Det er ikke alltid alt går helt som en planlegger. Det gjør det ikke her for øyeblikket hvertfall. Dvs det er ikke slik at jeg tror at jeg kan planlegge livet som jeg vil, men en tenker og tror og ønsker gjerne ting en likevel ikke er herre over. Det gjelder jo mye her i livet, men for meg så er det nok sykdommen som gir meg noen utfordringer av og til.
Jeg skrev jo om at jeg hadde fått et kraftig rykk i armen med en påfølgende skade i skulderen for noen innlegg siden. Siden de ikke klarte med sikkerhet å finne skaden så skulle jeg ta MR.
Det gjorde jeg på mandag, samme dag som jeg tok CT.
Tirsdag hadde jeg time hos overlegen som kunne fortelle at jeg har en svulst inni beinet i høyre arm. Dvs de ser jo ikke det da, men de ser at det er mye væske inni øvre del av beinet og det antar de er en svulst (kreftceller har mye væske i seg).
Jeg skal derfor igang med strålebehandling av beinet så snart det er ledig kapasitet.
Overlegen mente at det så bra ut og var gode prognoser fordi dette er inni beinet og ingen yttre strukturer er skadet. Når alt er strålet bort vil beinet klare å reparere seg selv. Utrolig hvordan vi er laget...
Når det gjelder lungene ser det fremdels veldig bra ut. Nå er det over 7 mnd siden siste kur og kreften er stabil fremdeles. Den største flekken har muligens vokst 1 - 2mm (det kreves 3mm for å si at en svulst/flekk har "vokst"), men det er det vanskelig å si sikkert fordi bildene blir tatt på litt ulike steder.
Og noen av de små flekkene har endatil krympet noe igjen. Og det viktigste er jo nettopp at lungene holder seg stabil for det er jo nettopp de jeg bruker til å puste med...
Her velger vi å tenke positivt og se fremover. En liten omkjøring for tiden, men det skal nok gå bra til slutt. Humøret er det ikke noe i veien med og heller ikke kreativiteten. Men for øyeblikket blir det mest på tankeplanet at kreativiteten blir utført.
Det er ikke så enkelt å utføre selv de dagligdagse ting med bare en arm, men det er utrolig hva en klarer når en bare tenker litt nytt.
Visste du forresten at når en har temmelig vondt i overarmen så blir det nesten umulig å bruke underarmen også? Det vet jeg, men nå har jeg funnet ut at ved å støtte albuen på noe stabilt så kan armen brukes likevel. Dermed blir det mye mer jeg kan gjøre likevel.
Så for tiden er posituren temmelig komisk når noe skal gjøres, men pytt pytt. Mange nye små muskler får brukt seg, og det er jo positivt, hehe.
I dag har f.eks min kjære satt ned symaskinen min på et lavt Ikea-bord slik at jeg kan prøve å få sydd litt. Da kan jeg nemlig hvile underarmen på låret og likevel bruke armen forsiktig. Strikkepinner klarer jeg ikke å bruke så her må det testes med andre ting så lenge. Eller så kommer jeg på en lur måte å løse det problemet på med tiden.
Planen fremover er strålebehandling på armen, og så 14 dager etter endt behandling blir det cellegift en stund for å prøve å stoppe den siste lille veksten i lungene.
Og hva får jeg så dagene til å gå med? Vel, i et hus blir man vel sjelden arbeidsledig. Og med en vond arm tar alt lengre tid så dagene går igrunnen like raskt som før. Strikketiden savner jeg virkelig, men jeg har kjøpt endel nye bøker som jeg bare såvidt har rukket å begynne på.
Nettet fungerer jo også som en flott strikke-erstatning. Listen over ting som jeg ønsker å strikke er blitt milelang, men det er jo bare morro. Får nok litt av en jobb den dagen jeg er klar til å starte på den...
En annen ting jeg endelig har fått gjort er å gjøre ferdig krydderhyllen min. Vi kjøpte den på Living for lenge siden, men jeg klarte ikke å bestemme meg for hvordan jeg skulle lage navnelappene. Dermed ble hyllen hengende tom, og krydderglassene tok opp plass i skapet.
Kryddernavnene er bare skrevet på små klistrelapper med en dårlig arm, så det får jeg fikse bedre senere.
Men alt i alt er jeg svært fornøyd med systemet. Nå ser jeg krydderne med en gang jeg trenger det, og slipper å flytte rundt på alle boksene inni et lite, overfyllt skap.
