Beklager at bloggen ikke har blitt oppdatert den siste tiden.
Vi har hatt en veldig traumatisk hendelse.
En har aldri noen barn å miste.....

Ferietur og kos.

 Endelig et nytt innlegg på bloggen. Vi har hatt "sommerferie" en stund så dermed har jeg vært uten data.
Siden jeg mest sannsynlig skal igang med nye kurer med cellegift om 14 dager ville vi ta ferien før dette mens jeg enda er i god form.
Turen gikk først og fremst til Kristiansand fordi det var dit barna ønsket å reise. Selvsagt ble dagene tilbragt i Dyreparken. Vi fikk med oss både spennende dyr, diverse aktiviteter, Kaptein Sabeltann, Kardemommeby og Badeland. Dagene forsvant utrolig fort og var full av aktivitet hele dagene. Sørlandsenteret måtte også besøkes og opptjente ukepenger forsvant kjapt...
Etter flotte dager i Kristiansand gikk turen videre til Lindesnes. Det ble en flott opplevelse! Lindesnes fyr kan absolutt anbefales. Været viste seg fra sin beste side også denne dagen så fra toppen av fyret var det en nydelig utsikt.

 Så gikk turen videre til Stavanger og Jørpeland. Dette bildet er tatt underveis. Nok en flott dag som dere ser.

 På Jørpeland finnes det flere butikker som selger garn.... Måtte bare kjøpe litt..., selv om jeg fremdeles ikke kan strikke. Nepal har jeg ikke prøvd før. Tror det blir votter av garnet etterhvert. Men først må armen bli samarbeidsvillig, og ikke vet jeg når det skjer. Begynner å bli temmelig utålmodig etterhvert.

Millie: Hei folkens. Her har dere meg igjen. I går ble jeg 6 måneder. Tiden har gått fort og jammen har det vært mye å lære. Ja for folkene mine da selvsagt. Jeg er jo suveren som jeg er... Jeg har vokst masse og er nå like stor som Zita. Mor sier jeg fremdeles er temmelig aktiv, men slik skal det jo være. Jeg lærer stadig vekk noe nytt. For tiden tester jeg ut hvor høyt jeg kan hoppe. Folkene mine har bestemt at jeg må be om å få ligge på fanget deres, men jeg vil aller helst bestemme det selv. Derfor hopper jeg galant opp i fanget der jeg vil ligge. At noen sitter med en avis eller data på fanget er jo bare bagateller... På bildet er det jeg som sitter og Zita som ligger.

Fremdeles rydding..

 Jeg har kost meg en stund på loftet i dag også. Det første jeg fant var Mitu-rester fra en genser jeg strikket til minstemann. Nøstene som er igjen kan jeg tenke meg å strikke votter av, men når det blir er en annen sak.. Det andre garnet er en hespe Merinoull og en hespe Silkeull, begge fra Nøstebarn.

 Store spoler med garn produsert av Sandnes garn. Flott ullgarn som er svært tynnt. Jeg har strikket og heklet mye av dette garnet både enkelt, dobbelt og flerdobbelt. Plaggene blir fine og holdbare.

 Kauni og Evilla har jeg også. Jeg begynte en gang på en tunika til minstejenta i Kauni-garnet, men syntes det var så stivt og stikkete at jeg avsluttet prosjektet. Evilla-garnet skulle bli et sjal, men også det syntes jeg var for hardt, så de ble også rekket opp igjen. Nå ligger det bare der på loftet og venter på en god idè..

 Så fant jeg en kasse med rester. Dette er ikke ufoer altså, men rester fra tidligere prosjekter. Dette er lapper som jeg heklet et teppe av. Teppet ble ferdig etter prinsippet "hekler-så-mange-lapper-som-jeg-har-garn-til" og dermed ble det noen lapper til overs. Garnet er Hillesvåg 3tråds.

Dette skulle bli en flott genser til eldstejenta da hun var ca 6 år. Jeg fant et mønster i et blad med noen ender på halve forstykket som jeg forminsket, men ble ikke fornøyd. Bolen rekket jeg opp og tenkte jeg skulle strikke en annen variant, men det ble tydeligvis ikke noe av... Garnet er Mini Butterfly.

