Så er det over for denne gang...

Da har jeg vært til legetimen på sykehuset og fått svar på CTundersøkelsen. Ingen tegn til spredning!
Dagen startet helt ok og jeg var ganske rolig og avslappet. Gruet meg litt selvsagt, men hadde en god følelse.
Da jeg kom på sykehuset fikk jeg beskjed om at jeg måtte gå å ta noen blodprøver først. Dermed var det gjort. All ro og trygghet forsvant på et blunk... For hva skulle de med blodprøver dersom alt var bra? Jeg tror jeg mistet hodet allerede der.. helt tom, men veldig redd. Etter prøvene og en uendelig venting (som egentlig ikke var så lenge) ble jeg ropt inn til legen. Min kjære mann var med heldigvis. Legen brukte mange ord på å si at alt var helt fint, og at kreften var blitt operert ut i sin helhet, men jeg klarte ikke ta det inn. Oppfattet at kreftsvulsten var veldig stor, men at det var en god margin med friskt vev rundt det som var tatt ut.
Jeg skal gjennom en MR for sikkerhetsskyld også, men det var visst mest for min egen skyld og ikke for at det var ventet å finne noe.
Etterpå gikk det faktisk flere timer før jeg klarte å oppfatte at jeg er frisk, og bilturen hjem gikk nok mer på erfaring enn fokus er jeg redd... Vel hjemme fikk jeg et veldig behov for ågjøre noe praktisk. Vasket badene, støvsugde, vasket klær og laget mat. Hadde så lyst å lage noe kos for familien, så det ble raspeballer til middag, og nystekte boller til kaffen.

Så vil jeg bare få si TUSEN TAKK til alle som har sendt meg blomster, meldinger, lagt igjen kommentarer og brukt av sin tid til å tenke på meg! Det har vært en utrolig støtte, og jeg er veldig takknemlig. Er glad jeg valgte å gå ut med dette på bloggen, for dere har alle vært med på å hjelpe meg gjennom dette!

Pågang...

Neste genser med flettemønster er påbegynt. Det er jo et greit arbeid på pinne 6 for da er det mulig å rekke det før jul. (Spesielt med tanke på den lange "monterings-ventingen det pleier å bli..)
Også denne strikkes i dobbel Ulla, bare i mellomgrått i stedenfor lyst. Hadde nok hatt nok garn til en lys genser til, men det hadde vært litt kjedelig å strikke en helt lik genser rett etter den andre...



Ja, så har jeg strikket to nye kopptuer også. Nå hasr jeg strikket 8 duker ferdig og den neste er underveis. Har planer om å strikke 15 før jeg vasker og tørketrommler de. De skal bli endel av 5 julegaver.

Jobb og belønning...

Må jo vise frem roser i dag også... Ja, jeg får ikke blomster på døren hele tiden altså... disse fikk jeg i går fordi jeg har holdt noen foredrag i helgen. Greit å gjøre noe annet og få tankene opptatt med andre ting.

"Herregenser med fletter og høy hals".

Da er genseren ferdig montert. Synes den ble ganske bra.
Strikket i dobbel Ulla på pinne 5 og 6.
Mønster hentet på Drops Design.









Valgte halvhøy hals for det aner meg at mottakeren vil like det..











Synes mønsteret er så flott! Kunne godt vært noe mer mønster på resten av genseren også, men det var jo greit å strikke når mønsteret bare var midt forran da...

Birch-shawl.

Endelig er sjalet blokket og klart. Merkelig så lenge slike ting kan bli liggende før det blir gjort...











det er ikke så lett å ta et skikkelig bilde av slike store ting, men her sees hvertfall mønsteret tydelig.
Sjalet er mykt og godt og utrolig varmt tiltross for at det bare veier 74 gram. Blir nok en kjekk gave å gi bort til jul.

Snø og blomster.

Det snør, det snør tiddeli bom... Slik så det ut i morges da min kjære skulle på jobb... Er så glad i snø at for meg som kunne sitte inne og bare kikke ut er dette nydelig. Var en tur ute og handlet på Os i formiddag og da var det nydelig sol og passelig kaldt. Herlig.













