Pust eller pes...

Har du kjent hvor godt det er å puste? Riktig trekke luften godt ned i lungene? Ikke det? Pusten lever liksom sitt eget liv. Det er ikke noe en tenker over slik til vanlig. Det er rett og slett en av alle de tingene vi gjør hver dag uten å tenke over det, eller planlegge det. Men når noe av alt dette automatiske ikke fungerer, da tenker en mer over slikt... Og slik er det her nå. Jeg er i fin form, og blodprøvene er faktisk fine, men likevel er jeg nokså lenket til en stol i stuen. Og det er pusten som er problemet. Svelg og lunger er full i seigt, tykt slim som tetter nokså mye igjen. Dermed blir det problemer med å puste. Jeg fungerer fint her jeg sitter, men så snart jeg skal bevege meg litt så er det stopp. Jeg puster og peser og må stoppe og hvile for hver meter omtrent. Og slike ganger kommer nettopp disse tankene om hvor deilig det hadde vært om jeg kunne fyllt lungene med luft. Og da går tankene automatisk videre til alle de som sliter med slike plager konstant. Jeg har nå fått medisin som brukes mot cystisk fibrose, og da forstår jeg plutselig hvor heldig vi er som kan puste fritt til vanlig. Eller hva med alle som har kols? De strever også med pusten. Og lett er det hvertfall ikke. Så dagens oppfordring til dere som er innom bloggen er: Trekk pusten godt ned i lungene og kjenn hvor godt det faktisk er! Og om en stund skal nok jeg også gjøre det samme, medisinen må bare få virke noen dager først.... Men ellers har både jeg og pølsefingrene mine det helt fint.

Nytt strikketøy! Og kur 2 (9) ferdig.

Endelig noe nytt på gang. Dette er Paradoxical Mittens. (Mønsteret kan bl.a kjøpes gjennom Ravelry).

Jeg har strikket de før, den gang i rødt og hvitt, men har alltid hatt lyst å strikke et par til. Siden jeg skulle på sykehuset noen dager denne uken så var det greit med et slikt strikketøy. Her strikkes det etter mønster hele tiden og da er det ikke så greit å konsentrere seg om det skjer masse annet samtidig. Derfor passer det perfekt til å strikke slikt når en sitter der med medisin som snegler seg ivei inn i kroppen likevel.

Jeg liker så godt mønsteret. Og vottene blir veldig god og varm siden det hele tiden strikkes med to farger.

Jeg strikker med "Oleanna"-garn og på pinne 2,5mm

Angående kuren så fikk jeg den endelig fra onsdag til torsdag. Det var bare såvidt det gikk, for fremdeles er jeg alt for lav i imunforsvaret. Men hadde de utsatt det enda en uke så hadde jeg ikke fått flere slike kurer, fordi det da er en regel om at må en hoppe over en hel kur så betyr det at kroppen ikke tåler den. Og siden de ikke har rukket å ta ct enda heller så vet de det hvertfall ikke. Så overlegen valgte å sette igang kuren, men med noe redusert styrke.

Jeg føler meg foreløpig i fin form og merker lite til behandlingen. Det eneste er at jeg har fått beskjed om å være ekstra forsiktig med smitte da jeg visst ikke kommer til å ha imunforsvar snart. Men i kveld skal jeg sette en sprøyte som vil hjelpe på dette (det må jeg etter hver kur), og så satser jeg på at det holder seg noenlunde i sjakk.

Og at formen er nokså god merker jeg på den måten at jeg har tørket støv, samt støvsugd og vasket gulver i 1.etage i dag. Herlig helgestemning og -lukt i huset med andre ord. Ønsker alle som er innom en riktig GOD HELG!

Award

Jeg har fått en Award fra Vibbedille

Tusen takk snille deg. Og bloggen til Vibbedille må du virkelig ta deg tid til å titte innom om du ikke allerede kjenner til den fra før. Det er en fantastisk blogg fra en dame med "Stå-på-vilje" som få.

Målet med denne Awarden er å gi den bort til 5 bloggere med under 100 følgere for at flere skal finne frem til disse bloggene.

Jeg vet at mange er lei av å motta awarder så jeg lar den ligge her på bloggen. Vil du ha den så bare forsyn deg. Og legger du igjen et lite hint så kommer jeg på besøk, og legger link her på bloggen min.

Dadler og ringløse røkepølser..

Først om fremst må jeg takke for alle tipsene jeg har fått ang. dadler. Mange gode tips som jeg skal teste ut etterhvert...

Som dere ser er dadlene kommet i hus. Må jo innrømme at jeg egentlig aldri har likt dadler, og det er mange år siden vi bestemte at det ikke hadde noen hensikt å kjøpe den obligatoriske pakken til jul heller. De ble lagt i fin skål sammen med fiken hver jul, men alle lå der like fint da julen var over. Fiken og diverse annet godteri var forsvunnet, men dadlene lå igjen.

