Hemmelig venn på Projo.

Denne flotte pakken fikk jeg i posten i går. En helt super pakke som virkelig var midt i blinken for meg. 3 nøster Drops Merino i en nydelig farge, mange stempeltrykk, drops og tyggis.
Garnet har jeg aldri prøvd før, så det blir spennende. Dropsene og tyggisen skal jeg gjemme til neste uke. Da er det dobbelkur og jeg blir plaget av sopp i munnen. Og i den forbindelse er det godt med noe å suge eller tygge på så det passet supert. Stempeltrykkene skal jeg kose meg med og lage noen kort. Det er en rolig og avslappene aktivitet når kurene jobber seg gjennom kroppen.
Så tusen takk for en helt super pakke min hemmelige venn på Projo. Tror muligens jeg vet hvem du er, men skal sjekke litt før jeg sier noe...

Litt fremgang...

Litt håndarbeid har det faktisk blitt gjort i det siste. Ikke noe åskryte av da, men bedre enn ingenting i allefall.
Dette er genseren til minstejenta i ca str 16år. Foreløpig er det bare ensfarget, men når jeg skal strikke sammen ermene med bolen så blir det masse mønster og farger på det rundstrikkede bærestykket.
Egentlig synes jeg bolen ser noe kort ut, men jeg har allerede forlenget den med noen cm i forhold til mønsteret så vi får håpe det holder. Ermet er ikke ferdigstrikket altså, så det skal være lengre.



Sticheriene er det veldig vanskelig å ta bilde av. De er brodert i Tilda-farger og de er veldig lyse, så da blir det vanskelig å få frem noe på bildet. Dette første bildet er i allefall ferdig, og det neste er godt igang.

Nesten enda vanskeligere å se noe her... Gleder meg til å sette sammen alle broderiene med andre lapper, men det blir det nok lenge til jeg kan gjøre. Slikt puttlearbeid er utrolig koselig, men tar sin tid...

Kur 8.

Da er jeg igang med nest siste kur. Herlig... Om 6 uker er det sommerferie!

De siste 2 kurene har jeg satt med kuldesokker og -votter. Vottene og sokkene oppbevares i fryser, og blir så tredd på hender og føtter direkte derfra. Skal ikke si at dette ikke er kaldt, men slett ikke så ille som en gjerne skulle tro.

Etter ca 20minutter blir sokkene og vottene byttet ut med nye, kalde sokker og votter.

Vitsen er å skåne fingre og tær mot endel bivirkninger, mn om det er så veldig effektivt er jeg litt usikker på. Noe bedre blir det uansett, så da er det bare å sitte slik den tiden det tar.

Jammen litt håndarbeid også...

Jeg har endelig klart å få til å holde på med litt håndarbeid igjen. Strikking blir fremdeles for tungt, men brodering går greit.
Jeg hadde liggende noen Tilda-sticheri som jeg nå har kastet meg over.












Tenkte jeg skulle brodere de ferdig og så sy de sammen med diverse lapper i samme farger som broderiene til et teppe. Tror det kan bli fint til slutt.
Vanligvis så pleier jeg å velge en farge på alt sammen, eller evt en flerfarget tråd, men denne gang velger jeg å brodere med flere farger. Det er riktignok farger som er nokså like så det helt store spekteret blir det ikke.
Dette broderiet er forøvrig ferdig nå, og jeg er igang med neste.. Utrolig koselig håndarbeid.









Og utrolig nok så er mannens genser omsider ferdig! Ja, den har faktisk vært ferdig en stund nå. Dvs den mangler enda damping da, men tråder er festet og monteringen er ferdig.






Mannen har prøvd den og den satt som støpt. Heldigvis ble han veldig glad for den også.
Lover å komme tilbake med et bilde av mannen med genseren på....

Endelig fremgang.

