onsdag, april 14, 2010

Å falle med verdighet, går det an?


Mine undersåtter fungerer slett ikke som de skulle etter min mening... Som dere ser er de omtrent dobbel så stor som vanlig (jaja, kanskje litt overdrevet, men det er jo lov å drømme i en slik situasjon..)








Fargen er jo også noe merkelig. Knallrødt passer forsåvidt fint i julesesongen, men det er jo temmelig på overtid nå, eller veldig tidlig... Og leggene , og deler av resten av kroppen har illrøde felter. Kanskje ikke så lett å se det på bildene.
Vel, det er utsiden, men igrunnen forvolder innsiden minst like mye problemer. Musklene virker ganske enkelt ikke, hvertfall ikke som de skal.


Da vi skulle på sykehuset i gårmorges gikk jeg ut døren som vanlig. Det går ikke så fort, men jeg kommer meg frem.
Da jeg begynte på bakken ned mot trappen kjente jeg plutselig at bena bare sviktet under meg. En merkelig følelse. Bena sèg bare sammen, og uansett hvor mye jeg prøvde å rette meg opp igjen, så bare sèg jeg sammen.
Da kom selvsagt tanken på "hvordan kan en falle noenlunde på en pen måte?" Jeg bare sèg sammen som en klump.... Selvsagt i bakken vår, der alle naboer har innsyn... Hadde jo vært greiere om det var bak huset, men det ville jo vært for enkelt sikkert. Man skal da ha utfordinger... Dessuten var vel de fleste naboene mer opptatt av seg og sitt og vanlige morgenritualer. Unntatt naboene som var ute og hentet avisen sin, og brukte lang tid på å finne veien inn igjen da. Men så fikk han sikkert litt morsom underholdning på turen...

Vel, mannen min fikk hjulpet meg på bena, for musklene virket ikke til den jobben alene. Jeg slo meg ikke for her var det bare snakk om å sige sammen, men pinlig er det jo... Kan vel nevne at jeg selvsagt ikke fikk gå resten av bakken uten en hånd å holde i. Men da holdt musklene seg helt i ro der de skulle. Jeg ble ikke skremt, men veldig forbauset. Jeg har jo kjent at musklene svikter av og til, men ikke utendørs.... Liksom litt mer bry da...

Vel, vi kom oss på sykehuset og alt annet gikk som det skulle. Om det blir flere fall er visst ikke usannsynlig i følge legen. Noe av muskelkraften skyldes mangel på Magnesium, så nå blir det piller for det. Resten skyldes at jeg nå er kommet så langt i kurene at bivirkningene blir mer synlig. Er jeg heldig klarer jeg å holde såpass mye på muskelkraften at jeg holder meg på bena, ellers kan det bli en periode i rullestol, men da blir det bare på sykehuset. Her hjemme skal jeg nok klare meg med en vanlig kontorstol. Men i første omgang satser vi på at Magnesium skal avhjelpe endel.




Neglene er blitt helt rar. De er flekkete under som om jeg har slått "dødblod" og fargen på selve neglene er gul-hvite. De er veldig løse fra fingrene så alt mulig går innunder, eller henger seg fast. Dette er en kjent bivirkning på den ene cellegiften jeg får, så det er ikke noe å syte over. Men fra og med kuren i går får jeg nå kjølevotter og kjølesokker for å motvirke dette.
Det var en merkelig, men ingen ubehagelig følelse. Vottene og sokkene oppbevares i fryseboks og taes så direkte på hender og føtter.
Dvs først har en på en supertynn nettingvott -sokk og så disse andre utenpå. De kan være på ca en halv time, og så må de skiftes for å opprettholde kulden. Egentlig ble de ganske fort opptint, så det er mulig jeg er så varmblodig at de burde vært skiftet enda hyppigere. Det finner vi ut av i løpet av den neste uken.
Er det slutt på stikking og "neglebit-følelse" så virker det supert. Hvis ikke, så blir det hyppigere skifte av votter og sokker. Morsomt å ha prøvd dette også.
Noen får kjølehette til å ha på hodet, men det er for å unngå å miste håret under kurene. Det er for andre typer cellegift enn de jeg får.