Glassene er kjøpt på Ikea og passet perfekt til hyllen. Hvert glass har også en klistrelapp på baksiden av glasset slik at ikke glassene blir forvekslet. Dumt å bytte om på kanel og kreolsk krydder f.eks... Kunne jo blitt en eplekake med sprut i det da, men neppe så populært.
Påskeferien tilbragte vi på hytten. To voksne, tre ungdommer og to hunder... Herlige late, og aktive dager styrt helt etter vær, ønsker og idèer. Jentene har gått mange lange turer og minstemann har kost seg mye ute i sanden med biler og gravemaskin. Vi voksne har også kost oss med å gå turer og nyte det fine været. Det har vært en iskald nordavind så å sitte ute har ikke vært så lett, men turgåing og litt hagearbeid fungerer fint i slikt vær.
Millie har hoppet over lave hinder for første gang, og det mestret hun fint. Hun er for ung til å trenes på å hoppe hinder, men disse lave går greit.
Påskeaften var det påskeegg-jakt for barna. De får oppgaver som de må løse og så bruker de første bokstav i løsningsordet til å komme frem til hvor eggene er gjemt.
Her legges hodene i bløt for å løse oppganene. Det er spørsmål om alt mulig, bl.a brøk, matretter, frukt...
Etter at de hadde løst alle oppgavene måtte de sette sammen alle 10 bokstavene for å finne ut hvor eggene er gjemt.
Minstemann hadde laget oppgave til meg også. Mange lapper med bokstaver som skulle settes sammen til tre ord. Løsningen var "inni skapet i stuen". Pappaen sitt påskeegg var gjemt bak puten i stolen hans, så han satte seg likegodt på det... 
På fredag fikk jeg frem litt påskepynt, duker og løpere til påske. Med god hjelp fra mann og barn ble det riktig så koselig hos oss. Jeg hadde nok muligens pyntet og bakt noe mer om alt hadde vært helt som vanlig, men det viktigste er på plass og det ser greit ut.
Dette nydelige påskeegget fallt jeg helt for da vi var innom Åhlens på fredag. Akkurat så "påskete" som et påskeegg skal være etter min smak. Egget er ganske stort og fyllt med masse godt. Barna får egne påskeegg på påskeaften, så dette er litt sånn kos utenom.
Blomstene fikk jeg av min kjære. Det er egentlig en bukett med Fresia og en bukett med roser, men jeg har satt de sammen og fordelt de i to vaser. 
Den første påsken etter at vi fikk eldstejenta, strikket jeg en påskegense til henne.
Husker ikke hvilke garn jeg brukte, men det var noe "fluffy" garn og noenlunde tykke pinner (5mm?) Genseren har også minstejenta brukt en påske. 
Da er jeg igang med stråling av skulder/arm. På mandag var første time. Jeg ble lagt på en benk og ble både røntget og fotografert før de gikk over til å tegne streker både her og der på arm og skulder. Dette er streker de skal bruke for å kunne stille inn stråleaperatet etter slik at jeg ligger helt likt hver gang. Strekene de har tegnet opp vil forsvinne etterhvert, så for å være sikker på at de er på rett sted ble det tatovert en prikk i hvert hjørne av strålefeltet. Må si jeg ble litt bekymret når de sa "...så bare tatoverer vi i grensesnittene sånn at vi har noe å måle etter". Tatoveres? Jeg? Har da aldri hatt noe behov for det jeg da... Men det hele var noe helt annet enn jeg trodde. Ganske enkelt noen bittesmå prikker i huden som hverken gjorde vondt eller er videre synlig. Eldstejentas kommentar var "høh, kunne de ikke tatovert noe fint når de først skulle gjøre det da. Blomster eller sommerfugler f.eks?"
Strikketøyet savner jeg veldig, men bokstabelen her ved siden av stolen min er både høy og spennende. Både bøker til å lese samt noen hobbybøker. Strikkeboken er en grei grunnbok og egentlig ikke så mye nytt å finne, men strikkeabstinensene førte til at den ble med på lasset.
Mye greit å finne i den, og spesielt harene kan jeg tenke meg å strikke, men det får bli til en annen påske...
Se denne flotte pakken jeg har fått av hemmelig venn på Projo. Herlig garn, flotte stempler og stempelputer, samt deilige drops. Garnet skal bli sokker, og mønsteret tror jeg at jeg har klart. Det blir nok en god stund før jeg kan strikke enda, men desto mer gledelig når det skjer!