Ja dette bildet ble tatt for å vise snøen som lå på sprossene, men det gjør den jo ikke her... Vinduet ligger i le fra snøen der jeg stod først, så dette bildet ble ikke helt bra kan en si, men det ble da et bilde av en av Amaryllusene mine...









...og når vi først er inne på de plantene så kan du jo få se en av de andre også.. Er den ikke flott?

















Det er noe majestetisk over disse plantene altså. Helt supert at det finnes slike flotte fargeklatter til å ha i vinduskarmen på denne tiden av året...

Så er det å vente da....

På fredag var jeg på CT-scanning. Startet dagen klokken 6.30 med å drikke 3dl saft med kontrast. Æsj, smakte saft med sterk anis-smak. Spesielt til frokost var dette tung kost syntes jeg. Vel, med tanke på hva kontrasten bidrar til så er det selvsagt ikke noe å klage over.
Utover morgenen drakk jeg 1,5dl saft med kontrast hver halvtime frem til undersøkelsen.

På sykehuset ble det gitt kontrast i blodet også, før bildene ble tatt. Det var hverken vondt eller skummelt, og egentlig ganske raskt over.

Så må vi bare vente til svaret er klart, og dagen for legetime kommer. Egentlig ulidelig skummelt og spennende, men heldigvis føler jeg meg bra så da er det lettere å tenke positivt!

Litt håndarbeid blir det også gjort, men det har jeg desverre ikke tid til å legge inn i dag. Kommer tilbake til det i morgen.

Får jeg gjort noe da?

Joda, jeg strikker hele tiden jeg, når jeg er i ro altså... Så genseren som skal bli en julegave er ferdig strikket, men så var det monteringen da... Utsetter det alltid til siste stund, men denne gang forbød jeg meg selv å begynne på noe nytt før denne var montert. Det endte selvsagt i at den ble liggende mens jeg strikket på....






....disse... Dette er jo ikke å begynne på noe nytt, eller?
Har planer om en litt spesiell julegave til endel i år, og der inngår blandt annet slike kopptuer/oppvaskduker. Strikker i forskjellige enkle mønstre slik at det ikke blir for kjedelig, og at det passer til tv-strikking. To av disse er strikket fra hjørne til hjørne, en er strikket i ribbestrikk og to er strikket i ruter med rett og vrang.
Alle er strikket i Lidl-garn på pinne 4 eller 4,5. Alle dukene vaskes og kjøres i tørketrommel før de blir pakket med det andre, for da blir de så tette og fine. Hva resten av pakkene inneholder, kan jeg ikke si noe om eller vise her før i romjulen....

Inspirasjon.

Det var mer som kom inn døren her i dag... To blader med masse inspirasjon på en dag kan nesten bli litt mye av det gode... Har mange idèer på ting som jeg har lyst å lage...









Vi er godt igang med årets julekort-produksjon, så litt inspirasjon på den fronten er jo flott! Foreløpig har vi bare stemplet og malt motiver, men snart begynner den gøye jobben med å "montere" kortene. (Kreative kvinner)








Og disse julemusene bare må jeg lage. Synes de er bare SÅ søte... (Alt om håndarbeide.)

Jammen er jeg heldig oppi det hele...

I dag kom denne nydelige buketten på døren.
Det er ikke så godt å få til et bilde der størrelsen viser, men den er altså kjempestor!
Virkelig en praktbukett dette også.
Føler meg veldig priviligert som har så mange gode venner som støtter meg i denne tiden.














Nærbilde av blomstene som er under Amarylisen.
Tusen takk kjære venner i Oslo!

Tusen takk enda en gang...

Denne nydelige buketten kom på døren i dag. Den er fra nettvenner på Projo-forumet. Er ikke dette også noen fantastisk flotte blomster? Jammen er jeg heldig oppi det hele som har så mange som ønsker meg vel og som tar seg tid til å tenke på meg... Kan bli tankefull og rørt av mindre.

Tusen takk til alle dere som har vært med på denne buketten, den er helt nydelig. Et bilde kan ikke yte den full rettferdighet, men ivertfall et lite innblikk i farger og fasong kanskje...

