søndag, november 29, 2009

Dronningen befaler...


På fredag fikk jeg cellegiftkur nr 2.
Forrige fredag var det kur 1, den er ganske lett for kroppen å ta imot og gir ikke så mange bivirkninger. Jeg merket svært lite, om noe i det hele tatt.
Denne gang skulle jeg har først den kuren, og så den neste som kan gi mer ubehag.
Dagen før kur begynner en med allergitabeletter for å motvirke det, og så fortsetter en med de tabelettene noen dager etter kur også.
Selve kuren tar det en time å sette inn.
Jeg ble plasser i en god stol, og koblet til veneporten som ikke har vært i bruk på 9 mnd. Heldigvis fungerte den helt fint, så da ble det en lettvint affære. Eller så må en pludre med å sette inn veneflon og det er ikke fullt så lett alltid..
Mens kuren gikk inn satt sykepleieren pal ved siden av stolen min på en side, og mannen min på den andre. Jeg satt som en dronning i midten og kunne kose meg med nytt strikketøy, koselig prat med de andre to, tv, data, radio... ute i gangen stod det påsmurte skiver, kaffe, te, brus, stort flott fruktfat, kjeks, vann.... Alt en kunne ønske med andre ord. Mat, frukt og drikke er det Odd Fellow som styrer med. Helt frivillig og som et ekstra gode for kreftpasientene. Imponerende.
Og stadig var det en av de to ved min side som spurte: er det noe du trenger? Noe du vil ha? Skal jeg hente deg noe? Kan en klage da? Nei absolutt ikke. Jeg følte med som en dronning som bare kunne befale og ønske alt jeg ville.
Det å være kreftsyk kan jammen være en liten egotripp om en ønsker å gjøre den til det, hvertfall så heldig som jeg er som har så mange flinke og gode støttespillere, og så lite plager av kurene.
Og siden jeg ikke har så mange og plagsomme bivirkninger (hvertfall ikke ennå), så har jeg ikke en verdens ting å klage over. Fremdeles er jeg i fullt vigør og merker ikke noe til slapphet eller andre plager. Det eneste er at smaken er svekket, men det ordner seg etterhvert igjen.
Håret henger fremdeles fast, men barna sjekker det med gjevne mellomrom. Veldig gøy å lugge mammaen litt for tiden. I følge legene så vil det løsne i løpet av uken, men da er det bare å krype inn i parykken igjen så er den saken fikset for noen måneder.
Jeg skal ha ny parykk, og barna har store planer om hvilken stilig parykk jeg bør velge. Foreløpig er det langt mørkt hår som er på ønsketoppen (for da vil begge jentene låne hehe...), men jeg tenker nok at det valget får være mitt eget, og da blir den nok noe a`la den jeg hadde sist... Synes det er greit å ha en parykk som passer den frisyren jeg pleier å ha.

4 kommentarer:

LivM sa...

Ja når det går an å føle seg som en dronning i en slik situasjon da er det beundringsverdig! Men jeg har sagt det før, du er tøff! Dette går nok bra skal du se! Alle gode ønsker!

Berit/Tireb sa...

Du er jammen tøff, og samtidig er du beundringsverdig god som klarer å tenke dronninge-tanker under slike stunder! :) Ønsker deg massevis av god bedring! Klem fra meg :)

Bitt@mi sa...

Synes du skal koste på deg å være litt dronning for en dag eller to:-) Og så morsomt at du skriver om det å miste håret, og at også familien tar det hele med godt humør! De er heldige som har deg - og du er heldig som har dem:-)
Stor klem til deg!

Virtuella aka. Margot Viste sa...

Du er tøff! Knalltøff! Håper kurene går like bra i fortsettelsen som de har begynt!
Vet du hva.. jeg blir kvalm bare jeg kjører forbi Odd Fellow skiltene! Det var sånne kjekke folk som laget mat på vår kreftavdeling også... noe jeg syntes var skrekklig koselig, men fryktelig kvalmt! Hihi, er vi ikke herlig forskjellige vel!
Jeg ønsker deg alt godt av hele mitt hjerte og mere til!!