Jammen litt håndarbeid også...

Jeg har endelig klart å få til å holde på med litt håndarbeid igjen. Strikking blir fremdeles for tungt, men brodering går greit.
Jeg hadde liggende noen Tilda-sticheri som jeg nå har kastet meg over.












Tenkte jeg skulle brodere de ferdig og så sy de sammen med diverse lapper i samme farger som broderiene til et teppe. Tror det kan bli fint til slutt.
Vanligvis så pleier jeg å velge en farge på alt sammen, eller evt en flerfarget tråd, men denne gang velger jeg å brodere med flere farger. Det er riktignok farger som er nokså like så det helt store spekteret blir det ikke.
Dette broderiet er forøvrig ferdig nå, og jeg er igang med neste.. Utrolig koselig håndarbeid.









Og utrolig nok så er mannens genser omsider ferdig! Ja, den har faktisk vært ferdig en stund nå. Dvs den mangler enda damping da, men tråder er festet og monteringen er ferdig.






Mannen har prøvd den og den satt som støpt. Heldigvis ble han veldig glad for den også.
Lover å komme tilbake med et bilde av mannen med genseren på....

Endelig fremgang.

Tusen takk for alle støttende og oppmuntrende kommentarer jeg har fått på forrige innlegg. Det er så godt å leese alt det fine dere skriver. Jeg setter utrolig pris på hver eneste kommentar.
En annen ting jeg setter pris på er disse nydelige rosene jeg fikk av min mann til forrige helg. Er de ikke flotte. Å få en stor bukett roser krever litt arbeid for at de skal holde seg. Eller arbeid og arbeid, men for meg nå så er det litt arbeid. Det å skjære av hver eneste stilk og ta av alle blader og torner tar sin tid, hvertfall når en ikke har så mange muskler som samarbeider. Da han kom hjem med disse rosene så gikk han direkte på kjøkkenet og ordnet rosebuketten før han ga den til meg. Ferdig snittet og plassert i vase.... Snille mannen min, så omtenksom og god... Slike "usynlige" handlinger varmer utrolig mye.



Så over til formen. Sist jeg var hos legen hadde jeg en utrolig hyggelig assistentlege som tok bivirkningene mine av kurene på alvor. Det resulterte i at hun byttet ut de fleste medisinene jeg bruker i andre merker. Hun kunne også fortelle at jeg hadde stort magnesium- og Kalium-mangel. Dette får jeg nå tilskudd av. Og mangel på Magnesium er et av de stoffene som kan medføre svekkelse i musklene. Og allerede etter en uke merker jeg stor forbedring. Nå har jeg kontroll over musklene i bena igjen og klarer å gå opp trappene med bare en hånd på gelenderet som drahjelp. Herlig.... Det blir mye piller i løpet av en dag, men hjelper det så får det så være. Her er det snakk om å følge skjema for å klare å huske alt. To hele handlelapper ble det for å få oversikten... Og noen av medisinene er jeg faktisk ferdig med nå.

En annen ting assistentlegen nevnte som kunne være med på å opprettholde muskelmassen i bena fremover var en ergometersykkel. Det hadde vi ikke, men det tok ikke lange tiden før dette vidunderet var i hus....

Den er utstyrt med diverse flotte programmer og målinger av både det ene og hint, men for meg så er det kun snakk om å klare å gjennomføre 5 minutter på laveste nivå foreløpig. Men det er herlig å klare å sykle den lille økten og merke at det nå er litt lettere enn da jeg begynte. De første gangene hadde jeg ikke noen tatt Magnesium mer enn en gang eller to, så da var jeg helt pest etter 2 minutter.

Å falle med verdighet, går det an?

Mine undersåtter fungerer slett ikke som de skulle etter min mening... Som dere ser er de omtrent dobbel så stor som vanlig (jaja, kanskje litt overdrevet, men det er jo lov å drømme i en slik situasjon..)








Fargen er jo også noe merkelig. Knallrødt passer forsåvidt fint i julesesongen, men det er jo temmelig på overtid nå, eller veldig tidlig... Og leggene , og deler av resten av kroppen har illrøde felter. Kanskje ikke så lett å se det på bildene.
Vel, det er utsiden, men igrunnen forvolder innsiden minst like mye problemer. Musklene virker ganske enkelt ikke, hvertfall ikke som de skal.