Dette er en bol som jeg har "arvet". Husker ikke hvem som begynte på denne, muligens min mor. Den er minst 40 år. Jeg har tatt vare på den fordi jeg likte så godt borden og hadde planer om å tegne den ned, men det ble visst glemt.. Vet ikke sikkert hvilket garn det er, og har ikke mer enn et lite nøste, men det kan minne om Per Gynt.

Dette er en enslig sokk som jeg strikket til minstejenta da hun var ca 2 år. Jeg likte ikke sokken så jeg strikket et nytt par som jeg ble fornøyd med. Det var ikke mer garn igjen så denne sokken forble enslig. Garnet er ren ull, kjøpt på Garnhuset i en stor kveil på ca 2kg. Sokkene ble strikket av rester etter en jakke jeg strikket til henne.

   

Dette er rester etter fisketeppet jeg strikket til minstemann. Egentlig et veldig morsomt arbeid som jeg har planer om å strikke flere av. Dette teppet er strikket av restegarn og i mange farger, men jeg kunne godt tenkt meg å strikke et i samstemte farger i noe av alt garnet jeg har liggende. F.eks i Sandnes-garnet som er vist lenger oppi i innlegget. (og der kom strikkeabstinensene stormende...) Teppet kan sees i innlegg i august 2010.

Abstinenser og omorganisering.

 Strikkeabstinenser kan faktisk være ganske plagsomt. I går var de svært nærgående og plaget meg hele dagen. Den vonde armen er såpass vond at det å tenke på å finne frem strikketøyet er uaktuelt. Men det er de faktiske forhold, strikkeabstinenser forholder seg ikke til slikt... Så hele dagen kriblet det i hendene etter å sette igang. Selv ikke det å bla i strikkeblader hjalp. Så utpå kvelden gikk jeg en tur på loftet og kikket på alt garnet mitt. Det hjalp faktisk litt, og da jeg begynte å omorganisere i garnkassene glemte jeg abstinensene for en stund.
Dette er restekassen med sokkegarn. Ikke så mye av hver farge, men det kan bli fine sokker med flere typer og farger sammen.

 Jeg har også en kasse med Selbu gammelserien. Dette kjøpte jeg da vi var i Trondheim (og besøkte
Selbu en av dagene) for noen år siden. Jeg hadde planer om å strikke både det ene og det andre, men er ikke kommet igang enda.

 En kasse inneholder 1kg hvit Sisu og 1kg lyseblå Sisu.

 Så kommer vi til en av de større kassene. Her er det flere lag med sokkegarn. Øverst ligger Viking sportsragg, Sisu (enkle nøster), Silja og Sterk.

 Laget under består av Perfect, Raggegarn (grøss) og Hifa forsterkningsgarn.

 Under der ligger masse kosegarn. Ytterst til venstre er det selvfarget Sisu, så cherry tree hill, Zen (supergarn!), et jeg ikke husker navnet på, men som er både godt å strikke med og veldig holdbart, så Projo sock og Hillesvåg sokkegarn. Fremst ligger mer Projo sock, og diverse rester.

Det aller nederste laget i denne kassen består først og fremst av Opal, men også noen andre sorter der jeg bare har et nøste eller to av hver.
Tiden gikk utrolig fort når jeg holdt på med dette og jeg koste meg virkelig. Jeg har mye mer garn, så det blir nok flere slike koselige stunder på loftet.

I dag er jeg forøvrig ferdig med mine 15 strålebehandlinger. Nå er det ferie i ytterligere en måned før neste time hos overlegen. Da blir det mest sannsynlig nye cellegiftkurer uken etter, men det vet jeg ikke sikkert før det er bestemt. Da jeg var hos overlegen på fredag fikk jeg beskjed om at jeg skulle gå med armen i fatle i enda 6 uker og ikke belaste den i det hele tatt. Men jeg fikk lov å STRIKKE når armen ikke lenger gjør vondt. Foreløpig er det for vondt, men forhåpentligvis blir jeg bra lenge før de 6 ukene er gått...

Påskeferie.

Påskeferien tilbragte vi på hytten. To voksne, tre ungdommer og to hunder... Herlige late, og aktive dager styrt helt etter vær, ønsker og idèer. Jentene har gått mange lange turer og minstemann har kost seg mye ute i sanden med biler og gravemaskin. Vi voksne har også kost oss med å gå turer og nyte det fine været. Det har vært en iskald nordavind så å sitte ute har ikke vært så lett, men turgåing og litt hagearbeid fungerer fint i slikt vær.
På bildet kan dere se den flotte fargen vi hadde på himmelen de fleste dagene. Slett ikke værst til å være på vestlandet...
Millie har hoppet over lave hinder for første gang, og det mestret hun fint. Hun er for ung til å trenes på å hoppe hinder, men disse lave går greit.