Projo-forumet er et forum under Projoprodukter som selger diverse hobbyartikler ++. Forumet har en unik tone der alle har omtanke for hverandre og der jeg aldri har opplevd noen som helst form for krangling eller irettesettelse av noe slag.

Vi som er med der er nok spredd i alder og erfaring, men har det veldig koselig sammen. Foreløpig er det ikke så alt for mange medlemmer, men det øker sakte men sikkert. Og uansett antall så er det et flott samhold og mye støtte å hente for den som trenger det.

Det finnes flere alonger på forumet også. Jeg er med på sokker og votter.

Angående min situasjon så er det ikke noe nytt. Jeg merker jeg er nokså utålmodig etter å komme igang med undersøkelser og operasjon. Operasjonene haster jo ikke egentlig, men det er nå greit å bli ferdig med det likevel.

Det at jeg er blitt en kreft-pasient liker jeg ikke, men må selvsagt godta det uansett. Har prøvd å venne meg til tanken, men synes det høres skummelt ut og vil helst ikke tenke for mye på det.

Heldigvis preges dagene av mange faste rutiner og andre aktiviteter. Og i det store og hele så har jeg det helt fint. Mann, barn, familie og venner er med på gjøre det slik. Og alle dere som sender en hilsen er også med på å gjøre dagene fine. Har ikke tenkt over det selv når jeg har lagt igjen en hilsen på en blogg hvor mye den kan bety, men den gjør faktisk en forskjell!

Så tusen takk for hilsener og klemmer som jeg har fått!

Tusen millioner takk til alle sammen!

Tusen takk til alle sammen som har vært innom bloggen og lagt igjen gode ønsker og varme klemmer! Virtuelle klemmer varmer minst like godt som andre klemmer, og omtanke og trøst er også utrolig godt i en slik forvirret tid....

Vil også få takke Petunia for den nydelige blomsten som hun kom med i dag. Er det ikke utrolig? Gode nettvenner, men har aldri truffet hverandre "live" og så kan hun finne på noe så flott!! Tusen takk, er helt rørt jeg...










Snakk om den Perfekte rose, men dette må da være noe av det flotteste! "Petunia-rosen" står på stuebordet og jeg blir varm om hjertet hver gang jeg ser den.












En annen som stadig gjør meg varm om hjertet er min mann. Denne flotte buketten fikk jeg i går. Han vet virkelig ikke hva godt han kan gjøre for meg, og jeg prøver å gjengjelde så godt jeg kan. Heldigvis har vi alltid hatt et sterkt og godt ekteskap, så dette skal nok ikke knekke oss nei...

Litt juleinspirasjon oppi det hele..

Denne boken kom i posten en dag i forrige uke, men den kom visst helt i bakgrunnen av alt annet...










Ikke helt min favorittbok, men grei til å hente inspirasjon fra kanskje..
Disse kremmerhusene var jo litt søte da.










Og tips til årets julekort er det jo også greit å få...

Sint, lei meg, frustrert, redd, optimistisk... alt på en gang...

Som dere kanskje husker så var jeg for noen uker siden inne og ble operert. Det var en operasjon som egentlig skulle være en rutinesak som mange kvinner gjennomgår.
Jeg fikk fjernet livmoren, livmorhalsen samt en stor muskelknute. Alt virket greit og utrolig mindre smertefullt enn jeg hadde forventet meg.
Glad over at alt var over reiste jeg hjem etter to dager og tenkte det bare var å ta det med ro til de foreskrevne 6 ukene med rekonvalesent var over. Arret har ikke plaget meg noe som helst. Har verdens beste "sykepleier" her hjemme som har skiftet på såret så lenge det var nødvendig. Jeg vet jeg er heldig som har en så snill og god mann.

Etter 2,5 uker hjemme ringte telefonen en kveld og da var det overlegen som opererte meg som ringte.... Kjennte det stakk i magen i samme sekund som jeg forstod hvem det var... Intet godt tegn når legene ringer hjem... Han kunne fortelle at muskeknuten de hadde operert ut var "ondartet".
Hjelp, hva gjør jeg nå... Ble helt tom. Klarte ikke tenke eller forstå så mye da. Legen var veldig forståelsesfull og ba meg ringe så snart jeg hadde noe jeg lurte på. Lurte på? Jeg skulle jo bare operere ut noe helt ufarlig, slik jeg hadde fått beskjed om av gynekologen...
Legen kunne forøvrig fortelle at i 1% av tilfellene med muskelknuter så er de ondartet... Åsså jeg som aldri vinner... hvorfor skulle jeg absolutt denne gang ha sjangs?
Når jeg skal være ærlig så har vi desverre mye kreft i familien, så helt ulogisk er det jo ikke... Men det var så totalt uventet at muskeknuten var skummel.