Da vi skulle på sykehuset i gårmorges gikk jeg ut døren som vanlig. Det går ikke så fort, men jeg kommer meg frem.
Da jeg begynte på bakken ned mot trappen kjente jeg plutselig at bena bare sviktet under meg. En merkelig følelse. Bena sèg bare sammen, og uansett hvor mye jeg prøvde å rette meg opp igjen, så bare sèg jeg sammen.
Da kom selvsagt tanken på "hvordan kan en falle noenlunde på en pen måte?" Jeg bare sèg sammen som en klump.... Selvsagt i bakken vår, der alle naboer har innsyn... Hadde jo vært greiere om det var bak huset, men det ville jo vært for enkelt sikkert. Man skal da ha utfordinger... Dessuten var vel de fleste naboene mer opptatt av seg og sitt og vanlige morgenritualer. Unntatt naboene som var ute og hentet avisen sin, og brukte lang tid på å finne veien inn igjen da. Men så fikk han sikkert litt morsom underholdning på turen...

Vel, mannen min fikk hjulpet meg på bena, for musklene virket ikke til den jobben alene. Jeg slo meg ikke for her var det bare snakk om å sige sammen, men pinlig er det jo... Kan vel nevne at jeg selvsagt ikke fikk gå resten av bakken uten en hånd å holde i. Men da holdt musklene seg helt i ro der de skulle. Jeg ble ikke skremt, men veldig forbauset. Jeg har jo kjent at musklene svikter av og til, men ikke utendørs.... Liksom litt mer bry da...

Vel, vi kom oss på sykehuset og alt annet gikk som det skulle. Om det blir flere fall er visst ikke usannsynlig i følge legen. Noe av muskelkraften skyldes mangel på Magnesium, så nå blir det piller for det. Resten skyldes at jeg nå er kommet så langt i kurene at bivirkningene blir mer synlig. Er jeg heldig klarer jeg å holde såpass mye på muskelkraften at jeg holder meg på bena, ellers kan det bli en periode i rullestol, men da blir det bare på sykehuset. Her hjemme skal jeg nok klare meg med en vanlig kontorstol. Men i første omgang satser vi på at Magnesium skal avhjelpe endel.

Neglene er blitt helt rar. De er flekkete under som om jeg har slått "dødblod" og fargen på selve neglene er gul-hvite. De er veldig løse fra fingrene så alt mulig går innunder, eller henger seg fast. Dette er en kjent bivirkning på den ene cellegiften jeg får, så det er ikke noe å syte over. Men fra og med kuren i går får jeg nå kjølevotter og kjølesokker for å motvirke dette.

Det var en merkelig, men ingen ubehagelig følelse. Vottene og sokkene oppbevares i fryseboks og taes så direkte på hender og føtter.

Dvs først har en på en supertynn nettingvott -sokk og så disse andre utenpå. De kan være på ca en halv time, og så må de skiftes for å opprettholde kulden. Egentlig ble de ganske fort opptint, så det er mulig jeg er så varmblodig at de burde vært skiftet enda hyppigere. Det finner vi ut av i løpet av den neste uken.

Er det slutt på stikking og "neglebit-følelse" så virker det supert. Hvis ikke, så blir det hyppigere skifte av votter og sokker. Morsomt å ha prøvd dette også.

Noen får kjølehette til å ha på hodet, men det er for å unngå å miste håret under kurene. Det er for andre typer cellegift enn de jeg får.

2 Awarder.

Jeg har vært så heldig å få to flotte awarder den siste tiden.
Denne fikk jeg av
2ne



Tusen takk for det.

REGLENE FOR BLOGGAWARDEN ER SOM FØLGER:-
Kopier awarden til bloggen din.-
Link til den personen som ga deg awarden.-
Fortell 7 interessante fakta om deg selv.-
Velg 7 andre bloggere som du sender awarden videre til.-
Link til deres blogger.-
Legg igjen en kommentar i bloggen deres slik at de får vite om denne awarden.

Jeg velger å ikke sende awarden videre. Ikke fordi ikke noen er verdig, for det er de absolutt! Det finnes så mange flotte blogger der ute at valget er heller den andre veien, det er nesten å umulig å velge bare noen. Desuten er det noe som ikke setter pris på awarder, og noen har rett og slett ikke tid til å legge de inn. Det er derfor fritt frem for å hete awarden selv for den som vil. Legg igjen en kommentar om at du har hentet den, så titter jeg innom og ser hva du har skrevet...

