nest uke. Helt greit for oss, så kunne vi bevilge oss en litt roligere uke. Noe som resulterte i litt håndarbeidstid faktisk.
Jeg startet med noe lett og lite, for jeg orket ikke gå i gang med Messigenseren til minstemann sånn med en gang. Dermed ble det et par "Annepålandet pulsvarmere". Hun har vært så snill å legge ut oppskrift på bloggen sin så da var det lett å la seg friste.

 Disse er strikket i Karisma på pinne 4mm. De kunne nok med fordel ha vært strikket på pinne 3,5mm, men de ble grei uansett. Litt stor til håndmodellen min her.
Det blir nok flere av disse vil jeg tro, og muligens også noen "Hele", som hun nettopp har lagt ut bilde av. En enkel og grei oppskrift på varme og gode pulsvarmere.

 Da pulsvarmerne var ferdig tok jeg fatt på genseren igjen. Bolen ble ferdig, og etter diskusjoner med den unge designeren kom vi frem til at halsen skulle være firkantet.

Ermene skal være mørk blå. Jeg strikket først et erme og kjente hele tiden at det ble litt stivt og at jeg burde ha byttet til et nummer tykkere pinner, men pinnene lå hjemme, og vi var på hytten... Men da vi kom hjem i går rekket jeg opp ermet og begynte på nytt.
Bolen er strikket i tredobbelt Oleannagarn, mens ermene blir strikket i dobbel Ulla fra Dale.

Ulla er et utrolig flott garn. Jeg fatter og begriper ikke hvorfor Dale sluttet med det garnet. Det er mykt og godt, og gir et plagg med litt glans. Rett og slett et herlig garn! Jeg var akkurat innom garnutsalget til Dale da de skulle selge ut garnet så jeg kjøpte en del kilo, men nå er det bare restene igjen her. Satser på at jeg har nok til disse to ermene i denne fargen hvertfall.

Ermene skal for øvrig være litt smale opp til overarmen, og så skal fargen skiftes til rødt som om den røde genseren er en stor t-skjorte som er utenpå den blå. Blir spennende å se hvordan resultatet blir.

Messi-genser og bildesvar.

 Jeg strikker på Messie-genseren til minstemann fremdeles. Det er et enkelt og greit strikketøy med ensfarget garn og bare rettstrikk. Dessuten er det tredobbelt (svært tynt) garn og pinner nr 5mm. Ermene skal ifølge designeren (minstemann på 15) være blå, men jeg har ikke fått klarhet i hvilken blåfarge det gjelder ennå. Du finner skissen til genseren i et tidligere innlegg.

Vi har vært så heldig å fått sommeren tilbake en stund og da benyttet jeg anledningen til å sitte ute og nøste opp litt garn til genseren. Garnet er på en stor spole så det må over i mindre nøster før jeg kan strikke med det. Greit å ta det utendørs så slipper jeg alt støvet inne.
Det er så herlig å sitte ute i solen og kjenne den gode varmen den gir. Og når en da kan putle med noe en liker i tillegg, ja da kan en nesten ikke ha det bedre. I dag er det riktignok overskyet og fare for regn til kvelden, men det får vi bare godta. Vi hadde nok ikke satt så stor pris på sommeren om vi ikke hadde hatt noen regndager innimellom også.

I forrige uke var jeg på ny ct-scanning for å se om cellegiften jeg går på virker fremdeles. Og i går var jeg hos legen for å få svar på bildene.
Forrige gang (3mnd siden) viste bildene at svulstene var stabile og det var legen fornøyd med. Jeg var litt skuffet for at de ikke hadde krympet for det er jo det som egentlig er håpet, men det er visst ikke helt sannsynlig etter så mange års behandling. Det viktigste er bare å få stoppet veksten.

Men denne gang, etter 6 måneders behandling viser det seg at svulstene har krympet!! Det var en stor overraskelse for både legen og oss. Men selvsagt veldig gledelig.
Riktignok så hadde den største svulsten vokst litt, men det var visst logisk og ikke så farlig. Den trenger gjerne mer tid siden den er størst, og kan evt stråles senere.

Så da fikk jeg ny energi til å takle de dumme og til tider nokså slitsomme bivirkningene av kuren. Nå når jeg tar cellegift hver eneste dag i tabelettform så blir jeg ikke så utslått som jeg ble av kurene jeg fikk intravenøst, men da fikk jeg noen uker innimellom til å komme meg på. Nå er jeg stort sett sliten jevnt over, men ikke så ille som de andre kurene. Jeg klarer fint å fungere her hjemme, men trenger bare litt mer tid til pauser og slikt innimellom. Og da er det greit å finne frem strikketøyet!