Fremgang.

Helgens planer om å strikke og hekle så masse ble visst glemt. Dvs, jeg strikket en grå sokk, og den neste er godt igang, den har jeg strikket i dag. Synes du sokken ser litt rar ut? Vel, her er det snakk om å strikke etter behov... Tærne og fingertuppene blir ganske ømme og vonde av alle kurene. Faktisk såpass ømme at det er vondt å gå med sokker. Men problemet er jo at å gå hele vinteren uten sokker er nokså kaldt. Og allerede i fjor bestemte jeg meg for å strikke meg noen sokker uten tå, men det ble stadig utsatt. Nå er de imidlertid snart ferdig. Skal bli godt å kunne kjenne litt varme på føttene igjen... Selvsagt bruker jeg sokker og sko når jeg er ute, men jeg er ikke sen om å kaste de av når jeg kommer hjem. Det kjennes ut som om jeg har neglebit på bena hele tiden.
Garn: Hillesvåg Raggsokk-garn. Ikke så godt å strikke av for det kjennes litt hardt ut, men det blir forhåpentligvis mykere i vask...
Pinner: nr 4mm.
Bilde kommer av ferdig produkt senere.


Sjalet strikker jeg på når jeg er alene i huset, eller det hvertfall er stille her, så da vokser det ikke så mye pr dag. Men det er et koselig arbeid så det blir nok ferdig med tiden...








I dag har jeg tilbragt dagen på sykehuset. Møtte kl 8.30 og tok blodprøver. Etterpå var det bare å sitte på en pinnestol og vente på overlegen. Jeg tok nye bilder i går (CT) og i dag skulle de evalueres. Kl 14,15 kom endelig overlegen, men bildene var ikke vurdert av radiologen enda å hun hadde sett på de selv. Ut fra det hun så så var det ingen forandringer fra forrige gang. Dvs at de satser på to nye kurer i denne omgang, og så blir det sommerferie. Riktignok ikke før i august, men pytt, da har jeg noe å glede meg til.
Og er formen like bra som nå så kan jeg nok satse på litt småturer i juli også, mellom kurene. For formen er virkelig mye bedre nå etter de tappet lungen for væske.

Kosehelg.

Vi er på hytten denne helgen. Værmeldingen er ikke den beste for helgen, men det er uansett godt å bytte stue. Og her på hytten koser vi oss alltid. Her er så stille og fredelig...

















Epletreet blomstrer mer enn det har gjort noen gang. Så selv om våren har vært kaldt og våt så ser det ut som eplehøsten kan bli bra. Blomstene er så nydelig med sin sarte rosa farge og svkae, men gode duft.














Og siden jeg visst vi skulle på hytten måtte jeg hente meg noe garn på loftet før vi reiste. Kunne selvsagt strikket på det teppet jeg har på gang her, men det er jo greit med et nytt strikketøy også da... Her er det tre planlagte strikketøy. Det gule påbegynte er Elf Cobber. De ble liggende fordi jeg ikke skjønte heklingen, men jeg får se om det blir lettere her ute. Det mørke garnet skal brukes sammen med det gule. Det grå er til sokker til meg selv. Vet ikke om jeg klarer holde i strikkepinner nr 3,5mm, men jeg vil prøve. Det hvite måtte jeg bare gå igang med med èn gang. Det skal bli et sjal som heter "Brandywine shawl". Et flott sjal som skal bli en gave en gang.


Så da skulle vel alt ligge tilrette for en flott helg. Litt godteri av spiselige saker må også til, så her er helgens kos av den sorten også. Ønsker alle som er innom bloggen en riktig flott helg!

På gang.

Jeg har prøvd meg på litt brodering igjen. Slett ikke det enkleste med tanke på mine stive, tykke (væskefyllte) fingre, men hva gjør en ikke for kunsten, hehe. Vel, jeg bøyer og strekker litt på fingrene en stund, og så klarer jeg å kneble nålen i et stivt grep. Stakkers nål, godt den ikke er levende. Men jeg klarer å få den til å adlyde mine forsøk på opp-og-ned-i-stoffet sting, og da er jeg fornøyd.

