Hjemme igjen, og vel så det...

Endelig en oppdatering herfra. Helgen forsvant i en røyk og jammen forsvant ikke dagen i går også uten dataen..
Vel, jeg kom altså hjem på lørdag og var i fin form. De første dagene etter en kur er jeg alltid litt matt i kroppen, men det er ikke noe problem. Tar det med ro og siden det er helg er det jo nokså ok å ta livet litt langsomt... Søndag fikk jeg Neulasta-sprøyten som skal taes 24 - 48 timer etter kuren er ferdig. Denne sprøyten gir endel muskelverk, men er over i løpet av et par dager. Jeg merker den som om jeg skulle ha influensa i kroppen. Ellers har jeg de samme bivirkningene etter kuren som vanlig, blemmer i munn og hals og ikke noe videre smak. Men dette er bagateller og bekymrer meg lite. Jeg vet de forsvinner og har lite å si. Dessuten, hvem har sagt at supper sauser alltid må smake som vanlig? Noen ganger er det helt sikkert morsomt om noe smaker mye mindre enn vanlig, eller mye mer.... F.eks eggerøre uten saltsmak? Pytt, det fikser de selv, de som synes det er kjedelig..hehe.


Så over til bildene. Dette strikket jeg på de siste dagene på sykehuset. Dvs jeg strikket en kveld og en morgen før jeg la det fra meg... Egentlig skulle det bli skisokker til en bekjent, men jeg ble ikke fornøyd. Ikke likte jeg garnet, det var for hardt (Hillesvåg sokkegarn). Ikke likte jeg fargene, de ble for bleke sammen. Og ikke likte jeg mønsteret heller når jeg strikket det som sokker... Med andre ord, et opprekkingsprosjekt. men så langt kom jeg da før det gikk til opprekk.





Dette herlige "håndarbeidet" kom minstejenta med til meg da de var på besøk på sykehuset en dag i forrige uke. Sengen ble pyntet med hjertet og ble kjempefin. Stjernen ble hengt på medisinstativet så da ble det også så hjemmekoselig. Ble varm om hjertet hver gang jeg så på disse to figurene og satte virkelig pris på å ha de med meg.