7 interessante fakta om meg:
- Egentlig er jeg ikke noe interessant da, heller en helt vanlig dame uten det helt spennende og sofistikerte draget er jeg redd. Men jeg trives med det, så da er vel det kanskje litt spesielt muligens...
- Jeg liker godt te, men da må den helst drikkes i en spesiell tekopp (den med roser som er vist på bloggen flere ganger)
- Jeg tåler ikke vanlig kaffe, får vondt i magen. Men koffeinfri går fint, så det bruker vi her i huset. Også koffein i andre drikker prøver jeg å holde meg unna.
- Mannen min og jeg er fosterforeldre, en jobb vi liker og er stolte av!
- Jeg er ganske beskjeden, men elsker å holde foredrag, en merkelig kombinasjon kanskje...
- Jeg er hektet på stoffer, garn og pinner, men nå bare ser jeg på det... Finnes faktisk glede i det også...
- Hunder er mitt favorittdyr. Til 50-års dagen i sommer har jeg en ønske om en puddelvalp, lite realistisk at jeg får det da....

Vet ikke om dette var så interessant, men det jeg kom på i farten.



Denne flotte awarden fikk jeg av

Maibritt


Man kan lese at utmerkelsen kommer fra
Rio de Janeiro, og at teksten betyr:
Dette er en blogg med sjarm!

Tusen takk for denne også. Awarder synes jeg er koselig oppmuntring...

Egentlig skal denne sendes videre til 12 andre blogger, men jeg velger å gjøre det på samme måte som den forrige. Vil du ha den så bare forsyn deg. Jeg titter innom bloggen din om du legger igjen en beskjed.

Beklager, beklager, beklager....

Jeg håper dere ser at jeg står med bøyd hode og ser veldig bekymret og lei meg ut nå....

Ja, egentlig så er jeg ikke lei meg da, men kanskje litt akkurat i denne saken. Det er ikke noe kjekt med en blogg som ikke oppdateres gjevnlig. Det vet jeg veldig godt, men likevel har det nå gått lang tid siden forrige innlegg her på hobbyvenn-bloggen.

Grunnen er gnske enkelt at formen ikke har vært helt samarbeidsvillig. Eller formen og formen, det har vel heller vært total mangel på form... Grunnene er (og her kommer sytet....)
1: Jeg har betennelse under 3 negler på fingrene, og fingertuppene er ømme og vanskelige å bruke.
2: Jeg er så full i ekstra væske i kroppen at jeg kjenner meg som en ballong. Jeg har gått på vanndrivende tabeletter i lang tid, men de virker ikke (rart hvilken tiltro leger har til medisiner. "De virker nok snart, bare øk dosen"...) I dag har mannen imidlertid vært i helsekosten og kjøpt kjerringrokk-te, et gammelt kjerringråd, og det kan se ut som det endelig er noe som virker!

3: Bena mine er store som tømmerstokker, og helt sprengt av væsken. Men ingen kan si de har glattere og blankere hud enn meg da, hehe.. Det er riktignok et eller annet galt med huden på den ene foten, den er rød og kokvarm. Får sjekke det ut på tirsdag når jeg får neste kur..

4: Jeg har hatt feber i flere dager nå, men i dag er det endelig bedre. Herlig å finne meg selv igjen i hodet..

Dette var bare syt og klag, så nå er det vel på tide å se om det ikke finnes noe positivt oppi det hele også. Og det gjør det selvsagt:

1: Jeg er så heldig som har verdens beste ektemann. Han vet ikke hva godt han kan gjøre for meg. Stiller virkelig opp hele tiden. Jeg har selvsagt dårlig samvittighet for at så mye faller på han, men det er desverre så alt for lite jeg kan gjøre med det for øyeblikket. Men jeg har begynt å planlegge litt til tiden etter jeg er ferdig med kurene, og kommet meg igjen, har mye å ta igjen da....

2: Jeg er så heldig å ha verdens søteste og snilleste barn. De stiller virkelig opp de også. De har i alle år hatt plikter her hjemme for å få månedslønn. Det har de utført litt så som så, slik de fleste barn gjerne gjør... Nå gjør de alle pliktene sine helt etter planene og uten å klage. Er så imponert.. De har gjerne ikke så mange faste jobber, men de de har er viktige og nyttige for oss nå.