Påskeaften var det påskeegg-jakt for barna. De får oppgaver som de må løse og så bruker de første bokstav i løsningsordet til å komme frem til hvor eggene er gjemt.

Her legges hodene i bløt for å løse oppganene. Det er spørsmål om alt mulig, bl.a brøk, matretter, frukt...

Etter at de hadde løst alle oppgavene måtte de sette sammen alle 10 bokstavene for å finne ut hvor eggene er gjemt.

Minstemann hadde laget oppgave til meg også. Mange lapper med bokstaver som skulle settes sammen til tre ord. Løsningen var "inni skapet i stuen". Pappaen sitt påskeegg var gjemt bak puten i stolen hans, så han satte seg likegodt på det...

I morgen er det tilbake til hverdagen med jobb, skole og stråling. Greit det også. Ferie hadde ikke vært så godt om en ikke hadde hverdager til vanlig...

God Påske..

På fredag fikk jeg frem litt påskepynt, duker og løpere til påske. Med god hjelp fra mann og barn ble det riktig så koselig hos oss. Jeg hadde nok muligens pyntet og bakt noe mer om alt hadde vært helt som vanlig, men det viktigste er på plass og det ser greit ut.

Dette nydelige påskeegget fallt jeg helt for da vi var innom Åhlens på fredag. Akkurat så "påskete" som et påskeegg skal være etter min smak. Egget er ganske stort og fyllt med masse godt. Barna får egne påskeegg på påskeaften, så dette er litt sånn kos utenom.

Blomstene fikk jeg av min kjære. Det er egentlig en bukett med Fresia og en bukett med roser, men jeg har satt de sammen og fordelt de i to vaser.

Roser og Fresia minner meg om da vi giftet oss. Da hadde jeg hvite roser og lilla Fresia i brudebuketten. Jeg husker så godt den gode lukten fra buketten da jeg gikk oppover kirkegulvet med min far. En av mine lykkeligste dager... (slik det skal være).

Den første påsken etter at vi fikk eldstejenta, strikket jeg en påskegense til henne.

Jeg fikk en idè at hun skulle hatt en påskegenser rett før påske, og måtte finne garn i diverse garnposer jeg hadde liggende. Dermed ble denne genseren til.

Eldstejenta var ca 10mnd den gang. Husker jeg var så stolt når vi gikk tur med henne i vognen. Hun var så søt der hun satt med tynn vindanorakk (som jeg hadde sydd) under, denne genseren utenpå og en gul lue på toppen.

Husker ikke hvilke garn jeg brukte, men det var noe "fluffy" garn og noenlunde tykke pinner (5mm?) Genseren har også minstejenta brukt en påske.

Hvorfor den fremdeles er her vet jeg i grunnen ikke. Det meste av det jeg har laget har vi gitt bort, men et og annet har jeg tatt vare på. Denne er hverken spesielt fin eller vanskelig å lage, men den har fått bli her likevel. Koselige minner har den jo med seg da...

Strålende tider...

Da er jeg igang med stråling av skulder/arm. På mandag var første time. Jeg ble lagt på en benk og ble både røntget og fotografert før de gikk over til å tegne streker både her og der på arm og skulder. Dette er streker de skal bruke for å kunne stille inn stråleaperatet etter slik at jeg ligger helt likt hver gang. Strekene de har tegnet opp vil forsvinne etterhvert, så for å være sikker på at de er på rett sted ble det tatovert en prikk i hvert hjørne av strålefeltet. Må si jeg ble litt bekymret når de sa "...så bare tatoverer vi i grensesnittene sånn at vi har noe å måle etter". Tatoveres? Jeg? Har da aldri hatt noe behov for det jeg da... Men det hele var noe helt annet enn jeg trodde. Ganske enkelt noen bittesmå prikker i huden som hverken gjorde vondt eller er videre synlig. Eldstejentas kommentar var "høh, kunne de ikke tatovert noe fint når de først skulle gjøre det da. Blomster eller sommerfugler f.eks?"