Siden jeg trenger de helsemessig ble det nå kjøpt endel i løs vekt, og lagt i en fin skål igjen. Og jeg har spist av de, men de smaker igrunnen akkurat like dårlig som før... Eneste motivasjon nå er jo at de inneholder kalium og magnesium så da er det vel bare å gomle ivei...
Jeg skal prøve meg på diverse typer og se om jeg finner noen jeg liker bedre enn disse. Kanskje jeg kommer til å bli en skikkelig dadel-elsker tilslutt?

Og hva mangler på dette bildet? Ja det mangler jo lange smekre fingre da, men noe realisme må vi jo ha... Det er mine fingre, røkepølsefingre, men noe mangler. Tips: det som mangler har vært der i 26 år, men måtte nå vike for overmakten.

Etterhvert som fingrene mine gikk mer og mer over til å bli røkepølsefingre, så fikk jeg problemer med å gå med ringer. Spesielt høyre hånd ble full av væske. Og gifteringen, som i utgangspunktet var blitt litt for stor, ble nå farlig stram. En dag i forrige uke var ringen såpass bevegelig at jeg klarte å lirke den av ved hjelp av såpe og vann. Ingen lett oppgave, men med masse såpe og god tid så gikk det endelig.

Egentlig skulle jeg vel benyttet anledningen til å vifte med min ringløse hånd nå og sett om mulighetene bød seg, men skal man se realitetene i øynene så tror jeg nok at jeg holder meg her jeg er. For det første har jeg verdens beste mann her jeg er.

For det andre tror jeg ikke "hei, jeg holder på med cellegiftbehandling" er verdens beste sjekketriks..

For det tredje har jeg ikke helse til å være på sjekkemarkedet (har hørt at det kan være temmelig krevende, hehe).

For det fjerde er jeg såre fornøyd med det jeg har, og kunne ikke tenke meg å bytte livet mitt bort med noe annet (ja bortsettfra helsen da).

Tenk noe er ferdig...

Jammen ble luen ferdig. Jeg klarer å strikke litt om morgenen når jeg har minst væske i kroppen, og litt hver dag blir faktisk til en lue til slutt. denne skal også til Frelsesarmèen til jul. Målet mitt er å strikke et produkt hver måned. Og fra nyttår og til nå har jeg strikket 5 ting så da ligger jeg jo godt an selv med pølsefingre...

Luen er strikket på pinne 3,5 i et nytt garn for meg, nemlig Duett. Garnet er en blanding av bomull og merino ull. Det er mykt og godt, men loer endel når det strikkes med. Spennende å se hvordan det oppfører seg i vask..

I dag var det nye blodprøver før kur i morgen. Men fremdeles er blodverdiene så lave at de ikke tør å starte ny kur. Jeg har alt for svakt imunforsvar og en ny kur nå ville sette det helt ut av spill i lang tid visstnok. Derfor må jeg nå vente til tirsdag for nye blodprøver.

Kalium og magnesium er også for lavt fremdeles, men det er jeg jo vant til.

Fikk forresten vite at daddler skal inneholde både kalium og magnesium, så da får jeg prøve å få tak i det. Vet de selges i løs vekt rundt jul, men nå? Aner ikke, men skal sjekke det ut.

I dag har det forresten vært en aldeles nydelig dag. Rundt 10 varmegrader midt på dagen, sol og omtrent vindstille. Oppdaget at snøklokkene blomstrer i hagen og rabarbraen er begynt å spire. Nå går vi fine tider i møte altså...

Endelig litt produktiv...

Vel, vel, når man bare har sett på strikketøyet i flere uker så er kravene veldig små for hva som er produktivt altså... Jeg har oppdaget at jeg de to siste dagene har klart å strikke noen omganger på en lue om morgenen. Da har jeg nemlig minst væske i hendene og fingrene lar seg bøye rundt pinnene. Garnet er Duett fra Sandnes og jeg strikker på pinne nr 3.




De siste dagene har jeg vært noe lettere og har fått gjort noe av det jeg har hatt stående på vent.
En av de tingene jeg har hatt dårligst samvittighet for har vært hunden. Hun har sett ut som hun var skikkelig inngrodd med hår. Snakk om å gå i hi...
Vel, i går fikk jeg endelig klippet henne, så nå er hun så fin igjen at hun kan vise seg frem for hvem som helst.














Dette er en nokså vanlig posisjon for henne. Hun ligger på fanget mitt, oppå ullpleddet, og koser seg.
Tror nok at er det noen som har vært fornøyd med min dårlige form disse ukene så er det henne. Tenk å få lov å ligge på fanget hele dagene, og bare kose seg. Til vanlig er det nemlig ikke så ofte hun får lov til det... (eller at jeg blir sittende i ro i stolen i flere timer).

Fremdeles sirup-tempo...