3: Vi hadde en koselig tur på hytten i påsken. Jeg var nokså slapp så det ble ikke så mange aktiviteter jeg deltok på, men spill og kos er jeg god på... Og barna var ute med venner og koste seg glugg i hel også.
Selvsagt ble det jakten på påskeeggene også. De måtte, som i fjor, løse diverse oppgaver før de fikk endel bokstaver som skulle settes sammen til en kort setning. De klarte alt sammen med godt samarbeid, og etter 30 minutter var eggene funnet...

Dette får være nok om tilstanden her for tiden. Og siden dere ikke ser noen bilder av ferdige håndarbeider så skjønner dere nok at de fremdeles ligger i posene sine, godt glemt... Dvs jeg har klippet opp genseren og sydd sammen skuldrene da vi var på hytten. Da var jeg helt utslått, og resten lar vente på seg... Men det er vel godt med en god og varm genser nå om våren også, eller? Burde kanskje si høsten da, men SÅ treg kan jeg vel ikke være....

Jeg har fått 2 awarder også, jeg har ikke glemt de. Skal få lagt de inn neste gang tenker jeg.

Friuke.

I dag har ejg vært på sykehuset og fått svar på Ct-undersøkelsen jeg tok på mandag.

Kurene ser ut til å virke veldig godt. Flekkene på lungene minker gradvis fremdeles.
Det var beregnet 9 3-ukes kurer (2 uker med kur og en friuke imellom) totalt før sommeren hvis alt gikk som de håpet på. Og slik ser det ut fremdeles, så da har jeg 3 3-ukes kurer igjen før det er ferie.
Til høsten blir det nye kurer, men oppstart av disse vet jeg ikke enda, det kommer an på utviklingen av flekkene når de ikke lengre er under cellegift.

Men først av alt er det en ekstra fri-uke siden det er påske. Overlegen mente det kunne være greit med en ekstra friuke etter så mange kurer til nå, og så lenge dette ikke gjør noe galt i behandlingen så er det ikke meg imot. En ekstra uke til å hente litt ekstra energi er veldig kjekt.

Jeg er veldig slapp i musklene nå. Det er faktisk problemer med å gå mer enn noen meter av gangen. Uansett hvor jeg går så ser jeg etter muligheter for å sette meg ned noen minutter.
Ja går og går forresten, jeg er jo bare ute og går når jeg skal på sykehuset da. Og er det noen steder det er lange avstander så er det nettopp på sykehusene.
Tror jeg snart må begynne å bære med meg en krakk på ryggen.
Litt merkelighet fra eller til kan umulig spille noen rolle nå etterhvert uansett.

Ser jo ut som et spøkelse med de store røde ringene rundt øynene og utover kinnene, og ansiktet er temmelig rundt etterhvert også.
Jeg har faktisk ikke spalten mellom nese og munn lengre en gang. Den er forsvunnet siden jeg er såpass oppblåst i ansiktet.

Neglene på fingrene holder på å løsne. Selve fingertuppene er hovne og vonde i perioder, mens neglene løsner fra undersiden. Ser merkelig ut det også.

Men humøret og pågangsmotet har visst ikke noe med cellegift å gjøre, for der merker jeg ingenting heldigvis.

God helg til alle som er innom!

Ny flott bok.

I går kom en herlig bok i posten min.
"Vårgleder" av M. N. Morken og T. M. Stenkløv er helt super etter min smak. Likte den utrolig godt.
Her finnes det mange timers inspirasjon. Mest søm, men også litt hekling, tre, kort, matlaging, pynt....














Disse velkomsthønene har jeg veldig lyst å sy til påske. Om jeg orker det er en annen ting, men før eller siden dukker de nok opp. Enkle og greie, og veldig søte.














En annen hønevariant er "Klekkeklar høne". Søt den også på sitt enkle vis.

















Og denne søte kaninen var det veldig fristende å lage. Ser den for meg i flere søte antrekk til påske. Burde jo sydd en hel familie...

Og oppskrifter på diverse bakst og drikke var der også. F.eks Solsikkebrød, Grissini, Muffins, Boller og Rabarbradrikk. Det skal nok prøves ut etterhvert...











Og bare for å vise at jg ikke helt har gitt opp strikkingen så legger jeg ved et bilde av genseren jeg holder på med. Borden som skulle vært midt på bråtet er flyttet opp på selve bolen. Nå er det ensfarget helt opp til rundfellingen, men da er det til gjengjeld farger og mønster på hver omgang.

Vårfornemmelser...

Herved slår jeg det fast: våren er kommet.