Skulderen Og armen er fremdeles ganske vond. Men på mandag fikk jeg vite at jeg går med brudd i overarmen. Og når det ikke kan gipses så kommer jeg stadig borti det med bevegelser. Spesielt etter stråling er det ille. Det er fordi jeg da ligger flatt og skulder og arm kommer litt ut av vanlig stilling. P.g.a cellegiften jeg skal ha senere kan jeg ikke bruke noe videre med smertestillende heller, men jeg overlever helt fint. Når jeg sitter i ro går det helt fint for da finner jeg en stilling å hvile armen i som ikke gjør vondt. Om natten er det noe verre, men da tar jeg en Ibux så da sover jeg noen timer med den. Om 14 dager skal visst det hele være betraktelig bedre, og om 4 - 5 uker er armen restituert sier overlegen. Gleder meg til det!

Så dagene blir ikke så effektive kan en si, men de går temmelig raskt likevel. Husarbeid er vanskelig, men noe klarer jeg. Matlagingen tar bare lengre tid, men går igrunnen greit. Heldigvis har jeg flinke barn som hjelper når det trengs.

Strikketøyet savner jeg veldig, men bokstabelen her ved siden av stolen min er både høy og spennende. Både bøker til å lese samt noen hobbybøker. Strikkeboken er en grei grunnbok og egentlig ikke så mye nytt å finne, men strikkeabstinensene førte til at den ble med på lasset.


Arne og Carlos sin påskebok likte jeg godt.

Mye greit å finne i den, og spesielt harene kan jeg tenke meg å strikke, men det får bli til en annen påske...

Drømmehjerte av Cecilia Samartin har jeg såvidt begynt på, og den lover bra.

Anne Frank tenkte jeg vi kunne lese høyt i påsken muligens.

Alt i alt så er det slett ikke vanskelig å få tiden til å gå faktisk. Og siden jeg skal stråles hver dag utenom helger og helligdager så er det til tider faktisk travelt. Strålingen tar ca 15 min totalt, kun 2 minutter med stråling og resten er tilpassing på benken og av- og påkledning.

Se denne flotte pakken jeg har fått av hemmelig venn på Projo. Herlig garn, flotte stempler og stempelputer, samt deilige drops. Garnet skal bli sokker, og mønsteret tror jeg at jeg har klart. Det blir nok en god stund før jeg kan strikke enda, men desto mer gledelig når det skjer!

Nydelig helg, og en smertelig erfaring..

I helgen var vestlandet velsignet med et fantastisk vær. Vi tilbragte dagene på hytten og nøt hvert minutt. Lørdag kjørte vi til et sted vi hadde hørt det skulle være så fint å gå tur. Først var det en kjøretur på ca 25 minutter der deler av veien var mildt sagt tett på naturen. Smale, svingete veier gjennom skog og små gårdsbruk. Så kom vi til en parkeringsplass der resten av veien gikk til fots.
Det var en fin skogsvei som stort sett var tørr og fin. Alt var tilrettelagt for turgåing. Bl.a en fin bro over elven.

Selvsagt var hundene med oss, og her er det Millie som slukker tørsten.

Er det ikke flott? Siden dette er veien til øyens høyeste fjelltopp så sier det seg selv at det ble mange motebakker, der dette var en av de slakeste. Men er det oppover ene veien så er det jo tilsvarende unnabakker den andre veien.

Vi hadde ikke planer om å gå helt til topps i går, så etter ca 40 minutter snudde vi nesen mot bilen igjen. Neste gang tar vi med oss niste og går til topps. Virkelig en flott tur.

Senere på dagen gikk vi en tur vi ofte går, den går på asfalt og er også en fin tur, men den kan jeg skrive om en annen gang.

Så over til den smertelige erfaringen: På fredag var strikkeabstinensen virkelig plagsom. Jeg satt og bladde i strikkeblader, og det pleier å roe abstinensene noe. Men på fredag ble fristelsen for stor. Jeg kom over et mønster på en liten kylling som en kan gjemme egg inni. Jeg tenkte at det så ut til å være et så lite arbeid at jeg tenkte det ikke ville gjøre noe om jeg strikket den. Så jeg fant frem noe uvenngarn og satte igang. Jeg kjente at det var litt vondt, men ikke så ille. Den lille kyllingen ble ferdig på en liten time og jeg var svært fornøyd. Planen var selvsagt å strikke flere i løpet av helgen...