Hva gjør jeg så nå? Jo jeg venter... En annen lege ringte i forrige uke og sa at jeg skal reopereres for å fjerne eggstokkene også, noe jeg synes er helt greit. Enda en fare eliminert...
Ellers skal jeg gjennom CT-undersøkelse for å sjekke om kreften har spredd seg.

Trøsten er at i følge legene så pleier ikke denne type kreft spre seg så lett, men jeg har jo ikke hatt prosentene på min side til nå kan en si...
Men jeg har en fantastisk ektemann, herlige barn og en støttende og flott familie så jeg har ingen grunn til å klage.

Så jeg tenker positivt, men våger ikke tro at jeg er ferdigbehandlet før jeg har 100% sikkert svar fra legene.

Dukkeklær.

Minstejenta har hatt ødselsdag og hadde bare to ønsker fra oss. Det var dukke og dukkevogn. Ønskene ble innfridd, så dukkevognen og dukken ble innkjøpt i god tid.
















Dukken måtte selvsagt utstyres med klær... Dette ble strikket etter mål på dukken og uten mønster. Lue, votter, jakke og sparkebukse.
















Synes de små søte hjerteknappene passer så godt til klærne.


















For å ikke ha for mange snorer å styre med ble luen lukket med knapp og hempe. For å få luen til å sitte godt fellte jeg litt ekstra i nakken slik at den henger godt rundt hodet.

Ridesekken.

Holdt på å rydde litt i en kjellergang her om dagen og kom over denne sekken. Eldstejenta gikk å ridde i mange år og hadde så lyst på en ridesekk. Men hun fant ingen som hun likte og som passet i størrelse. Da fant hun på at hun kunne bruke en sekk vi hadde liggende, men hun ville ha den litt mer hestepreget... Et hestemotiv av nubbiperler ble perlet og smeltet sammen. Så strøk vi på et lag med vliselin, og sydde motivet på sekken! Sekken har vært brukt i flere år, og har tålt bruken helt fint. Det er ikke alltid så mye som skal til...

Bomullsgarn!

Se alt det flotte garnet min snille mor kom med en dag! Det er det samme garnet som jeg liker så godt å strikke kjøkkenkluter i. 30 nøster med garn skulle rekke til 30 kluter... mange potensielle gaver her vil jeg tro.















Slik ser hvert nøste ut. Det er perfekt til kluter. Holder seg godt, suger opp vann som bare det, holder fargen godt, kan kokes, tåler tørketrommel,... Eneste ulempen er at garnet tvinner seg endel når en strikker med det. Men det spiller ingen rolle, bare til å snurre litt på nøstet en gang innimellom så er den saken fikset.

En kopptue til underveis. Den ser litt hullete ut et par steder, men det er bare fordi jeg hadde stukket pinnen inni det som var strikket mens jeg la strikketøyet fra meg...

Kopptuer/oppvaskduker.

Husker du jeg skulle teste ut et garn jeg hadde kjøpt på Lidl som inneholdt noe viscose? Vel, her er kluten ferdig. Den er både vasket og tørket i tørketrommel. Foreløpig ser det bra ut. Den ser fin og lo-fri ut, men jeg vet ikke hvordan den blir i bruk...







Siden det er noe viscose i garnet blir det en litt mykere klut med små blanke spetter.

I ettertid viser det seg at kluten loer mer enn de klutene som er strikket av det rene bomullsgarnet til Lidl.

Beklager...

Beklager at det ikke har kommet noen nye innlegg her den siste tiden... Alt var ikke som forventet etter operasjonen likevel desverre... Kommer tilbake med et mer utfyllende innlegg i kveld eller i morgen. Beklager at dere er innom bloggen og her ikke er noe nytt, men det blir nok bedre med tiden.