Stiklingene jeg klippet av Pelargoniaen fra i fjor er satt i jord og har allerede satt knupper. Du ser det på bildet om du bruker en lupe hvertfall...













Og lupen bør du ikke legge bort for her er flere vårtegn. Kan du se den lilla Krokusen? Er den ikke søt? Det er faktisk kommet opp flere krokuser, men bare de lilla. Snøklokkene er også kommet opp, men de glemte jeg å ta bilde av.


En liten tur ut i hagen er en ganske stor utfordring for tiden faktisk, så 5 minutter i hagen var mer enn nok med min muskelkraft.




Og det aller morsomste å se fremgangen på nå utover våren er faktisk Rabarbraen. Den vokser utrolig fort når den først er kommet igang. Dette bildet er tatt i dag, og det går nok ikke mange dagene før de første bladene titter frem her.














Som om ikke dette er vårlig nok, så tok eldstejenta sykkelen frem i går. I dag var det tørre veier og luktet herlig friskt ute da hun hoppet på sykkelen og syklet til jobb.

Hønemammaen måtte selvsagt sende en sms og sjekke om hun var kommet trygt frem. Og svaret som kom tilbake er vel også et typisk vårtegn??

Uhu, som for spøkelse...

Husker du UHU på barntv? Hos oss var det et populært barnetv for mange år siden. Vi benket oss forran tv med barna hver fredagskveld og koste oss med alt det rare de søte spøkelsene fant på. Realistisk og fornuftig er vel ikke dekkende ord for dette barnetv-programmet, men morsomt i allefall.



Men hva har så det med meg å gjøre nå?
Vel, jeg stod og snakket med eldstejenta her en dag om et eller annet (sikkert veldig fornuftig og viktig fra min side som jeg ikke husker nå), da hun begynte å le. Jeg skjønte ikke helt hvorfor og så nok ut som et spørsmålstegn siden hun fant grunn til å forklare seg.
"Unnskyld at jeg ler mamma, men nå ser du ut akkurat som spøkelsene på UHU. Husker du de?"
Hehe, selvsagt husker jeg de. Det var de med store sorte ringer rundt øynene det...
Og ja, det har jeg også for tiden... Ja ikke sorte, men sto-o-ore ringer...

Fordi den ene cellegiftkuren jeg får er nokså allergifremkallenede får jeg allergitabeletter mot bivirkningene for kuren. Men allergitabelettene har også bivirkninger.
Den ene er at ansiktet blir trillrundt, den neste er vektøkning, og den siste (foreløpig hvertfall) er rødt utlett i ansiktet. I mitt tilfelle er det altså store røde ringer rundt øynene og helt ut på sidene. Veldig festlig... Men vi fikk oss en herlig god latter i allefall da, og det har jo blitt en god historie av det.

Jeg har jo nevnt tidligere at jeg aldri har vært noen sminkedukke. Litt maskara og lebestift er liksom meg.. Men da vi skulle ha besøk i går måtte sterkere midler til. En ønsker jo ikke skremme gjesten vekk allerede i døren heller da...
Så da trådte eldstejenta til igjen. Mammaen ble kommandert ut på badet og begge jentene stillte opp som sminkør og konsulent. Jeg fikk bare beskjed om å lukke øynene og stå i ro. Og eldstejenta fikset og trikset med all verdens remedier. Siden jeg skulle holde øynene lukket fikk jeg ikke helt med meg alt hun styrte med, men hver gang minstejenta utbrøt "OJ" eller "EH...." så måtte jeg smugkikke litt. Her stod hele mitt trillrunde ansikt til disposisjon for et eller annet, og da var det best å følge litt med.
Men det hele gikk faktisk veldig bra. De store røde ringene forsvant ganske godt og gjesten turde komme inn, selv med et UHUspøkelse på lur.
Alt i alt så kan en altså ha det mye morro selv med slike bivirkninger en får av medisinene en tar mot bivirkninger....

Litt nytt til våren som snart kommer, tror jeg...

Utrolig nok så er genseren jeg har strikket på siden OL startet endelig ferdig. Jaja, monteringen gjenstår, men den skal jeg ta senere.
Nå er jeg endelig igang med neste prosjekt som er en genser til minstejenta. Bilde av den ligger lengre nede på bloggen. Herlig å strikke i noe annet enn grått og hvitt, så nå gleder jeg meg til alle fargene på mønsterbordene på denne.
Jeg er ferdig med bråtet. Det skulle vært en mønsterbord midt på bråtet, men den velger jeg å strikke nå, for jeg liker ikke bråt som får en tendens til en brett midt på.

