Strålende tider...

Da er jeg igang med stråling av skulder/arm. På mandag var første time. Jeg ble lagt på en benk og ble både røntget og fotografert før de gikk over til å tegne streker både her og der på arm og skulder. Dette er streker de skal bruke for å kunne stille inn stråleaperatet etter slik at jeg ligger helt likt hver gang. Strekene de har tegnet opp vil forsvinne etterhvert, så for å være sikker på at de er på rett sted ble det tatovert en prikk i hvert hjørne av strålefeltet. Må si jeg ble litt bekymret når de sa "...så bare tatoverer vi i grensesnittene sånn at vi har noe å måle etter". Tatoveres? Jeg? Har da aldri hatt noe behov for det jeg da... Men det hele var noe helt annet enn jeg trodde. Ganske enkelt noen bittesmå prikker i huden som hverken gjorde vondt eller er videre synlig. Eldstejentas kommentar var "høh, kunne de ikke tatovert noe fint når de først skulle gjøre det da. Blomster eller sommerfugler f.eks?"

Skulderen Og armen er fremdeles ganske vond. Men på mandag fikk jeg vite at jeg går med brudd i overarmen. Og når det ikke kan gipses så kommer jeg stadig borti det med bevegelser. Spesielt etter stråling er det ille. Det er fordi jeg da ligger flatt og skulder og arm kommer litt ut av vanlig stilling. P.g.a cellegiften jeg skal ha senere kan jeg ikke bruke noe videre med smertestillende heller, men jeg overlever helt fint. Når jeg sitter i ro går det helt fint for da finner jeg en stilling å hvile armen i som ikke gjør vondt. Om natten er det noe verre, men da tar jeg en Ibux så da sover jeg noen timer med den. Om 14 dager skal visst det hele være betraktelig bedre, og om 4 - 5 uker er armen restituert sier overlegen. Gleder meg til det!

Så dagene blir ikke så effektive kan en si, men de går temmelig raskt likevel. Husarbeid er vanskelig, men noe klarer jeg. Matlagingen tar bare lengre tid, men går igrunnen greit. Heldigvis har jeg flinke barn som hjelper når det trengs.

Strikketøyet savner jeg veldig, men bokstabelen her ved siden av stolen min er både høy og spennende. Både bøker til å lese samt noen hobbybøker. Strikkeboken er en grei grunnbok og egentlig ikke så mye nytt å finne, men strikkeabstinensene førte til at den ble med på lasset.


Arne og Carlos sin påskebok likte jeg godt.

Mye greit å finne i den, og spesielt harene kan jeg tenke meg å strikke, men det får bli til en annen påske...

Drømmehjerte av Cecilia Samartin har jeg såvidt begynt på, og den lover bra.

Anne Frank tenkte jeg vi kunne lese høyt i påsken muligens.

Alt i alt så er det slett ikke vanskelig å få tiden til å gå faktisk. Og siden jeg skal stråles hver dag utenom helger og helligdager så er det til tider faktisk travelt. Strålingen tar ca 15 min totalt, kun 2 minutter med stråling og resten er tilpassing på benken og av- og påkledning.

Se denne flotte pakken jeg har fått av hemmelig venn på Projo. Herlig garn, flotte stempler og stempelputer, samt deilige drops. Garnet skal bli sokker, og mønsteret tror jeg at jeg har klart. Det blir nok en god stund før jeg kan strikke enda, men desto mer gledelig når det skjer!

Nydelig helg, og en smertelig erfaring..

I helgen var vestlandet velsignet med et fantastisk vær. Vi tilbragte dagene på hytten og nøt hvert minutt. Lørdag kjørte vi til et sted vi hadde hørt det skulle være så fint å gå tur. Først var det en kjøretur på ca 25 minutter der deler av veien var mildt sagt tett på naturen. Smale, svingete veier gjennom skog og små gårdsbruk. Så kom vi til en parkeringsplass der resten av veien gikk til fots.
Det var en fin skogsvei som stort sett var tørr og fin. Alt var tilrettelagt for turgåing. Bl.a en fin bro over elven.