Hei igjen alle sammen.
Jammen dårlig med oppdateringer her for tiden. Men så har jeg igrunnen ikke så mye å vise frem heller da. Jeg mener - røkepølsefingre og spekeskinkearmer - er vel ikke så morro å se på... Men både røkepølser og spekeskinke er godt da, så når en ser det slik så kan det jo ikke være så ille.
Neida, spøk til side. Formen er ikke på sitt aller beste. Jeg har det helt fint så lenge jeg sitter i ro i en stol, men ellers er det ikke mye futt i meg.
Jeg var på sykehuset i går for forberedelse til ny kur i dag, men det ble ikke noen ny kur.

Imunforsvaret er alt for dårlig, og jeg hadde alt for lave verdier av kalium og magnesium. Dermed ble det intavenøs behandling med kalium, magnesium og vanndrivende. Og mest av alt - venting! Jeg ankom sykehuset klokken 9 og kom meg ikke hjem igjen før kl 19! Den intravenøse behandlingen tok ca 5 timer og resten var venting og samtale med leger. Heldigvis er jeg utstyrt med god tålmodighet så dagen gikk da på et vis.

Nå satser jeg på ny kur neste uke og at alle verdier er kommet opp på et litt mer akseptabelt nivå. Og jeg kan ikke klage, jeg har ikke vondt noen steder. Bare slapp og sliten. Og jeg har så masse god støtte fra familie og venner at jeg virkelig føler meg priviligert!

Tusen takk også for alle koselige kommentarer dere legger igjen her på bloggen. Det gleder veldig mye.

Se hun strikker - ikke...

Neida, fremdeles ingen strikking her. Med mine "røkepølsefingre" måtte jeg vel strikket med tømmerstokker om jeg skulle klart å holde pinnene skikkelig. Fingrene er så stive og fulle av væske at de ikke lar seg bøye skikkelig. Men en strikkepause gjør meg jo skikkelig sulten på et strikketøy da, så når evnen er i orden igjen skal nok strikketøyet få fart på seg.

Jakken jeg skulle strikke til meg selv under VM, ligger her og frister skikkelig. Og diverse annet har jeg også planer om. Ulempen med slike strikkepauser er nettopp det at listen over "planlagte arbeider" bare blir milelang. Men hvem tar skade av det? Ikke jeg hvertfall, blir bare enda mer inspirert, hehe.

Formen er litt bedre i dag, så nå satser jeg på at det blir noen gode dager før neste kur på torsdag. Hadde bare væsken på lungene vært borte nå så hadde jeg nok kunnet vært litt mer aktiv også. Men jeg har da satt en bolledeig i dag, og flinke minstejenta bakte ut perfekte småboller.

Nå nærmer lørdagskvelden seg og da har barna bestillt pølser og chips som lørdagskos. Får passe på så jeg ikke tar et jafs av fingrene jeg da. Det er ikke SÅ lett å se forskjell for tiden, hehe.

Blomstene til dette innlegget fikk jeg av min snille og gode mann i dag. Er de ikke nydelig?

Ute av drift...

Beklager at det ikke har kommet noen nye innlegg her på lenge. Vet ikke om jeg har hatt så lange opphold mellom nye innlegg noen gang (utenom ferier da..), men denne gang var det ikke mulig å få det til før i dag. Forstår veldig godt at det er kjedelig å gå inn på bloggen når det er det samme innlegget som ligger der, men nå blir det gjerne noen nye oppdateringer etterhvert.

Den nye typen cellegift tok virkelig tak kan en si. Jeg ble utrolig slapp og sliten. Egentlig er der ikke så mange vonde bivirkninger med den foreløpig, men den suger all kraft ut av kroppen. Jeg kunne sove hele døgnet de første dagene etter at den begynte å virke. Dvs den første uken gikk ganske greit, men så kom en uke helt uten krefter. Jeg stod opp hver morgen for det tror jeg er det beste (selv om hele kroppen strittet imot og ville helst bli liggende), men ble stort sett sittende i en stol hele dagen. Det var mer enn nok å bruke kreftene på å se tv. Jeg orket ikke hverken å lese eller å strikke. I tillegg har væskemengden i kroppen økt så nå er det ikke lengen teknisk mulig å holde rundt strikkepinnene. Men dette retter seg med tiden så det går nok greit.

Nå er det en uke til neste kur. I denne uken pleier kroppen å komme litt på plass igjen, så det satser jeg på denne gang også. Heldigvis har jeg ikke fått noen infeksjoner eller slikt og det er jeg glad for. Jeg lå kritisk lavt på kaliumnivået så legene ville ha meg innlagt, men jeg klarte å argumentere meg fri fra det. Fikk økt kaliumdosen i tabelettform 3 dobbelt, og i dag er den kommet opp på lavt, men akseptabelt nivå igjen. Hurra.

Så nå er det bare å ruste til ny kamp og satse på at neste kur blir litt lettere. Uansett så vet jeg hvertfall hva jeg går til denne gangen...



Oppi all slappheten så fikk jeg pakke fra hemmelig Projo-venn i går. Flott sokkegarn, kaffe, te, sjokolade og jordbærstang. Tusen takk!!