Fingrene samarbeider ikke helt når det gjelder strikkepinnene for øyeblikket så det går ikke så fort, men jeg strikker når jeg kan. Cellegiften gjør noe med alle muskler og diverse annet så noen dager er det som fingre og tær sover og er veldig ømme. Jeg vet det går over så jeg bekymrer meg ikke i det hele tatt.


Over til noe helt annet. Husker du jeg lovet deg bilder av det jeg evt kjøpte den kvelden jeg skulle handle litt sammen med mannen? Vl, det ble lite handel. Det er litt rart, men ofte når jeg har planer om en skikkelig shoppingrunde (bare snakk om 3 butikker med min form for tiden) så finner jeg lite eller ingenting. Mens en annen gang når jeg har dårlig tid eller en halv million regninger på vent, DA finner jeg mye jeg kunne tenke meg... Vel, turen i uken ble ikke det helt store handlemessig. Jeg kom hjem med to nye løpere til stuen, og de likte jeg faktisk veldig godt. Passer godt i vårt gamle hus med slike gammeldagse broderier, og roser er jo min favoritt da...
Vel, jeg kjøpte 5 kubbelys, 2 poser blomsterjord og diverse matvarer også da, så tomhendt kom vi ikke hjem likevel.... Er jo nødt å benytte anledningen når jeg først er ute av huset en stund.





Dette ser veldig fargerikt og voldsomt ut. Det er faktisk ganske fint, men fargene her er helt feil. Den grønne skålen er dus grønn, men sammen med blits og hvit løper ble det veldig mye farge.
I skålen er det altså flytelys og to roser. De fikk jeg av min kjære til forrige helg, men da i en bukett sammen med mange andre.
Disse to rosene ville ikke springe helt ut, og da har jeg erfart at ved å legge de i vann så kan de blomstre nydelig etterhvert. Noen ganger tar det en dag eller to, mens andre ganger vil de ikke i det hele tatt. Får se hva som skjer her, foreløpig er de hvertfall en fin fargeklatt i skålen.

Snart påske.

Snart står påsken for døren og vi har skiftet gardiner på kjøkkenet. Jeg pleier vanligvis å stå for slike forandringer alene, men så slapp som jeg er for tiden så innføres det stadig nye forbud fra familien.
Et av dem er forbud mot å klatre på krakker og benker... Men jeg har strøket og stellt gardinene før min kjære klatret og hang de opp. Koselig med litt nye farger.











Disse synes jeg er så fine. Jeg var så heldig å få flere slike Pyntehånkler av min mor for noen år siden. De bytter jeg på alt etter hvilke gardner som henger oppe.
Dette er jo riktig så vårlig og fint synes jeg, så det passer bra til de gule gardinene.













Litt påskepynt har det også blitt. Minstejenta har trykket disse kyllingene og så rammet de inn. Ingen tvil om påskefarger her...















Minstemann er absolutt mer interessert i biler enn påskpynt, så derfra fikk vi i går en flott tegning. Biltegninger har vi fått mange av opp gjennom årene, men det er morsomt å se utviklingen på tegningene. Det blir flere detaljer, flere farger og mye mer historie rundt selve bilen. Se også skriften på døren (LOVE), ingen tvil om at det er en gutt som begynner å bli stor...

Snart noe nytt!

Jeg har gledet meg en god stund nå til å sette igang med genseren til minstejenta, så i går måtte jeg ta en tur på loftet og finne frem garn. Det gir jo ekstra inspirasjon til å få ferdig genseren til mannen også.. Den gidder jeg ikke legge inn noe bilde av nå for der ligger jo allerede ørten bilder av den. Snart bare 1/2 erme igjen, hurra..





Genseren til minstejenta blir altså mørk lilla i bunnfargen og med de andre fargene på mønsteret. Jeg skal også ha i rødt, men den fargen må jeg spole opp først så den ble ikke med på bildet. Tror det skla bli en grei genser å strikke, og gleder meg veldig til å sette igang.






På mandag da jeg fikk dobbelkuren måtte jeg innom Narvesen og hente meg noen nye inspirasjonsblader.

Veldig kjekt med slike blader. Jeg kan bla i de mange ganger før ejg plutselig finner ut hva jeg liker best og strikker det. Noen ganger blir bladene liggende i flere år før de blir brukt, men like kjekt er det uansett.