Selvsagt var hundene med oss, og her er det Millie som slukker tørsten.

Er det ikke flott? Siden dette er veien til øyens høyeste fjelltopp så sier det seg selv at det ble mange motebakker, der dette var en av de slakeste. Men er det oppover ene veien så er det jo tilsvarende unnabakker den andre veien.

Vi hadde ikke planer om å gå helt til topps i går, så etter ca 40 minutter snudde vi nesen mot bilen igjen. Neste gang tar vi med oss niste og går til topps. Virkelig en flott tur.

Senere på dagen gikk vi en tur vi ofte går, den går på asfalt og er også en fin tur, men den kan jeg skrive om en annen gang.

Så over til den smertelige erfaringen: På fredag var strikkeabstinensen virkelig plagsom. Jeg satt og bladde i strikkeblader, og det pleier å roe abstinensene noe. Men på fredag ble fristelsen for stor. Jeg kom over et mønster på en liten kylling som en kan gjemme egg inni. Jeg tenkte at det så ut til å være et så lite arbeid at jeg tenkte det ikke ville gjøre noe om jeg strikket den. Så jeg fant frem noe uvenngarn og satte igang. Jeg kjente at det var litt vondt, men ikke så ille. Den lille kyllingen ble ferdig på en liten time og jeg var svært fornøyd. Planen var selvsagt å strikke flere i løpet av helgen...

Mønsteret fant jeg i dette bladet. Det fikk jeg et abonnement på av min kjære til jul.

Men tilbake til strikkingen... Dagen gikk ganske greit, litt mer verk enn vanlig, men helt til å leve med. Men så kom natten.... det er vondere i armen om natten enn om dagen til vanlig, men denne natten... Himmel og hav så vondt det var. Det kjentes ut som om hele overarmen stod i brann! Det ble en tidlig morgen for å si det sånn. Og strikkeabstinensene? Vel, de kommer nok tilbake, men for øyeblikket trenger jeg bare tenke på den natten så forsvinner de. Altså: aldri så galt at det ikke er godt for noe, hehe. Får nok bare vente til behandlinger har hjulpet litt på det som er vondt.

Ikke som planlagt...

Det er ikke alltid alt går helt som en planlegger. Det gjør det ikke her for øyeblikket hvertfall. Dvs det er ikke slik at jeg tror at jeg kan planlegge livet som jeg vil, men en tenker og tror og ønsker gjerne ting en likevel ikke er herre over. Det gjelder jo mye her i livet, men for meg så er det nok sykdommen som gir meg noen utfordringer av og til.
Jeg skrev jo om at jeg hadde fått et kraftig rykk i armen med en påfølgende skade i skulderen for noen innlegg siden. Siden de ikke klarte med sikkerhet å finne skaden så skulle jeg ta MR.
Det gjorde jeg på mandag, samme dag som jeg tok CT.
Tirsdag hadde jeg time hos overlegen som kunne fortelle at jeg har en svulst inni beinet i høyre arm. Dvs de ser jo ikke det da, men de ser at det er mye væske inni øvre del av beinet og det antar de er en svulst (kreftceller har mye væske i seg).
Jeg skal derfor igang med strålebehandling av beinet så snart det er ledig kapasitet.

Overlegen mente at det så bra ut og var gode prognoser fordi dette er inni beinet og ingen yttre strukturer er skadet. Når alt er strålet bort vil beinet klare å reparere seg selv. Utrolig hvordan vi er laget...

Når det gjelder lungene ser det fremdels veldig bra ut. Nå er det over 7 mnd siden siste kur og kreften er stabil fremdeles. Den største flekken har muligens vokst 1 - 2mm (det kreves 3mm for å si at en svulst/flekk har "vokst"), men det er det vanskelig å si sikkert fordi bildene blir tatt på litt ulike steder.
Og noen av de små flekkene har endatil krympet noe igjen. Og det viktigste er jo nettopp at lungene holder seg stabil for det er jo nettopp de jeg bruker til å puste med...

