mandag, januar 24, 2011

Kur 7, dag 1.

Cwllwgift-kurene går sin gang. I dag var det tid for kur 7, dag 1. Ikke noe spesielt ved det. Jeg møtte på avdelingen i god tid og fikk tatt blodprøven i en fei. Snakk om effektiv ung dame. Merket ikke at hun satt nålen inn før den var ute igjen nesten. Åsså jeg som har slike tullete årer som de strever med å finne. Noen har lært årene mine å kjenne, men dette var en helt ny dame for meg og mine årer. Men hun gikk rett på og stusset ikke et sekund. Skulle nesten tro hun hadde gjort det flere ganger, hehe.
Så var det ventetid til legebesøket, men etter en time kom jeg inn. Blodprøvene var helt fine så dermed ble kuren bestillt.
Så ny ventetid, denne gang to timer. Da var klokken blitt 11 og jeg møtte på avdelingen for å få kur. Ble henvist til en stol på et tremannsrom, og der satt jeg med strikketøyet mitt. I stolen ved siden av satt det nemlig en dame de strevde med å finne en åre å sette veneflonen i. Stakkers dame, hun måtte stikkes både en, to, tre og fire ganger, før de endelig fikk veneflonen inn. Gjett om jeg var glad for veneporten min da...
Etter ca en times venting var jeg igang med kuren, og resten gikk som en lek. Siden jeg ikke trenger kjølehansker på når jeg får kur dag1 så kan jeg strikke hele tiden. Og vips, så var det gått enda en time og kur og saltvann var inne i kroppen.
Da var det bare å vende nesen hjemover og forberede middagen til familien. Nå er maten fortært og jeg sitter her og fryser slik jeg alltid gjør etter kuren på dag1. Det er cellegiften som gjør at jeg fryser, men det er jo slett ikke noe å klage over. Dette er jeg vant til, og vet at det går over igjen om noen dager.

3 kommentarer:

Therese sa...

Du er jammen standhaftig. Som kroniker vet jeg jo at man holder ut det man må - sånn er vi mennesker. Man mister noe, men jammen får man noe også.. egenskaper man ikke visste man hadde dukker frem og man får bjørnekrefter man ikke skjønner er der før man er litt ute av virvarret igjen. Og så finner noen den egenskapen som er å se det positive, og legge vekk det negative som ikke gjør noe godt allikevel.

Lykke til, og hold ut! Så lengter vi mot vår og sommer... :-)

hobbyvenn sa...

Takk for gode ord. Og våren er ikke så langt unna for de som lengter... Selv er jeg glad i vinteren også, men da helst kaldt og snø, ikke slikt av-på-vær som vi har hatt en god stund nå.

StrikkePia sa...

Jeg priser meg også lykkelig for veneporten min, som jeg jo fikk tips om i bloggen her. Smører på, skjønt kliner på passer bedre, masse bedøvende emla krem, og da kjenner jeg knapt at de stikker. Og så praktisk som det er da. Går mye lettere rundt på avd med pumpen når en har veneport, synes jeg da.Nå får ikke jeg cellegift lenger da, men Herceptin, bare 6 kurer igjen no. ;-)
Beundrer deg og ditt gode humør, og ikke minst stå på viljen. Du er helt fantastisk!! :-)
Ønsker deg masse lykke til og alt godt!!! :-)