Messi-genser og bildesvar.

 Jeg strikker på Messie-genseren til minstemann fremdeles. Det er et enkelt og greit strikketøy med ensfarget garn og bare rettstrikk. Dessuten er det tredobbelt (svært tynt) garn og pinner nr 5mm. Ermene skal ifølge designeren (minstemann på 15) være blå, men jeg har ikke fått klarhet i hvilken blåfarge det gjelder ennå. Du finner skissen til genseren i et tidligere innlegg.

Vi har vært så heldig å fått sommeren tilbake en stund og da benyttet jeg anledningen til å sitte ute og nøste opp litt garn til genseren. Garnet er på en stor spole så det må over i mindre nøster før jeg kan strikke med det. Greit å ta det utendørs så slipper jeg alt støvet inne.
Det er så herlig å sitte ute i solen og kjenne den gode varmen den gir. Og når en da kan putle med noe en liker i tillegg, ja da kan en nesten ikke ha det bedre. I dag er det riktignok overskyet og fare for regn til kvelden, men det får vi bare godta. Vi hadde nok ikke satt så stor pris på sommeren om vi ikke hadde hatt noen regndager innimellom også.

I forrige uke var jeg på ny ct-scanning for å se om cellegiften jeg går på virker fremdeles. Og i går var jeg hos legen for å få svar på bildene.
Forrige gang (3mnd siden) viste bildene at svulstene var stabile og det var legen fornøyd med. Jeg var litt skuffet for at de ikke hadde krympet for det er jo det som egentlig er håpet, men det er visst ikke helt sannsynlig etter så mange års behandling. Det viktigste er bare å få stoppet veksten.

Men denne gang, etter 6 måneders behandling viser det seg at svulstene har krympet!! Det var en stor overraskelse for både legen og oss. Men selvsagt veldig gledelig.
Riktignok så hadde den største svulsten vokst litt, men det var visst logisk og ikke så farlig. Den trenger gjerne mer tid siden den er størst, og kan evt stråles senere.

Så da fikk jeg ny energi til å takle de dumme og til tider nokså slitsomme bivirkningene av kuren. Nå når jeg tar cellegift hver eneste dag i tabelettform så blir jeg ikke så utslått som jeg ble av kurene jeg fikk intravenøst, men da fikk jeg noen uker innimellom til å komme meg på. Nå er jeg stort sett sliten jevnt over, men ikke så ille som de andre kurene. Jeg klarer fint å fungere her hjemme, men trenger bare litt mer tid til pauser og slikt innimellom. Og da er det greit å finne frem strikketøyet!

Nye prosjekter på gang.

 Jeg har ikke glemt uvenngarnet, men det jeg har igjen er en liten nøtt å knekke. Enten så er garnet så vrient å strikke med, eller så er det vondt å bruke.
Dette blir en søt liten sak som dere skal få se ferdig en av de nærmeste dagene. Her er det brukt bomull med løkker i bunnen og skikkelig akrylgarn oppe.
 Godt det ikke skal brukes på kroppen. Men når sant skal sies så var akrylgarnet godt å strikke med. Det kjennes nesten ut som ull...

 Det neste prosjektet jeg har påbegynt er et enkelt og greit strikketøy. Minstemann fikk blod på tann da han hadde designet Scania-jakken sin. Han har fått så mange kommentarer på den at nå renner han over av ideer...

 Dette er de to som står for tur. Den hvite skal være jakke med glidelås, mens den røde ønsker han som genser.

 Det eneste han interesserer seg for er biler og fotball, lett å se det på designet...

 I dag har jeg hatt en rydderunde i mel/gryn/korn-skapet på kjøkkenet. Deilig å få ryddet og sjekket holdbarheten på mel og diverse. Etter en slik ryddestund pleier jeg å bake brød av slikt som nærmer seg utløpsdato. I dag ble det 4 store brød med diverse grove melrester.

Jeg hadde også en pose med "Nøttifrutti" som nærmet seg utløpsdato så da ble den med i deigen også. Dvs jeg knuste nøttene litt for ikke å få så store biter i brødene, men rosiner og papaya lot jeg være som de er.

Ser det ikke godt ut kanskje? Jeg har gjort det samme tidligere og de små fruktbitene smaker herlig i brødet. Spesielt med ost av alle slag.