Her velger vi å tenke positivt og se fremover. En liten omkjøring for tiden, men det skal nok gå bra til slutt. Humøret er det ikke noe i veien med og heller ikke kreativiteten. Men for øyeblikket blir det mest på tankeplanet at kreativiteten blir utført.

Det er ikke så enkelt å utføre selv de dagligdagse ting med bare en arm, men det er utrolig hva en klarer når en bare tenker litt nytt.
Visste du forresten at når en har temmelig vondt i overarmen så blir det nesten umulig å bruke underarmen også? Det vet jeg, men nå har jeg funnet ut at ved å støtte albuen på noe stabilt så kan armen brukes likevel. Dermed blir det mye mer jeg kan gjøre likevel.
Så for tiden er posituren temmelig komisk når noe skal gjøres, men pytt pytt. Mange nye små muskler får brukt seg, og det er jo positivt, hehe.
I dag har f.eks min kjære satt ned symaskinen min på et lavt Ikea-bord slik at jeg kan prøve å få sydd litt. Da kan jeg nemlig hvile underarmen på låret og likevel bruke armen forsiktig. Strikkepinner klarer jeg ikke å bruke så her må det testes med andre ting så lenge. Eller så kommer jeg på en lur måte å løse det problemet på med tiden.

Planen fremover er strålebehandling på armen, og så 14 dager etter endt behandling blir det cellegift en stund for å prøve å stoppe den siste lille veksten i lungene.

Og hva får jeg så dagene til å gå med? Vel, i et hus blir man vel sjelden arbeidsledig. Og med en vond arm tar alt lengre tid så dagene går igrunnen like raskt som før. Strikketiden savner jeg virkelig, men jeg har kjøpt endel nye bøker som jeg bare såvidt har rukket å begynne på.

Nettet fungerer jo også som en flott strikke-erstatning. Listen over ting som jeg ønsker å strikke er blitt milelang, men det er jo bare morro. Får nok litt av en jobb den dagen jeg er klar til å starte på den...

En annen ting jeg endelig har fått gjort er å gjøre ferdig krydderhyllen min. Vi kjøpte den på Living for lenge siden, men jeg klarte ikke å bestemme meg for hvordan jeg skulle lage navnelappene. Dermed ble hyllen hengende tom, og krydderglassene tok opp plass i skapet.


Kryddernavnene er bare skrevet på små klistrelapper med en dårlig arm, så det får jeg fikse bedre senere.

Men alt i alt er jeg svært fornøyd med systemet. Nå ser jeg krydderne med en gang jeg trenger det, og slipper å flytte rundt på alle boksene inni et lite, overfyllt skap.

Glassene er kjøpt på Ikea og passet perfekt til hyllen. Hvert glass har også en klistrelapp på baksiden av glasset slik at ikke glassene blir forvekslet. Dumt å bytte om på kanel og kreolsk krydder f.eks... Kunne jo blitt en eplekake med sprut i det da, men neppe så populært.

Seiburger.

Siden flere har spurt etter oppskrift på seiburgerne minstejenta laget til middag på

mandag, så legger jeg den ut her.

SEIBURGERE 4 pers.

600 g sei

1 ta salt

2 krm pepper

4 ts potetmel

2 ss finhakket løk

2 fedd hvitløk presset/finhakket

2 ss vårløk

1,5 dl kald melk/vann

Først kjøres fisken raskt i en matmølle. Så tilsettes alt det andre oppi med fisken og kjøres til en godt blandet masse.

Form massen til fiskekaker i hånden eller med skje, og stek dem i varm stekepanne. Bruk margarin/smør eller olje.

Serveres med hamburgerbrød eller poteter, samt valgfrie grønnsaker.