I helgen var vestlandet velsignet med et fantastisk vær. Vi tilbragte dagene på hytten og nøt hvert minutt. Lørdag kjørte vi til et sted vi hadde hørt det skulle være så fint å gå tur. Først var det en kjøretur på ca 25 minutter der deler av veien var mildt sagt tett på naturen. Smale, svingete veier gjennom skog og små gårdsbruk. Så kom vi til en parkeringsplass der resten av veien gikk til fots.
Selvsagt var hundene med oss, og her er det Millie som slukker tørsten.
Er det ikke flott? Siden dette er veien til øyens høyeste fjelltopp så sier det seg selv at det ble mange motebakker, der dette var en av de slakeste. Men er det oppover ene veien så er det jo tilsvarende unnabakker den andre veien. 
Så over til den smertelige erfaringen: På fredag var strikkeabstinensen virkelig plagsom. Jeg satt og bladde i strikkeblader, og det pleier å roe abstinensene noe. Men på fredag ble fristelsen for stor. Jeg kom over et mønster på en liten kylling som en kan gjemme egg inni. Jeg tenkte at det så ut til å være et så lite arbeid at jeg tenkte det ikke ville gjøre noe om jeg strikket den. Så jeg fant frem noe uvenngarn og satte igang. Jeg kjente at det var litt vondt, men ikke så ille. Den lille kyllingen ble ferdig på en liten time og jeg var svært fornøyd. Planen var selvsagt å strikke flere i løpet av helgen...
Mønsteret fant jeg i dette bladet. Det fikk jeg et abonnement på av min kjære til jul. 
Men alt i alt er jeg svært fornøyd med systemet. Nå ser jeg krydderne med en gang jeg trenger det, og slipper å flytte rundt på alle boksene inni et lite, overfyllt skap.
Glassene er kjøpt på Ikea og passet perfekt til hyllen. Hvert glass har også en klistrelapp på baksiden av glasset slik at ikke glassene blir forvekslet. Dumt å bytte om på kanel og kreolsk krydder f.eks... Kunne jo blitt en eplekake med sprut i det da, men neppe så populært. 
Jammen er det endelig et ferdig strikkeprodukt å vise frem! Denne luen er strikket i uvenngarn. Det går ikke fort å få ferdig et produkt når den ene armen er fanget i fatle, men en omgang eller to klarer jeg i ny og ne. Vet ikke om det er så lurt, men strikkeabstinensen blir bedre av det hvertfall...
Luen er strikket i samme garn og farger som vottene jeg strikket tidligre. Egentlig ble det et ganske greit sett når det ble ferdig. Ennå har jeg noen gram igjen av det blå garnet, men alt det hvite er borte. Dusken måtte jeg derfor lage av 3 rester fra mitt eget garnlager på loftet. Det lyse grønne garnet har jeg også mer av, så kanskje jeg skulle strikket en hals? Får se etterhvert, men jeg prøver virkelig hardt å strikke minst mulig for å bli bedre i armen/skulderen så fort som mulig.
Minstejenta hadde fri fra skolen i går. Da gikk hun glipp av et populært fag, nemlig mat og helse. Men det var ikke noe problem, for siden jeg bare har en arm å bruke fant hun ut at hun ville lage middag. Dermed ble det Seiburgere. Seiburgerne hadde hun laget på skolen en gang før, så det gikk greit.
Dessert ble det også. Hun skrellte og delte opp 3 epler som hun kokte eplemos av. Julekjeks ble smadret i tusen biter (i en pose) og varmet på stekepannen med litt sukker. Så var det bare å piske litt krem og legge alt lagvis til herlige Tilslørte bondepiker. Desverre ingen bilder av det ferdige resultatet.
Minstejenta er stor tilhenger av "Mat fra bunnen", så jeg laget en gjærdeig til hamburgerbrød. Resten ordnet hun. Vi hadde brukt opp sesamfrøene, så det ble solsikkekjerner på toppen, men det smakte deilig uansett. Brødene er grove og passet perfekt til seiburgerne.
Ser det ikke herlig ut? Seiburgerne smakte virkelig godt. Disse blir nok laget flere ganger både til brød og til poteter. 
Jeg har lenge hatt vodt i høyre overarm og skulder, men regnet med at det var en senebetennelse som ville gå over med tiden slik den pleier. Og det hadde den nok også, hadde det ikke vært for i går....
Eldstejenta kom hjem på besøk i dag og hun hadde med seg noen aldeles nydelige roser.
Har du sett noe så flott! Utrolig skjønne roser i rosa, beige og svak grønn. Heldige meg som har så herlig familie. 