Formen er ganske bra disse dagene. Jeg tar allergipiller i noen dager etter dobbelkurene og de har jeg omdøpt til "hyperpiller". Ikke det at jeg blir hyper, men jeg merker at de gir mer energi likevel. Ulempen er at de gir like mye energi om natten så søvn er ikke det enkleste de 3 dagene det står på... Men pytt, jeg leser, strikker, planlegger, og bare koser meg så det gjør ikke noen verdens ting.

I kveld står litt handling på planen. Det merkes at det går mot lysere tider. I morges slo jeg av alt lys i stuen allerede klokken 7.30 og likevel kunne jeg strikke og lese uten problem. Det gir inspirasjon til litt fornying her hos meg. Tenkte på noen kubbelys, et par løpere kanskje og litt påsketing muligens. Legger nok inn bilde i morgen om det ble noe handel.

Bittelitt fremgang, men mest sirup-tempo.

Da var deilige dager på hytten over for denne gang. Vi storkoste oss alle sammen og uken gikk som vanlig veldig raskt.
Jeg fikk ikke strikket så mye de dagene vi var på hytten heller. Det går tregt med meg for tiden... Egentlig så føler jeg ikke at det er så ille, men når jeg ser på fremgangen av strikketøyet så virker det utrolig tregt. Tror aldri jeg har brukt så lang tid på en helt enkel genser...
Vel, bolen er ferdig og første erme er underveis. Når den blir ferdig er jammen ikke godt å si og jeg våger hvertfall ikke tippe lengre. Det er visst best å bare la seg overaske om den skulle bli ferdig før sommeren.
Tidliger da jeg fikk kurene med cllegift så varte bivirkningene noen dager mellom hver kur, og så fungerte jeg som "normalt" de andre dagene. Nå slipper ikke bivirkningene taket mellom kurene slik at bl.a fingertuppene er ganske vonde hele tiden. Dermed er det ikke så enkelt å strikke heller. Det er som om fingrene er hoven under neglene og så sprenger det på er. Enkelte fingertupper har fått røde områder, som når en har slått neglen. Ikke er det verdens undergang å ha litt ømme fingertupper, og ikke er det farlig, bare litt upraktisk i forbindelse med strikking.
Dagen går som vanlig og jeg får gjort en del annet uansett, så dette er bare en overgang.
I går fikk jeg forresten kur 6, dag 1. Da er jeg igang med siste kur av de 2 første 3.delene. Sikkert litt rart å regne det ut slik, men jeg pleier å dele det opp i 3.deler siden jeg skal ha 9 kurer totalt. Å telle 9 kurer fra starten virket så utrolig mange, så da var det lettere å tenke på 3 kurer v gangen. Før kur 7 (om ca 14 dager) skal det taes nye bilder og det blir spennende.

Hyttedagene er nå bare et herlig minne, men for enkelte av oss ble det også mye snømåking. Jeg deltok ikke, men far i huset var ute hver eneste dag og brøytet.

Her er det eldstejenta som gjør en innsats på altanen etter at pappaen hadde vært på hyttetaket og måket det fritt for snø. Litt av en jobb å få alt dette over rekkverket, men det var god trim som eldstejenta så riktig kommenterte...

Hobbybok-alongen.

Om det går utrolig tregt med strikkingen min så betyr det ikke at inspirasjonen er borte...
I hobbybok-alongen på Projo skal vi bruke en av bøkene/bladene/heftene vi har stående i hyllen til å lage noe fra hver måned. For mars har jeg valgt denn genseren. Minstejenta har vokst fra nesten alle ullgensrene sine, så hun må ha en ny etterhvert.
Denne genseren har jeg strikket en gang før, men det er veldig mange år siden.
Hvilket garn og hvilke farger jeg skal strikke den i vet jeg ikke enda, men det finner jeg nok ut når jeg bare blir ferdig med genseren jeg holder på med. Mønsteret er hentet fra Alt Om Håndarbeide mars 1984.


I februar ble det på samme along lagt ut en utfordring. Den gikk ut på at en skulle finne frem en bok en ikke ville lage noe fra. Så i mars skal en se gjennom boken en gang til, og evt lage noe fra den om en vil. Hvis ikke, skal en vurdere om det kanskje er på tide å selge/bytte/gi bort boken. Går ut fra at det er flere enn meg som har mange bøker stående i bokhyllen som aldri blir brukt.
Dette er boken jeg valgte ut.










