torsdag, mai 19, 2011

Væskefyllt, og tappet.



Lunger. Slik som dette skal de se ut. Mine er nok ikke helt som dette nei. For det første er de befengt med kreft, men den får jeg behandling for. For det andre er de fyllt med væske. Ikke helt fulle da altså, men rikelige mengder, som ikke burde vært der.


På mandag var jeg så kortpustet at jeg måtte akuttinnlegges på avdelingen. Det var jo ikke så uventet for jeg har jo hatt problemer med pusten etter hver kur med denne siste typen cellegift.

Men denne gangen ble det temmelig ille. Jeg trengte lang tid på å få pusten igjen bare jeg skulle forflytte meg to meter... Så jeg ble altså innlagt for øyeblikkelig hjelp... men det tok sin tid før det skjedde noe....

Først var det å vente på lege, som omsider kom. Han lyttet og lette etter lyd på lungene, men kunne ikke høre noe som helst i nedre del av begge lungene. Det tydet på mye væske. Så ble det bestemt at jeg skulle på lungerøntgen.

Tilbake på avdelingen fikk jeg beskjed på at de hadde funnet en hævelse på nedre del av luftrøret. Da ble det bestemt at jeg skulle ta ct av lungene, noe som var helt forferdelig. Ja undersøkelsen er ikke hverken vond eller vanskelig til vanlig, men å måtte ligge på rygg når en omtrent ikke kan puste er tøft. Jeg peste og pustet så godt jeg klarte, men det var fryktelig tøft. Å holde pusten når bildene skulle taes var helt uoppnåelig, så det fikk jeg beskjed på å glemme. Bildene ble tatt i full fart så jeg kunne sette meg opp igjen... Herlig.

Tilbake på avdelingen fikk jeg etter en god stund beskjed om at alt var helt normalt. Ingen hævelse på luftrøret likevel... Da ble det snakket om å tappe lungene for væske. Dette har jeg hørt om og det hørtes fryktelig vondt ut. Jeg var ikke særlig motivert for dette for å si det mildt. Men det ble hvertfall bestemt at jeg skulle ta ultralyd av lungene for å finne ut om det var mye væske som kunne tappes.


Etter en kjapp ultralyd ble det konstatert at det var rikelig med væske i begge lunger, så her var det bare en ting å gjøre. Jeg kvidde meg, men må man så må man. Og dessuten var både overlegen som skulle utføre jobben og sykepleieren veldig rolige og behagelige personer. Og best av alt var selvsagt at jeg hadde min kjære med meg. Han satt og holdt meg i hånden hele tiden.


Jeg satt på sengekanten med ryggen mot legen. Han bedøvet først et område i ryggen med to sprøyter. Så ble det gjort et snitt i huden og en liten slange ble ført inn gjennom huden, mellom to ribbein og inn gjennom lungeposen. Deretter ble væske trukket ut gjennom slangen og opp i en pose. Totalt fikk legen ut en liter (!) væske fra høyre lunge. Det er ikke lov å tappe begge lungene samtidig, så dermed var det over etter ca 45 min. Da ble slangen trukket ut igjen og jeg ble limt igjen i snittet i ryggen.

Det hele var utrolig lite ubehagelig. Det eneste jeg merket var da det var lite væske igjen i lungen, da ble det litt ubehagelig å trekke pusten. Litt åndenød på en måte, men utrolig mye lettere å puste etter en stund.


Etter et nytt lungerøntgenbilde for å sjekke at det ikke var kommet luft i lungen, var det tilbake på avdelingen. Der måtte jeg bli over natten, men fikk permisjon slik at jeg kunne feire 17.mai med familien dagen etter. Og formen er mye bedre nå siden jeg kan puste lettere. Litt vondt/ømt har det vært i ryggen nå etterpå, men det er som det pleier være når en har blitt operert. Og det er mindre og mindre ømt for hver dag.


Nå er det bare å nyte det å kunne puste litt lettere og vente på neste trekk. Først er det blodprøver 3 ganger i løpet av de neste ukene, og så er det nye bilder for å bestemme om jeg skal ha flere kurer, eller en pause. Det blir bestemt om to uker.

20 kommentarer:

LivM sa...

Jeg blir jo litt tom for ord da! Det er jo utrolig hva du må igjennom, men det er godt at vi har dyktige leger som kan det de driver med. Jeg håper inderlig at det retter seg nå slik at pusten er tilbake. Du er utrolig tapper.Masse klemmer til deg!

Guri sa...

Uff, det er visst ikke grenser for hva du må igjennom. Du er utrolig tapper. Håper du får bedre dager framover nå. Stor klem fra meg :)

ANNEPÅLANDET sa...