Tusen takk for alle støttende og oppmuntrende kommentarer jeg har fått på forrige innlegg. Det er så godt å leese alt det fine dere skriver. Jeg setter utrolig pris på hver eneste kommentar.
En annen ting jeg setter pris på er disse nydelige rosene jeg fikk av min mann til forrige helg. Er de ikke flotte. Å få en stor bukett roser krever litt arbeid for at de skal holde seg. Eller arbeid og arbeid, men for meg nå så er det litt arbeid. Det å skjære av hver eneste stilk og ta av alle blader og torner tar sin tid, hvertfall når en ikke har så mange muskler som samarbeider. Da han kom hjem med disse rosene så gikk han direkte på kjøkkenet og ordnet rosebuketten før han ga den til meg. Ferdig snittet og plassert i vase.... Snille mannen min, så omtenksom og god... Slike "usynlige" handlinger varmer utrolig mye.



Så over til formen. Sist jeg var hos legen hadde jeg en utrolig hyggelig assistentlege som tok bivirkningene mine av kurene på alvor. Det resulterte i at hun byttet ut de fleste medisinene jeg bruker i andre merker. Hun kunne også fortelle at jeg hadde stort magnesium- og Kalium-mangel. Dette får jeg nå tilskudd av. Og mangel på Magnesium er et av de stoffene som kan medføre svekkelse i musklene. Og allerede etter en uke merker jeg stor forbedring. Nå har jeg kontroll over musklene i bena igjen og klarer å gå opp trappene med bare en hånd på gelenderet som drahjelp. Herlig.... Det blir mye piller i løpet av en dag, men hjelper det så får det så være. Her er det snakk om å følge skjema for å klare å huske alt. To hele handlelapper ble det for å få oversikten... Og noen av medisinene er jeg faktisk ferdig med nå.

En annen ting assistentlegen nevnte som kunne være med på å opprettholde muskelmassen i bena fremover var en ergometersykkel. Det hadde vi ikke, men det tok ikke lange tiden før dette vidunderet var i hus....

Den er utstyrt med diverse flotte programmer og målinger av både det ene og hint, men for meg så er det kun snakk om å klare å gjennomføre 5 minutter på laveste nivå foreløpig. Men det er herlig å klare å sykle den lille økten og merke at det nå er litt lettere enn da jeg begynte. De første gangene hadde jeg ikke noen tatt Magnesium mer enn en gang eller to, så da var jeg helt pest etter 2 minutter.

Å falle med verdighet, går det an?

Mine undersåtter fungerer slett ikke som de skulle etter min mening... Som dere ser er de omtrent dobbel så stor som vanlig (jaja, kanskje litt overdrevet, men det er jo lov å drømme i en slik situasjon..)








Fargen er jo også noe merkelig. Knallrødt passer forsåvidt fint i julesesongen, men det er jo temmelig på overtid nå, eller veldig tidlig... Og leggene , og deler av resten av kroppen har illrøde felter. Kanskje ikke så lett å se det på bildene.
Vel, det er utsiden, men igrunnen forvolder innsiden minst like mye problemer. Musklene virker ganske enkelt ikke, hvertfall ikke som de skal.


Da vi skulle på sykehuset i gårmorges gikk jeg ut døren som vanlig. Det går ikke så fort, men jeg kommer meg frem.
Da jeg begynte på bakken ned mot trappen kjente jeg plutselig at bena bare sviktet under meg. En merkelig følelse. Bena sèg bare sammen, og uansett hvor mye jeg prøvde å rette meg opp igjen, så bare sèg jeg sammen.
Da kom selvsagt tanken på "hvordan kan en falle noenlunde på en pen måte?" Jeg bare sèg sammen som en klump.... Selvsagt i bakken vår, der alle naboer har innsyn... Hadde jo vært greiere om det var bak huset, men det ville jo vært for enkelt sikkert. Man skal da ha utfordinger... Dessuten var vel de fleste naboene mer opptatt av seg og sitt og vanlige morgenritualer. Unntatt naboene som var ute og hentet avisen sin, og brukte lang tid på å finne veien inn igjen da. Men så fikk han sikkert litt morsom underholdning på turen...

Vel, mannen min fikk hjulpet meg på bena, for musklene virket ikke til den jobben alene. Jeg slo meg ikke for her var det bare snakk om å sige sammen, men pinlig er det jo... Kan vel nevne at jeg selvsagt ikke fikk gå resten av bakken uten en hånd å holde i. Men da holdt musklene seg helt i ro der de skulle. Jeg ble ikke skremt, men veldig forbauset. Jeg har jo kjent at musklene svikter av og til, men ikke utendørs.... Liksom litt mer bry da...