Genser på gang...

Var innom Drops Design sine sider og da fant jeg denne flotte genseren. Det passet jo helt supert for jeg hadde akkurat strikket ferdig sjalet. Så den som skrev ut mønsteret, hentet garn på loftet og satte igang, var meg.
Er jo helt supert å benytte tiden jeg skal ta det med ro til å lage julegaver!














Jeg strikker i dobbel Ulla, på pinne 5,5 og det ser bra ut. Det går jo rasende fort også med så tykke pinner og tykt garn også da...










Jeg synes mønsteret i midten er så flott! Fletter som snor seg oppover genseren i flere bredder. Ryggen er helt glattstrikket, så dette egner seg godt til tv-strikk også.









Enda et bilde av det flotte mønsteret. Gleder meg til genseren er ferdig, den skal bli en julegave til en som aldri er innom bloggen... Det er nok mulig det blir en genser til av dette mønsteret. Nå gjenstår bare ermene så de begynner jeg på i kveld.

Birch-shawl.

Sjalet er ferdig. Det er helt nydelig å ta på i det myke, gode mohairgarnet. Det er ikke blokket enda, men det tar jeg snart... Godt å bli ferdig med det i allefall.









Nærbilde av mønsteret. Det er så flott mønster, og det passer veldig godt til garnet. Hele sjalet veier ikke mer enn 72gram så dette blir et lett, men varmt sjal å ha over skuldrene for den personen som får det i julegave....

Litt å lese..

Min kjære kom hjem med denne boken til meg i går. Han kjenner meg og vet at det å ta det med ro kan by på sine problemer.... og dermed er dette hans forsøk på å gjøre tiden litt lettere.. Boken kan en jo si mye om, og forfatteren likeså, men det velger jeg å hoppe bukk over. I disse pressetider er det ikke så godt å vite hvem som sier hva og hvem som er ærlig, men interessant å lese er det nå i allefall. Har bare lest 20sider til nå, men den er lettere å lese enn jeg ventet. Så dette har jeg tenkt å tilbringe deler av dagene fremover med, sammen med en kopp kaffe med melk. Koppen fikk jeg av minstemann til en morsdag, så den er jeg så glad i...

Litt på gang...

Her står det fremdeles til liv...
Stifter ca 30 i tallet, samt diverse sting ble fjernet for noen dager siden uten at det er noe mer å nevne. Det var ikke vondt i det hele tatt! Så nå er det bare å smøre seg med tålmodighet og prøve å ta det rolig fremover også slik at det gror fint uten diverse sprekker...
Men over til det produktive... Holder på å strikke kopptuer/kjøkkenkluter fremdeles. De er så grei å ty til når en skal se på tv. Her har jeg begynt i det ene hjørnet og så øker jeg etter første maske på hver pinne til det er 64 masker. Da feller jeg en maske i begynnelsen av hver pinne til jeg er ferdig. Enkelt og greit og supert tv-strikk.

Dette er et nøste med Lidl-garn som jeg kjøpte for lenge siden. Egentlig liker jeg best nøstene som var i 100%bomull, men dette ble med i dragsuget da jeg handlet den gangen. Så ikke at det inneholdt 24%viskose, så dermed ble det bare liggende da jeg oppdaget det. Nå er bomullslageret tomt, så da fant jeg ut at jeg skulle teste dette garnet. Vet ikke om det egner seg like godt som det andre, men det vil tiden vise. Godt å strikke med er det hvertfall.




En annen ting jeg har strikket i det siste er Brannluer og svettebånd. Yngstemann ble veldig glad for settet og har brukt det hele tiden etter han fikk det. Nå er det bare det at i følge han så er det mange andre kamerater på skolen også som trenger et slikt sett... Så her strikkes det svettebånd for harde livet. De forsvinner ut døren så snart de er strikket av pinnen og påsydd Brann-merke, så jeg har ikke bilder av de. Men de er helt like de som jeg strikket tidligere. Her er det bare et ilde av de halvferdige Brann-merkene som er igjen. Kjenner jeg den unge mannen rett så er det vel ikke lenge før de trengs til flere par heller...