Disse tre andre broderiene har jeg sydd tidligere. Og tilsammen skal disse 4, samt diverse andre, bli til et lappeteppe. Jeg ser det for meg i hodet, men hvilket årstall det blir ferdig er en helt annen sak. Greit å variere arbeidet uansett, og før eller siden blir det nok ferdig vil jeg tro.

Votter til kalde dager.

Hekle-vottene mine er ferdig. Det var et greit arbeid som krevde mindre av pølsefingrene mine enn strikkepinner gjør. Passformen på vottene er veldig god. de sitter som støpt på hånden og er varme og gode.

Garn: 3dobbel "Oleanna-garn".
Heklenål nr 3,5 og 4













Da jeg skulle feste trådene på vottene fant jeg ut at jeg likte vrangen bedre enn retten. Dermed snudde jeg vrangen ut og festen trådene på den egentlige rettsiden.

Vottene skal egentlig dekoreres, men det er jeg ikke helt sikker på at jeg kommer til å gjøre likevel. Synes igrunnen de er fine som de er.

Takk for støtten!

Tusen takk for alle kommentarene på mitt forrige innlegg. Dere tenker gjerne ikke over at akkurat din kommentar kan være til stor støtte og oppmuntring, men det er den faktisk. Det er en stor glede å åpne bloggen og så ligger det kommentarer fra dere med oppmuntring og gode ord. Tusen hjertelig takk alle og enhver.

Og formen er mye bedre enn den var før væsketappingen. Det er igrunnen rart at en liten væske kan medføre så mye ubehag, men det har vel med at væsken var på feilt sted, hehe. Vel, pusten er bedre enn på lenge og dermed er formen mye bedre også. Og når formen er bedre, er matlysten bedre og dermed kommer energien tilbake også. Fremdeles er jeg tungpustet når jeg skal gjøre noe fysisk, men slett ikke slik som det var. Nå kan jeg gå opp trappene uten å ta pustepause 2 - 3 ganger, slik jeg måtte før. Og jeg kan igjen bidra med husarbeid og matlaging som jeg pleier.
Kroppen har fremdeles mye væske, men det er jeg så vant til at det plager meg ikke. Ja ikke annet enn at jeg fremdeles har problemer med å holde rundt strikkepinnene. Men det finnes da mye annet å bedrive tiden med også, så strikkingen skal jeg nok få tatt igjen etterhvert.

Væskefyllt, og tappet.

Lunger. Slik som dette skal de se ut. Mine er nok ikke helt som dette nei. For det første er de befengt med kreft, men den får jeg behandling for. For det andre er de fyllt med væske. Ikke helt fulle da altså, men rikelige mengder, som ikke burde vært der.

På mandag var jeg så kortpustet at jeg måtte akuttinnlegges på avdelingen. Det var jo ikke så uventet for jeg har jo hatt problemer med pusten etter hver kur med denne siste typen cellegift.

Men denne gangen ble det temmelig ille. Jeg trengte lang tid på å få pusten igjen bare jeg skulle forflytte meg to meter... Så jeg ble altså innlagt for øyeblikkelig hjelp... men det tok sin tid før det skjedde noe....

Først var det å vente på lege, som omsider kom. Han lyttet og lette etter lyd på lungene, men kunne ikke høre noe som helst i nedre del av begge lungene. Det tydet på mye væske. Så ble det bestemt at jeg skulle på lungerøntgen.

Tilbake på avdelingen fikk jeg beskjed på at de hadde funnet en hævelse på nedre del av luftrøret. Da ble det bestemt at jeg skulle ta ct av lungene, noe som var helt forferdelig. Ja undersøkelsen er ikke hverken vond eller vanskelig til vanlig, men å måtte ligge på rygg når en omtrent ikke kan puste er tøft. Jeg peste og pustet så godt jeg klarte, men det var fryktelig tøft. Å holde pusten når bildene skulle taes var helt uoppnåelig, så det fikk jeg beskjed på å glemme. Bildene ble tatt i full fart så jeg kunne sette meg opp igjen... Herlig.

