onsdag, april 21, 2010

Endelig fremgang.


Tusen takk for alle støttende og oppmuntrende kommentarer jeg har fått på forrige innlegg. Det er så godt å leese alt det fine dere skriver. Jeg setter utrolig pris på hver eneste kommentar.
En annen ting jeg setter pris på er disse nydelige rosene jeg fikk av min mann til forrige helg. Er de ikke flotte. Å få en stor bukett roser krever litt arbeid for at de skal holde seg. Eller arbeid og arbeid, men for meg nå så er det litt arbeid. Det å skjære av hver eneste stilk og ta av alle blader og torner tar sin tid, hvertfall når en ikke har så mange muskler som samarbeider. Da han kom hjem med disse rosene så gikk han direkte på kjøkkenet og ordnet rosebuketten før han ga den til meg. Ferdig snittet og plassert i vase.... Snille mannen min, så omtenksom og god... Slike "usynlige" handlinger varmer utrolig mye.



Så over til formen. Sist jeg var hos legen hadde jeg en utrolig hyggelig assistentlege som tok bivirkningene mine av kurene på alvor. Det resulterte i at hun byttet ut de fleste medisinene jeg bruker i andre merker. Hun kunne også fortelle at jeg hadde stort magnesium- og Kalium-mangel. Dette får jeg nå tilskudd av. Og mangel på Magnesium er et av de stoffene som kan medføre svekkelse i musklene. Og allerede etter en uke merker jeg stor forbedring. Nå har jeg kontroll over musklene i bena igjen og klarer å gå opp trappene med bare en hånd på gelenderet som drahjelp. Herlig.... Det blir mye piller i løpet av en dag, men hjelper det så får det så være. Her er det snakk om å følge skjema for å klare å huske alt. To hele handlelapper ble det for å få oversikten... Og noen av medisinene er jeg faktisk ferdig med nå.



En annen ting assistentlegen nevnte som kunne være med på å opprettholde muskelmassen i bena fremover var en ergometersykkel. Det hadde vi ikke, men det tok ikke lange tiden før dette vidunderet var i hus....
Den er utstyrt med diverse flotte programmer og målinger av både det ene og hint, men for meg så er det kun snakk om å klare å gjennomføre 5 minutter på laveste nivå foreløpig. Men det er herlig å klare å sykle den lille økten og merke at det nå er litt lettere enn da jeg begynte. De første gangene hadde jeg ikke noen tatt Magnesium mer enn en gang eller to, så da var jeg helt pest etter 2 minutter.

5 kommentarer:

tesha sa...

Fantastiske nyheter, min venn! Dette går rette veien. Du har "guts" og stå-på-vilje og tydeligvis et fantastisk støtteapparat rundt deg.
Klem!

Wenche sa...

Du er så positiv:-))
Hyggelig å høre at de du har rundt deg støtter deg,og hjelper...

Lykke til videre,små skritt av gangen..

Mvh Wenhe

lise sa...

Supert, flott du møtte på riktige legen! Fint vær er det også - og da blir alt så meget bedre.

Virtuella sa...

Go girl!

hobbyvenn sa...

Tusen takk for støtten. Og det er ikke bare noe jeg skriver, jeg mener det virkelig!
Det er ikke noen sak å være positiv når jeg er så heldig å ha så gode støttespillere rundt meg. Og det å endelig treffe en lege som tok bivirkningene på alvor, og ikke bare virkningene var virkelig godt. Jeg kunne sikkert vært flinkere til å klage selv også, men det er liksom ikke helt meg...