13 kommentarer:

Berit sa...

Oj, oj, dette både høres og ser vondt og ubehagelig ut. Jeg beundrer deg virkelig for pågangsmotet og stå-på-humøret som du bruker på bloggen din.
Sender deg en stor klem og et stort ønske om god bedring og god fremgang.

Bitt@mi sa...

Stakkar deg da... Ikke greit med så sterke bivirkninger, men heldigvis tar du det med rimelig godt humør:-)
Håper "kulden" gjør det litt bedre, og at også magnesium hjelper. Men rullestol for ei tid er også overkommelig. Håper i alle fall at dette gir seg etterhvert, og det gjør det jo:-) Da regner jeg med at både pinner og annet får gjennomgå igjen:-)
Stor trøsteklem fra meg!

Smarie sa...

Sender deg en god klem og håper formen vil finne veien tilbake ;o) Du håndterer dette fantastisk sett fra mine øyne, og det er beundringsverdig at du deler med oss ;o)

LivM sa...

Dette ser da ikke noe godt ut hobbyvenn. Håper virkelig at det retter seg snart slik at du slipper så tøffe plager. Stor klem fra meg!

Virtuella sa...

Åh.. bivirkningene av den livgivende cellegiften er jaggu ikke til å spøke av. Synes ikke du skal bry deg om at du ramlet sammen, det ville hvemsomhelst gjort!
Jeg fikk noen av kurene mine sammen med en dame som hadde lignende problemer som deg med fingrene, så jeg har sett hvor vondt det er. Hun fikk også kjølehansker og sokker. Det hjalp visst litt!
Jeg synes du er modig, tøff og kjempeflink! STÅ på, hold ut! Vi er mange mange mange her ute som følger med deg og sender det vi har av gode tanker!
Klem fra Margot

Elin Osa Søreng sa...

Huff, dette så ikke godt ut! Og muskler som svikter er ikke en morsom opplevelse :o( Håper ting går den rette veien iallefall, sånn at du er oppe og går for egen maskin straks og snart.
God bedring- klem fra Elin

2ne sa...

Dette ser ikke godt ut nei. Ikke greit når musklene blir slik heller, men det er jo bra du "bare" sank i sammen og ikke slo deg stygt :-) Du har litt av et mot. Stooor klem fra meg og en riktig god helg ønskes deg.

Fjellrosa sa...

Guri meg hva er du går igjennom, dette høres forferdelig ekkelt ut!! Må være helt forferdelig bare og segne om slik.....pappa går og på kurer og er veldig dårlig dne dagen ahn får det og tabelletene etterpå, han sier ikke stort om ting imellom, men men, det blir bedre etterpå vettu!!! sender deg masse god bedring klemmer!!!!!!!!!!

tesha sa...

Takk for at du deler med oss, også når det butter imot. Vi er mange her ute som følger med deg, og tenker på deg.
Alle gode ønsker fra meg!

Bodil sa...

Det ser ikkje godt ut! Synest du er tøff og har masse stå på vilje. Ynskjer deg alt godt :)

medina sa...

Stor klem til deg!

Fit mum sa...

Du klarer å se selvironi i det meste, og det må være en meget god egenskap mener nå jeg. Er leit å høre om alle bivirkningene, og får meg til å innse at andre ting blir som bagateller. Ønsker deg masse styrke og overskudd; stå på!

Hilde sa...

Bivirkninger er skumle saker! Særlig når man ikke helt vet hva som kommer... Humør og pågangsmot er viktig og det ser det ut til at du har riklig av!!! Kuldesokker/votter fantastisk at de utvikler og kan lindre med så enkle midler... Lykke til og håper sokkene gjør plagene mindre.
Klem Hilde