Lykke til!

Endelig noe ferdig, og herlig middag!

Jammen er det endelig et ferdig strikkeprodukt å vise frem! Denne luen er strikket i uvenngarn. Det går ikke fort å få ferdig et produkt når den ene armen er fanget i fatle, men en omgang eller to klarer jeg i ny og ne. Vet ikke om det er så lurt, men strikkeabstinensen blir bedre av det hvertfall...

Luen er strikket i samme garn og farger som vottene jeg strikket tidligre. Egentlig ble det et ganske greit sett når det ble ferdig. Ennå har jeg noen gram igjen av det blå garnet, men alt det hvite er borte. Dusken måtte jeg derfor lage av 3 rester fra mitt eget garnlager på loftet. Det lyse grønne garnet har jeg også mer av, så kanskje jeg skulle strikket en hals? Får se etterhvert, men jeg prøver virkelig hardt å strikke minst mulig for å bli bedre i armen/skulderen så fort som mulig.

Minstejenta hadde fri fra skolen i går. Da gikk hun glipp av et populært fag, nemlig mat og helse. Men det var ikke noe problem, for siden jeg bare har en arm å bruke fant hun ut at hun ville lage middag. Dermed ble det Seiburgere. Seiburgerne hadde hun laget på skolen en gang før, så det gikk greit.

Dessert ble det også. Hun skrellte og delte opp 3 epler som hun kokte eplemos av. Julekjeks ble smadret i tusen biter (i en pose) og varmet på stekepannen med litt sukker. Så var det bare å piske litt krem og legge alt lagvis til herlige Tilslørte bondepiker. Desverre ingen bilder av det ferdige resultatet.

Minstejenta er stor tilhenger av "Mat fra bunnen", så jeg laget en gjærdeig til hamburgerbrød. Resten ordnet hun. Vi hadde brukt opp sesamfrøene, så det ble solsikkekjerner på toppen, men det smakte deilig uansett. Brødene er grove og passet perfekt til seiburgerne.

Ser det ikke herlig ut? Seiburgerne smakte virkelig godt. Disse blir nok laget flere ganger både til brød og til poteter.

Takk for herlig middag og dessert minstejenta, er nok redd det ikke blir siste gang...

Ikke mer bunad på en stund...

Jeg har lenge hatt vodt i høyre overarm og skulder, men regnet med at det var en senebetennelse som ville gå over med tiden slik den pleier. Og det hadde den nok også, hadde det ikke vært for i går....
Jeg gikk tur med hundene. Vi skulle gå i møte med minstejenta og minstemann som kom fra skolen. Siden jeg hadde vondt i høyrearmen holdt jeg Zita (eldstehunden) i den armen, og Millie i venstrearm. Zita går så rolig og kan stoppes med beskjed, mens Millie er som valper flest og hopper, svinser og løper glad og fornøyd så langt flexien rekker.
Da vi hadde gått ca 15 - 20 min gjorde Zita fra seg, og jeg plukket det opp i en pose slik en skal. For å kunne gjøre det måtte jeg flytte flexien til Millie også over i høyre hånd. Problemet var at da jeg stod bøyd og plukket opp etter Zita fikk Millie seg en raptusbye og la på sprang så langt båndet var, med et påfølgende kjemperykk i armen min. Det var utrolig vondt. Tårene sprutet og jeg klarte ikke å la være å stønne. Idet det skjedde så kjente jeg to knepp i armen. Heldigvis kom banrna like etterpå og fikk overtatt hundene.
Hjemturen var urimelig lang og vond (jeg hadde selvsagt gått fra både mobil og penger hjemme), men langt om lenge kom vi hjem. Da min kjære kom hjem ble det en kjapp tur på legevakten. Ja det var kjapt å komme seg ut hjemmefra altså, ventingen på legevakten vat slett ikke kjapp.
En koselig lege mente først at det kunne dreie seg om et brudd i skulderen, men etter tre bilder og konsultasjon med sykehuset kom de frem til at mest sannsynlig er en røket sene fra skulderen og ned mot albuen. Så da var det på med fatle og ordre om å holde armen i ro i 12 dager til neste kontroll. Ja åsså tygge smertestillende selvsagt. Foreløpig er det såpass vondt når jeg beveger armen at det å holde den i ro er selvsagt. Håper virkelig det bedrer seg snart, for nå er jo alt håndarbeid utelukket...