Mønsteret fant jeg i dette bladet. Det fikk jeg et abonnement på av min kjære til jul.

Men tilbake til strikkingen... Dagen gikk ganske greit, litt mer verk enn vanlig, men helt til å leve med. Men så kom natten.... det er vondere i armen om natten enn om dagen til vanlig, men denne natten... Himmel og hav så vondt det var. Det kjentes ut som om hele overarmen stod i brann! Det ble en tidlig morgen for å si det sånn. Og strikkeabstinensene? Vel, de kommer nok tilbake, men for øyeblikket trenger jeg bare tenke på den natten så forsvinner de. Altså: aldri så galt at det ikke er godt for noe, hehe. Får nok bare vente til behandlinger har hjulpet litt på det som er vondt.

Ikke som planlagt...

Det er ikke alltid alt går helt som en planlegger. Det gjør det ikke her for øyeblikket hvertfall. Dvs det er ikke slik at jeg tror at jeg kan planlegge livet som jeg vil, men en tenker og tror og ønsker gjerne ting en likevel ikke er herre over. Det gjelder jo mye her i livet, men for meg så er det nok sykdommen som gir meg noen utfordringer av og til.
Jeg skrev jo om at jeg hadde fått et kraftig rykk i armen med en påfølgende skade i skulderen for noen innlegg siden. Siden de ikke klarte med sikkerhet å finne skaden så skulle jeg ta MR.
Det gjorde jeg på mandag, samme dag som jeg tok CT.
Tirsdag hadde jeg time hos overlegen som kunne fortelle at jeg har en svulst inni beinet i høyre arm. Dvs de ser jo ikke det da, men de ser at det er mye væske inni øvre del av beinet og det antar de er en svulst (kreftceller har mye væske i seg).
Jeg skal derfor igang med strålebehandling av beinet så snart det er ledig kapasitet.

Overlegen mente at det så bra ut og var gode prognoser fordi dette er inni beinet og ingen yttre strukturer er skadet. Når alt er strålet bort vil beinet klare å reparere seg selv. Utrolig hvordan vi er laget...

Når det gjelder lungene ser det fremdels veldig bra ut. Nå er det over 7 mnd siden siste kur og kreften er stabil fremdeles. Den største flekken har muligens vokst 1 - 2mm (det kreves 3mm for å si at en svulst/flekk har "vokst"), men det er det vanskelig å si sikkert fordi bildene blir tatt på litt ulike steder.
Og noen av de små flekkene har endatil krympet noe igjen. Og det viktigste er jo nettopp at lungene holder seg stabil for det er jo nettopp de jeg bruker til å puste med...

Her velger vi å tenke positivt og se fremover. En liten omkjøring for tiden, men det skal nok gå bra til slutt. Humøret er det ikke noe i veien med og heller ikke kreativiteten. Men for øyeblikket blir det mest på tankeplanet at kreativiteten blir utført.

Det er ikke så enkelt å utføre selv de dagligdagse ting med bare en arm, men det er utrolig hva en klarer når en bare tenker litt nytt.
Visste du forresten at når en har temmelig vondt i overarmen så blir det nesten umulig å bruke underarmen også? Det vet jeg, men nå har jeg funnet ut at ved å støtte albuen på noe stabilt så kan armen brukes likevel. Dermed blir det mye mer jeg kan gjøre likevel.
Så for tiden er posituren temmelig komisk når noe skal gjøres, men pytt pytt. Mange nye små muskler får brukt seg, og det er jo positivt, hehe.
I dag har f.eks min kjære satt ned symaskinen min på et lavt Ikea-bord slik at jeg kan prøve å få sydd litt. Da kan jeg nemlig hvile underarmen på låret og likevel bruke armen forsiktig. Strikkepinner klarer jeg ikke å bruke så her må det testes med andre ting så lenge. Eller så kommer jeg på en lur måte å løse det problemet på med tiden.

Planen fremover er strålebehandling på armen, og så 14 dager etter endt behandling blir det cellegift en stund for å prøve å stoppe den siste lille veksten i lungene.