Tilbake på avdelingen fikk jeg etter en god stund beskjed om at alt var helt normalt. Ingen hævelse på luftrøret likevel... Da ble det snakket om å tappe lungene for væske. Dette har jeg hørt om og det hørtes fryktelig vondt ut. Jeg var ikke særlig motivert for dette for å si det mildt. Men det ble hvertfall bestemt at jeg skulle ta ultralyd av lungene for å finne ut om det var mye væske som kunne tappes.

Etter en kjapp ultralyd ble det konstatert at det var rikelig med væske i begge lunger, så her var det bare en ting å gjøre. Jeg kvidde meg, men må man så må man. Og dessuten var både overlegen som skulle utføre jobben og sykepleieren veldig rolige og behagelige personer. Og best av alt var selvsagt at jeg hadde min kjære med meg. Han satt og holdt meg i hånden hele tiden.

Jeg satt på sengekanten med ryggen mot legen. Han bedøvet først et område i ryggen med to sprøyter. Så ble det gjort et snitt i huden og en liten slange ble ført inn gjennom huden, mellom to ribbein og inn gjennom lungeposen. Deretter ble væske trukket ut gjennom slangen og opp i en pose. Totalt fikk legen ut en liter (!) væske fra høyre lunge. Det er ikke lov å tappe begge lungene samtidig, så dermed var det over etter ca 45 min. Da ble slangen trukket ut igjen og jeg ble limt igjen i snittet i ryggen.

Det hele var utrolig lite ubehagelig. Det eneste jeg merket var da det var lite væske igjen i lungen, da ble det litt ubehagelig å trekke pusten. Litt åndenød på en måte, men utrolig mye lettere å puste etter en stund.

Etter et nytt lungerøntgenbilde for å sjekke at det ikke var kommet luft i lungen, var det tilbake på avdelingen. Der måtte jeg bli over natten, men fikk permisjon slik at jeg kunne feire 17.mai med familien dagen etter. Og formen er mye bedre nå siden jeg kan puste lettere. Litt vondt/ømt har det vært i ryggen nå etterpå, men det er som det pleier være når en har blitt operert. Og det er mindre og mindre ømt for hver dag.

Nå er det bare å nyte det å kunne puste litt lettere og vente på neste trekk. Først er det blodprøver 3 ganger i løpet av de neste ukene, og så er det nye bilder for å bestemme om jeg skal ha flere kurer, eller en pause. Det blir bestemt om to uker.

Til kaldere dager...

En ny bok dumpet ned i postkassen min her om dagen. Vet ikke helt om jeg vil anbefale boken, for jeg synes igrunnen ikke det var så mye spennende. Men andre som har tittet i boken fant mye de likte.
















Det eneste jeg fant i boken som jeg ville prøve meg på var disse vottene. Fingrene mine er så full av væske at det er vanskelig å strikke, men hekle går bedre tydeligvis.















Dermed rakk jeg å finne frem garn og heklenål til jeg skulle på sykehuset, så da kunne jeg prøve meg frem der. Det gikk helt fint. Jeg har aldri heklet votter før så dette var spennende.










Og passformen ble veldig god. Vottene sitter som støpt på hånden og kjennes veldig varme og gode ut.
Nå gjenstår bare siste rest på vott nr 2, samt dekoreringen. Bilde av ferdige votter kommer senere.
Garn:"Oleanna"-garn fra Sandnes
Heklenål: 4,5 til bråt, 3,5 til votten.

Kur 14, denne vinteren...

Da er sykehusdagene for denne gang over. Dvs, det var de på torsdag da.
Inn tirsdag til blodprøver og legesjekk, så hjem for å komme tilbake onsdag for kur.
Kuren gikk inn som den skulle og med "hypermedisin" først, så merket jeg lite til kuren som vanlig. Denne gang fikk jeg riktignok et medisinstativ som ikke lot seg lade så jeg var avhengig av å holde meg ved sengen hele tiden. Det pleier ejg aldri å gjøre, for stativene går på hjul og jeg pleier farte rundt på sykehuset som jeg vil. Denne gang oppholdt jeg meg på rommet, men det gikk greit. Hadde selvsagt utstyrt meg med masse lesestoff, garn og pinner.
Etter 24 timer var kuren inne og jeg kunne kobles fra etter den vanlige skyllingen med saltvann. Deilig å kunne bevege seg fritt igjen.
Nå gjenstår bare de neste ukene med bivirkninger, og så er det nye bilder og evaluering for å se gangen videre. Regner med at det blir to nye kurer før det endelig blir sommerferie, men det vil bildene vise...