Eldstejenta kom hjem på besøk i dag og hun hadde med seg noen aldeles nydelige roser.

Har du sett noe så flott! Utrolig skjønne roser i rosa, beige og svak grønn. Heldige meg som har så herlig familie.

Nå får jeg bare finne noe fornuftig å bruke dagene til så lenge jeg er enarmet. Håndarbeid og bunad kan jeg jo bare glemme, men inspirasjon på nettet kan jeg jo kikke etter uansett f.eks. Og lese er jo greit, sjekke nye og gamle blogger, rydde litt i gamle blader fungerer jo også, så arbeidsledig blir jeg nok ikke.

Bunad til minstejenta.

Her er mitt neste store prosjekt.
Minstejenta skal konfirmeres i slutten av August og innen da bør denne være ferdig. Jeg har gledet meg til å begynne på den, men har liksom spart på den til jeg skal igang med nye kurer for å ha noe å kose meg med da. I går begynte jeg så smått å tråkle alle sømmerker og innsnitt.

Det er denne bunaden minstejenta har valgt. Bergensbunaden. Bunaden er kjøpt ferdig klippet, så da er det bare å brodere og sy den selv.

Da eldstejenta konfirmerte seg for 5 år siden sydde jeg vestlandsdrakten til henne. Skal bli spennende å sy en annen variant denne gang.

Vestlandsdrakten ble også kjøpt ferdig klippet. Det er stor forskjell i pakkene med de to draktene (Bergensbunaden er bunad) for der Vestlandsdrakten ble levert i en flott eske med god forklaring på alt, ble Bergensbunaden levert i en plastpose med alt stuet oppi og lite forklaringer.

Etter all tråkling begynte jeg så smått å brodere dette broderiet. Det er plassert på ryggen av vesten. Jeg rakk ikke å brodere mer enn de to nederste bladene før jeg måtte ut å gå tur med hundene. Gjett om det var fristene å hoppe over turen og brodere videre....

Her er fargene på broderiene. Synes de er så fine...

Vinterferie.

Da er vi tilbake etter en herlig vinterferie. Været var blandet, men vi var flinke å utnytte de fine dagene godt. Dette er et bilde fra en av de fineste dagene da minstejenta og jeg gikk oss en flott tur på ca 1 mil. Været var strålende og det var passe temperatur til en slik tur.

Millie var selvsagt med oss. Hun er vant til å gå lange turer og virket ikke som hun ble trøtt i det hele tatt. Vi hadde planer om å bære henne om hun viste tegn til å bli lei i de små bena sine, men hun hoppet og spratt rundt oss hele tiden. Da vi hadde oss en liten rastestopp var hun den mest ivrige etter å komme seg videre.

Jeg har problemer med høyre arm så håndarbeid får jeg ikke gjort noe av. Ser på strikketøyet med gjevne mellomrom og er veldig fristet til å strikke, men armen har vært så vond at det frister igrunnen ikke å prøve seg ennå. Går ut fra at det er en skikkelig senebetennelse. Det begynte etter at jeg hadde vasket vinduer den ene dagen og strikket veldig intenst den neste. Morgenen etter kunne jeg ikke løfte armen og det verket fryktelig. Nå er verken borte, men fremdeles er det veldig vondt å løfte armen.

I morgen er det tid for ny Ct, og så er det å vente 1,5 uke på svaret. Spennende, men jeg vet at jeg skal igang med nye kurer uken etter legebesøket så det er jeg klar for.