Og hva får jeg så dagene til å gå med? Vel, i et hus blir man vel sjelden arbeidsledig. Og med en vond arm tar alt lengre tid så dagene går igrunnen like raskt som før. Strikketiden savner jeg virkelig, men jeg har kjøpt endel nye bøker som jeg bare såvidt har rukket å begynne på.

Nettet fungerer jo også som en flott strikke-erstatning. Listen over ting som jeg ønsker å strikke er blitt milelang, men det er jo bare morro. Får nok litt av en jobb den dagen jeg er klar til å starte på den...

En annen ting jeg endelig har fått gjort er å gjøre ferdig krydderhyllen min. Vi kjøpte den på Living for lenge siden, men jeg klarte ikke å bestemme meg for hvordan jeg skulle lage navnelappene. Dermed ble hyllen hengende tom, og krydderglassene tok opp plass i skapet.


Kryddernavnene er bare skrevet på små klistrelapper med en dårlig arm, så det får jeg fikse bedre senere.

Men alt i alt er jeg svært fornøyd med systemet. Nå ser jeg krydderne med en gang jeg trenger det, og slipper å flytte rundt på alle boksene inni et lite, overfyllt skap.

Glassene er kjøpt på Ikea og passet perfekt til hyllen. Hvert glass har også en klistrelapp på baksiden av glasset slik at ikke glassene blir forvekslet. Dumt å bytte om på kanel og kreolsk krydder f.eks... Kunne jo blitt en eplekake med sprut i det da, men neppe så populært.

Seiburger.

Siden flere har spurt etter oppskrift på seiburgerne minstejenta laget til middag på

mandag, så legger jeg den ut her.

SEIBURGERE 4 pers.

600 g sei

1 ta salt

2 krm pepper

4 ts potetmel

2 ss finhakket løk

2 fedd hvitløk presset/finhakket

2 ss vårløk

1,5 dl kald melk/vann

Først kjøres fisken raskt i en matmølle. Så tilsettes alt det andre oppi med fisken og kjøres til en godt blandet masse.

Form massen til fiskekaker i hånden eller med skje, og stek dem i varm stekepanne. Bruk margarin/smør eller olje.

Serveres med hamburgerbrød eller poteter, samt valgfrie grønnsaker.

Lykke til!

Endelig noe ferdig, og herlig middag!

Jammen er det endelig et ferdig strikkeprodukt å vise frem! Denne luen er strikket i uvenngarn. Det går ikke fort å få ferdig et produkt når den ene armen er fanget i fatle, men en omgang eller to klarer jeg i ny og ne. Vet ikke om det er så lurt, men strikkeabstinensen blir bedre av det hvertfall...

Luen er strikket i samme garn og farger som vottene jeg strikket tidligre. Egentlig ble det et ganske greit sett når det ble ferdig. Ennå har jeg noen gram igjen av det blå garnet, men alt det hvite er borte. Dusken måtte jeg derfor lage av 3 rester fra mitt eget garnlager på loftet. Det lyse grønne garnet har jeg også mer av, så kanskje jeg skulle strikket en hals? Får se etterhvert, men jeg prøver virkelig hardt å strikke minst mulig for å bli bedre i armen/skulderen så fort som mulig.

Minstejenta hadde fri fra skolen i går. Da gikk hun glipp av et populært fag, nemlig mat og helse. Men det var ikke noe problem, for siden jeg bare har en arm å bruke fant hun ut at hun ville lage middag. Dermed ble det Seiburgere. Seiburgerne hadde hun laget på skolen en gang før, så det gikk greit.

Dessert ble det også. Hun skrellte og delte opp 3 epler som hun kokte eplemos av. Julekjeks ble smadret i tusen biter (i en pose) og varmet på stekepannen med litt sukker. Så var det bare å piske litt krem og legge alt lagvis til herlige Tilslørte bondepiker. Desverre ingen bilder av det ferdige resultatet.

Minstejenta er stor tilhenger av "Mat fra bunnen", så jeg laget en gjærdeig til hamburgerbrød. Resten ordnet hun. Vi hadde brukt opp sesamfrøene, så det ble solsikkekjerner på toppen, men det smakte deilig uansett. Brødene er grove og passet perfekt til seiburgerne.

Ser det ikke herlig ut? Seiburgerne smakte virkelig godt. Disse blir nok laget flere ganger både til brød og til poteter.

Takk for herlig middag og dessert minstejenta, er nok redd det ikke blir siste gang...