Oj, dette hørtes utrolig tøft ut, og du er så tapper. Håper du kan puste litt lettere nå og at du får noen fine maidager! Varme tanker fra meg

Torild sa...

Hva du må gå igjennom vennen.Men for en styrke du har.Dette må jo bare gå bra.Håper du får en god tid foran deg.Lykke til.

Nunnas verden sa...

Som LivM sa; man blir tom for ord! Tenker på deg hva du må gjennom for å få det lettere, men slike ting kan en jo ikke sette seg inn i for jeg er frisk og har ikke slike "problemer". Håper du får ei fin tid i møte nå utover og at du kan nyte dagene ! Ønsker deg god bedring og lykke til. Bloggklem fra meg :O)

MayM sa...

Ja, hva skal en si foruten det som flere allerede har sagt, en blir tom for ord. Skulle vrikelig ønske du nå fikk en periode hvor du har det bra. det hadde du virkelig fortjent Sølvi. Masse klemmer til dg i fra meg også :-)

Hilde sa...

OJ! Det var litt av en opplevelse! Håper allikevel at formen er stigende og at 17. mai ble en hyggelig dag i sammen de nære og kjære - du er jo helt fantastisk - legger inn humoristiske kommentarer og holder humøret på plass :-)
Nå håper jeg lykken svinger din vei for en stund igjen.
Klem Hilde

Tove sin strikkeside sa...

Når jeg leser slike innlegg som dette, blir jeg flau over det jeg klager over. Takk at du vil dele dette. Ønsker deg god bedring framover . Ønsker deg glede og fred i hverdagen

medina sa...

Jeg ønsker deg fortsatt god bedring! Tenker stadig vekk på hvordan du har det. Stor klem!

2ne sa...

Ja....væskefyllt og tapper passer vel også her. Helt utrolig hva du er igjennom og mange tanker går til det. God bedring videre. Stooor klem

Muffin sa...

Håper det er lettere å puste nå, dette høres sannelig slitsomt ut! Og her går jeg og syter over tett nese... Lykke til videre, ønsker deg alt godt.

Sissel sa...

Jeg sier som Liv, man blir litt tom for ord. Men jeg synes det er så fint at du forteller og er åpen og ærlig. Ikke det letteste du går igjennom nå, men du holder likevel motet oppe. Jeg beundrer deg for det!
Det høres ut som du har en fantastisk mann som stiller opp for deg og det er godt. Følger med deg og håper på snarlig bedre dager. God klem til deg

Rita sa...

Hei!
Hva du må gjennomgå! Jeg syns det er tappert av deg å dele dette med oss andre. Det virker ikke som du mister motet selv om du er alvorlig syk og gjennomgår tøff behandling. Å ha mot og håp er det viktigste for at det skal gå bra, og det tror jeg du har. Så stå på videre!! Lykke til! Klemmer:-)

Torunn sa...

Off, eg får heilt vondt inni meg når eg les om kva du må gjennom. Men du er utruleg tapper og har ein god stå-på-vilje! Håpar det går betre med deg og ønskjer deg mykje god betring!

dorthe sa...

Du er utrolig modig og utrolig tapper. Jeg vet alt om hva du går igjennom. Håper du får det bedre etterhvert:-) Man blir så fattig på ord.

marita sa...

Akkurat nå er du det tøffeste mennesket jeg vet om og mannen din er den mest solide personen jeg har hørt om. Hva du og dere må igjennom.... jeg har nesten ikke ord. Jeg skjønner hvordan han har det på sin måte, for jeg har vært en pårørende selv i en sånn situasjon, men hvordan du har det klarer jeg ikke å fatte. Ønsker deg riktig god bedring og krysser fingre for at behandling virker raskt.
Jeg leser bloggen din fast og har fulgt med i din hverdag på godt og vondt og håndarbeid med.

Trulte sa...

Takk for at du skriver så åpent og ærlig på bloggen din. Det setter virkelig ting i perspektiv og gir meg en tankevekker når jeg trenger det. Beundrer din stå-på-vilje og flott innstilling. Ønsker deg alt godt videre. Stå på videre. Håper pusten blir bedre. Stor klem :)

aud47 sa...

Hei på deg.

Jeg veit ikke hva jeg skal si jeg,utrolig hvor vondt og tøfft du har det.Enda deler du med oss!
Ser ut for at du har humøret opp til tross for alt det vonde.
Jeg blir rett og slett flau over og klage på litt ryggvondt,nei vi tenker ikke over hva det vil si og være frisk.
Stå på og tusen takk for at du vil dele med oss .
Stor klem fra Aud.

StrikkePia sa...

Varme Klemmer til deg!!! ;-)

Anne-Ruth sa...

Jeg blir helt målløs av å høre alt du må gå igjennom. Heldigvis er det flinke leger som passer godt på deg. Go'klem fra meg til deg :)