Det er forsåvidt mye jeg kunne ha laget fra boken, men de mønstrene har jeg allerede liggende i andre bøker. Derfor tenker jeg at boken kan byttes bort i en annen bok, evt i litt garn... Om ikke dette skjer i løpet av mars, så blir boken levert til Fretex. Da kan andre få glede av den selv om ikke jeg trenger denne boken.

Vinterferie og drømmedager.

Det er vinerferie her vest og vi koser oss med sol, snø og fri.
Barna er ute store deler av dagen og koser seg i snøen. Store snøhuler er stadig under utgraving og forbedring.














Minstemann bruker bilene til hjelp når snøen skal fraktes bort. Litt mer tidkrevende, men mye kjekkere i følge han selv...








Og "eldstegutten" (ja han blir litt gutt i snøen han også) har vært på taket og måket en halv meter snødybde i dag. Se den flotte himmelen i bakgrunnen, snakk om drømmevær...















Og mens de to minste og pappaen var ute i formiddag klippet jeg "Ulldotten", som nå ser ut som en puddel igjen. Jeg har ikke hatt krefter til å gjøre det på lenge, så nå var det godt å endelig få det unna. Vi kjøpte ny klipper for en stund siden, og den var utrolig god. Jobben forsvant som en lek.











Da jeg var ferdig og skulle koste opp fra gulvet var det nesten så jeg skvatt. Ser du hunden? Merkelig, nesten så pelsen har lagt seg i mønster etter hvor jeg har klippet, men dette er bare en del av det jeg klippet av altså..






Etter hundeklippen serverte eldstejenta og jeg varm kakao og deilige skiver på terassen. Herlig å sitte ute i solen og spise lunchen!















Og som om ikke det var nok kos, så serverte eldstejenta nystekte Prinsesseboller nå i ettermiddag da alle kom inn igjen. Dette er første gang hun har laget det helt fra bunnen, helt alene, men de var så gode at det blir nok ikke siste gang... Tusen takk vennen, de var virkelig kjempegode!

Ingen gull...

Det ble ingen gullmedalje på meg under OL... Ingen annen valør heller for den saks skyld.. Burde visst ha meldt meg ppå Paralympics i stedenfor, det hadde nok passet bedre.

Vel, jeg har strikket underveis så godt jeg har klart, men det har tatt veldig lang tid. Kroppen har såvisst ikke spillt på lag med meg under dette OL kan en si, så dette ble desverre ikke bedre. Jeg fikk for mye doping tror jeg, eller så var det dopingen som var av feilt merke. Ikke vet jeg, men det fungerte hvertfall dårlig...

Jaja, ingen grunn til å deppe av den grunn. Genseren vokser sakte, men sikkert oppover. Det er ikke så mange mønsterborder igjen før jeg er ferdig med bolen, og da er det jo bare ermene igjen. Satser på å få den ferdig i løpet av uken muligens, om ikke det blir flere feildopinger igjen da... Har ingen planer om mer doping nå, for neste kur er ikke før neste mandag og dermed er forkurven stigende frem til det...

Takk for en morsom along både på Projo og OL-bloggen. Det er veldig inspirerende å se alt det dere andre har klart å få laget i løpet av et OL. Gratulerer til de som vant!

Vinter fremdeles.

Vi har hatt noen fantastiske vintermåneder her vest. Jeg som er glad i snø og kulde har virkelig fått nyt snø og sol i lange drag. Om jeg ikk kan komme meg ut på tur fordi jeg ikke har krefter, så har jeg virkelig hatt glede av været likevel. Nesten hver dag har jeg sittet ute en stund i solen og bare kjent hvor godt den varmer og gleder.

Vinduene våre har sprosser, og på det ene stuevinduet har vi den siste uken hatt noen morsomme istapper. De har frosset fra sprossen og nedover vinduet. Egentlig var det 3 istapper som hang sammen, men så har solen smeltet de litt etter litt. Nå er det bare 2 igjen, men de er utrolig flott når solen skinner på de.

Og nå har visst snøen lagt så lenge at ndatil "Ulldotten" har vent seg til den. Hun pleier vanligvis å være en stor pyse i snøen, men nå har hun oppdaget spenningen med å grave i snøen for å lete etter spennende lukter. Hun ser ofte ut som en snømann når hun kommer inn...

Og at vi har mye snø i år er det ingen tvil om...

Under disse myke, fine dynene finnes det 2 biler....