Vel, vi kom oss på sykehuset og alt annet gikk som det skulle. Om det blir flere fall er visst ikke usannsynlig i følge legen. Noe av muskelkraften skyldes mangel på Magnesium, så nå blir det piller for det. Resten skyldes at jeg nå er kommet så langt i kurene at bivirkningene blir mer synlig. Er jeg heldig klarer jeg å holde såpass mye på muskelkraften at jeg holder meg på bena, ellers kan det bli en periode i rullestol, men da blir det bare på sykehuset. Her hjemme skal jeg nok klare meg med en vanlig kontorstol. Men i første omgang satser vi på at Magnesium skal avhjelpe endel.

Neglene er blitt helt rar. De er flekkete under som om jeg har slått "dødblod" og fargen på selve neglene er gul-hvite. De er veldig løse fra fingrene så alt mulig går innunder, eller henger seg fast. Dette er en kjent bivirkning på den ene cellegiften jeg får, så det er ikke noe å syte over. Men fra og med kuren i går får jeg nå kjølevotter og kjølesokker for å motvirke dette.

Det var en merkelig, men ingen ubehagelig følelse. Vottene og sokkene oppbevares i fryseboks og taes så direkte på hender og føtter.

Dvs først har en på en supertynn nettingvott -sokk og så disse andre utenpå. De kan være på ca en halv time, og så må de skiftes for å opprettholde kulden. Egentlig ble de ganske fort opptint, så det er mulig jeg er så varmblodig at de burde vært skiftet enda hyppigere. Det finner vi ut av i løpet av den neste uken.

Er det slutt på stikking og "neglebit-følelse" så virker det supert. Hvis ikke, så blir det hyppigere skifte av votter og sokker. Morsomt å ha prøvd dette også.

Noen får kjølehette til å ha på hodet, men det er for å unngå å miste håret under kurene. Det er for andre typer cellegift enn de jeg får.

2 Awarder.

Jeg har vært så heldig å få to flotte awarder den siste tiden.
Denne fikk jeg av
2ne



Tusen takk for det.

REGLENE FOR BLOGGAWARDEN ER SOM FØLGER:-
Kopier awarden til bloggen din.-
Link til den personen som ga deg awarden.-
Fortell 7 interessante fakta om deg selv.-
Velg 7 andre bloggere som du sender awarden videre til.-
Link til deres blogger.-
Legg igjen en kommentar i bloggen deres slik at de får vite om denne awarden.

Jeg velger å ikke sende awarden videre. Ikke fordi ikke noen er verdig, for det er de absolutt! Det finnes så mange flotte blogger der ute at valget er heller den andre veien, det er nesten å umulig å velge bare noen. Desuten er det noe som ikke setter pris på awarder, og noen har rett og slett ikke tid til å legge de inn. Det er derfor fritt frem for å hete awarden selv for den som vil. Legg igjen en kommentar om at du har hentet den, så titter jeg innom og ser hva du har skrevet...

7 interessante fakta om meg:
- Egentlig er jeg ikke noe interessant da, heller en helt vanlig dame uten det helt spennende og sofistikerte draget er jeg redd. Men jeg trives med det, så da er vel det kanskje litt spesielt muligens...
- Jeg liker godt te, men da må den helst drikkes i en spesiell tekopp (den med roser som er vist på bloggen flere ganger)
- Jeg tåler ikke vanlig kaffe, får vondt i magen. Men koffeinfri går fint, så det bruker vi her i huset. Også koffein i andre drikker prøver jeg å holde meg unna.
- Mannen min og jeg er fosterforeldre, en jobb vi liker og er stolte av!
- Jeg er ganske beskjeden, men elsker å holde foredrag, en merkelig kombinasjon kanskje...
- Jeg er hektet på stoffer, garn og pinner, men nå bare ser jeg på det... Finnes faktisk glede i det også...
- Hunder er mitt favorittdyr. Til 50-års dagen i sommer har jeg en ønske om en puddelvalp, lite realistisk at jeg får det da....

Vet ikke om dette var så interessant, men det jeg kom på i farten.