Hyttetur.

I helgen hadde vi oss en tur på hytten. Siden det ikke ble kur på meg forrige uke (for dårlige blodverdier), har jg fått en ekstra uke å komme meg på. Det kjennes godt på kroppen. Jeg er mye bedre i pusten og væsken er også noe bedre.
Dermed ble det hyttetur og helgekos der. Fredagen bare koste vi oss med oppgavelek, tv og god mat.
Lørdag var det en nydelig vær og vi tok noen timers jobbing utendørs alle fire. Mannen slo plenen og gikk over grøfter og veien. Minstemann og minstejenta bar og stablet ved. Og jeg klippet hunden, og bakte boller.
Desverre glemte jeg kamera hjemme før vi reiste, så bildene kommer fratidligere innlegg. Men hunden ser temmelig lik dette etter klippen.






På hytten ligger dette strikketøyet. Det skal med tiden bli et teppe, men det tar tid. Mønsteret er enkelt og greit, men det tar tid når teppet skal bli stort. Det er lenge siden jeg har strikket nå fordi fingrene har så mye væske i seg at det er vanskelig å holde rundt strikkepinnene. Men jeg oppdaget at siden dette teppet strikkes med pinne nr 5 så gikk det bedre. Dermed fikk jeg strikket noen cm denne helgen og det var en herlig følelse.
Vel hjemme igjen var jeg kjapp med å finne frem pinner og garn til pulsvarmerne "Elf cobber". De skal nemlig strikket på pinne 4,5 og da går det bedre enn vottene jeg egentlig holder på med. De strikkes på pinne 2,5 og er helt umulig å klare å holde skikkelig. Prøv å bøye røkepølser i en slik vinkel at de holder tett rundt så tynne pinner. Umulig.... Jeg blir fremdeles sliten i fingrene når jeg strikker, men det går en stund av gangen. Så plutselig har jeg et par pulsvarmere ferdig...

P for pust, pes og papir...

Det går tregt å oppdatere bloggen for tiden. Takk til dere som trofast titter innom likevel.

Formen har vært temmelig dårlig til tider. Egentlig er jeg ikke så dårlig da, men jeg har vært omtrent helt tett i pusten. Jeg måtte innlegges ekstra også på grunn av dette, men det hjalp lite. Legene hadde en bestemt mening om at mangelen på luft skyldtes væske på lungene. Det følte jeg var feil, for væsken på lungene har jeg uavhengig av kurene.
Og nå er legene enig med meg om at dette må være noe annet siden jeg er så mye bedre den siste uken før ny kur. Væskenivået i lungene er mer eller mindre konstant. Selvsagt merker jeg det, men det er til å leve med. Det er når kurene blir gitt at jeg tettner til så voldsomt.
Nå skal jeg imidlertid prøve ut astmamedisin og så får vi bare krysse fingrene for at det vil hjelpe.


Jeg lovet tidligere å vise de flotte eskene og stjernene som minstejenta har brettet av papir. Først er det stjernene på bildet over. Det ser ikke lett ut å brette de, men minstejenta bretter de kjapt som bare det. På dette bildet er det eskene som er foreviget. Mange størrelser, men samme prinsippet på alle.








Alle samlet på et sted. Stor forskjell på stor og liten.

Og jeg har absolutt ikke mistet hverken pågangsmot eller kampvilje selv om jeg har problemer med pusten. Og denne uken har jeg fått en ekstra friuke siden blodprøvene var for dårlige til å starte ny kur. Dermed kan jeg nyte lettere pust og litt mer energi i enda noen dager.