Denne flotte awarden fikk jeg av

Maibritt


Man kan lese at utmerkelsen kommer fra
Rio de Janeiro, og at teksten betyr:
Dette er en blogg med sjarm!

Tusen takk for denne også. Awarder synes jeg er koselig oppmuntring...

Egentlig skal denne sendes videre til 12 andre blogger, men jeg velger å gjøre det på samme måte som den forrige. Vil du ha den så bare forsyn deg. Jeg titter innom bloggen din om du legger igjen en beskjed.

Beklager, beklager, beklager....

Jeg håper dere ser at jeg står med bøyd hode og ser veldig bekymret og lei meg ut nå....

Ja, egentlig så er jeg ikke lei meg da, men kanskje litt akkurat i denne saken. Det er ikke noe kjekt med en blogg som ikke oppdateres gjevnlig. Det vet jeg veldig godt, men likevel har det nå gått lang tid siden forrige innlegg her på hobbyvenn-bloggen.

Grunnen er gnske enkelt at formen ikke har vært helt samarbeidsvillig. Eller formen og formen, det har vel heller vært total mangel på form... Grunnene er (og her kommer sytet....)
1: Jeg har betennelse under 3 negler på fingrene, og fingertuppene er ømme og vanskelige å bruke.
2: Jeg er så full i ekstra væske i kroppen at jeg kjenner meg som en ballong. Jeg har gått på vanndrivende tabeletter i lang tid, men de virker ikke (rart hvilken tiltro leger har til medisiner. "De virker nok snart, bare øk dosen"...) I dag har mannen imidlertid vært i helsekosten og kjøpt kjerringrokk-te, et gammelt kjerringråd, og det kan se ut som det endelig er noe som virker!

3: Bena mine er store som tømmerstokker, og helt sprengt av væsken. Men ingen kan si de har glattere og blankere hud enn meg da, hehe.. Det er riktignok et eller annet galt med huden på den ene foten, den er rød og kokvarm. Får sjekke det ut på tirsdag når jeg får neste kur..

4: Jeg har hatt feber i flere dager nå, men i dag er det endelig bedre. Herlig å finne meg selv igjen i hodet..

Dette var bare syt og klag, så nå er det vel på tide å se om det ikke finnes noe positivt oppi det hele også. Og det gjør det selvsagt:

1: Jeg er så heldig som har verdens beste ektemann. Han vet ikke hva godt han kan gjøre for meg. Stiller virkelig opp hele tiden. Jeg har selvsagt dårlig samvittighet for at så mye faller på han, men det er desverre så alt for lite jeg kan gjøre med det for øyeblikket. Men jeg har begynt å planlegge litt til tiden etter jeg er ferdig med kurene, og kommet meg igjen, har mye å ta igjen da....

2: Jeg er så heldig å ha verdens søteste og snilleste barn. De stiller virkelig opp de også. De har i alle år hatt plikter her hjemme for å få månedslønn. Det har de utført litt så som så, slik de fleste barn gjerne gjør... Nå gjør de alle pliktene sine helt etter planene og uten å klage. Er så imponert.. De har gjerne ikke så mange faste jobber, men de de har er viktige og nyttige for oss nå.

3: Vi hadde en koselig tur på hytten i påsken. Jeg var nokså slapp så det ble ikke så mange aktiviteter jeg deltok på, men spill og kos er jeg god på... Og barna var ute med venner og koste seg glugg i hel også.
Selvsagt ble det jakten på påskeeggene også. De måtte, som i fjor, løse diverse oppgaver før de fikk endel bokstaver som skulle settes sammen til en kort setning. De klarte alt sammen med godt samarbeid, og etter 30 minutter var eggene funnet...

Dette får være nok om tilstanden her for tiden. Og siden dere ikke ser noen bilder av ferdige håndarbeider så skjønner dere nok at de fremdeles ligger i posene sine, godt glemt... Dvs jeg har klippet opp genseren og sydd sammen skuldrene da vi var på hytten. Da var jeg helt utslått, og resten lar vente på seg... Men det er vel godt med en god og varm genser nå om våren også, eller? Burde kanskje si høsten da, men SÅ treg kan jeg vel ikke være....

Jeg har fått 2 awarder også, jeg har ikke glemt de. Skal få lagt de inn neste gang tenker jeg.