Et problem, og bare èn løsning...

Minstemann sa så kjekt i går morges: "Du mamma (nesten alle han setninger starter slik...) nå har jeg bare et par ullsokker igjen i skuffen... Håper jammen ikke det blir kaldt snart, for da kan jeg ikke bli våt på bena." ?? Hva mener du, spurte jeg. "Jo, når jeg leker på skolen så blir jo støvlene mine våte inni sant, og da blir ullsokkene våte også. Og når jeg blir våt i dag, så er det bare et par ullsokker til i morgen. Tenk om det blir kaldt i overgår da!" Over-i-morgen sa jeg og smilte. Men kan du ikke prøve å ikke bli våt i støvlene i dag da? var mitt svar på problemet... "Nei, DET går ikke mamma, for da kan jeg jo ikke leke med bilene i vannet. Det er jo "overforsvømmelse" hele tiden når vi leker..."

Så da er det vel bare en løsning på problemet da, FLERE ULLSOKKER! Så her er jeg igang. Restegarn fra "lageret" på loftet og pinne 3,5. Raskt og greit, her er ingen tid å miste, det kan jo bli kaldt snart...

Familie-Haloween.

I går "feiret" vi Haloween. Jeg er ikke tilhenger av tigging hos naboer eller sjikane av andre, men vi har vår egen lille vri. Det er kjekt med en aktivitet på mørke høsten som barna kan se frem til... Dette er noe de venter på og gleder seg til hvert år.

Vanligvis er det en av de siste dagene i oktober som pleier å være Haloween-dagen vår, men i år måtte vi fremskynde det noe.
Det hele starter med at ytterdøren blir pyntet med ballonger og diverse annet, og så blir stuen dekorert med girlander og ballonger. Sort duk og sorte servietter er et "must". Drikken er også sort...

Vi starter det hele med et måltid varm mat. Noen ganger har vi hatt flere småretter sammen med brød som barna har formet som alt mulig rart (hender, neser, øyne...). Men i år falt valget på Taco.







Etter maten har vi en liten pause, før neste post på programmet. Det er godteri og film. Vi velger alltid en passe skummel film. Det er ikke alltid så enkelt å finne for det finnes to store pyser i familien... den største er mammaen, og den nest største er minstemann... Men vi pleier å finne en film som alle vil se.









I år falt valget på Sos Svartskjær. Mammaen hadde sine tvil om dette var en film for oss pyser, men ble positivt overasket. Det var en spennende film, men ikke så skummel som jeg trodde. Minstemann satt som klistret og tygget ned godteri når det var på det skumleste...
Tror nok kanskje det hadde vært i skumleste laget om han hadde sett den på kino, men hjemme gikk det greit.








Og selvsagt kler vi oss ut når vi "feirer" Haloween. Store som små har på kostyme som ikke er skumle, men heller litt morsom. I år var det bare oss fem som var her, men ellers om årene har vi gjerne besøk av andre også...
Dette er en bygde-orginal som kaller seg for Elvis. Luftgitar-soloen bar preg av navnebroren ja....

Nydelig.

Denne søte Orkidèen har jeg ikke vist. Er den ikke nydelig?Jeg fikk den av mine herlige nieser og nevøer (min søsters barn) og det var den minste på 6 år som hadde valgt den ut.

Blomsterpotten og blomstene er helt lik i farge selv om det ikke ser slik ut på bildet. Nydelig...

Her viser mer den rette fargen. Ser du at det ser ut som det er små hvite perler i midten av hver blomst? Håper jeg klarer å bevare denne lenge, for den er bare så fin...

Så tusen takk H, M, S og M for den flotte Orkidèen, tante ble veldig glad for den.

Hjemme igjen.

Endelig var blodprøvene fine og jeg kunne resie hjem. Herlig.
Det ble en koselig ettermiddag/kveld med mann og barn.

Disse nydelige rosene fikk jeg fra min kjære da jeg kom hjem. En snillere mann skal en lete lenge etter...
I dag, og resten av uken er det han som skal skjemmes bort. Sove så lenge han vil om morgenene, god middag og noe godt til kaffen. I dag blir det nystekt eplekake med is, det liker han så godt...









Det begynner å gå mot jul, og jeg har lenge hatt planer om å hekle noen engler. Problemet har vært at jeg ikke har funnet et mønster som har lignet på det jeg kunne tenke meg. Så de siste dagene på sykehuset så ble denne til...
Jeg skal selvsagt stive den og feste tråder, men slik ser den altså ut foreløpig. Tenker nok at det blir flere slike etterhvert, men muligens med litt annet mønster på kjolen.










Mønsteret på kjolen. Igunnen greit nok, men jeg tror jeg må ha en bredere kant nede. Inni kjolen tenker jeg å sy på et lite stoffstykke i en kontrastfarge. (gull/sølv..)














Overdelen og armene er helt tette. ant ut at det fungerte best.

Ikke mer hår, men ny "kalott".

Da er håravfallet et faktum. I morges var det bare noen fjon igjen så de forsvant med saks og sjeggtrimmer... Det så igrunnen bedre ut å få bort alt enn å gå med noen tuster over det hele. Håret datt ikke av i dotter slik jeg trodde, men gjevnt over det hele.
Det ble overaskende kald på hodet når håret er borte, men det er ikke noe problem, kommer ikke til å spasere ute uten noe på hodet uansett.
Minstemann synes det var skummelt å se mammaen uten hår, mens eldstejenta mente det kjentes ut som snuten på en gris. Vet ikke helt om jeg syntes det var så sjarmerende da, men hun elsker dyr, så drar jeg det langt nok så kan jeg sikkert finne et godt argument for at dette var positivt..hehe.


Denne sydde jeg i dag. Veldig behagelig på og den sitter godt. Det blir nok flere slike i andre farger etterhvert.
Da eldstejenta så sjal/luen jeg hadde kjøpt hos frisøren utbrøt hun spontant:"neimen mamma, nå kan vi nå hvertfall kjøpe oss gård, for nå har jo du fått skaut også!" Hehe, hun drømmer om gård og hester på stall...







Dette er en veldig enkel modell som jeg bare sydde ut fra en lue jeg har sett et eller annet sted. Har mange små stoffrester som kan brukes til flere slike.

Noe forsvinner, og noe blir til...

Dette sjalet har jeg begynt på 4 ganger. Alltid med det samme garnet, for det liker jeg så godt. Men uansett hva jeg gjør, så blir jeg ikke fornøyd... Jeg har brukt tykkere pinner slik mønsteret sier, og tynnere pinner slik jeg trodde, og noen midt i mellom, men det blir bare ikke bra. Tror jeg får bruke dette garnet til en annen type sjal eller evt i en kombinasjon med et annet tynt garn.
Nå er det hvertfall rekket opp igjen, og lagt på vent...




Dette er duken jeg nevnte jeg hadde heklet ferdig på sykehuset. Samme mønster for sist, men i en annen tråd så denne ble noe mindre.
Den er ikke blokket så den ser noe lurvete ut...

Røytende budeie som har gått lekk...

Sitter her på sykehuset fremdeles jeg.
Blodprøven i går viste at crp-en hadde stoppet opp, men ikke gått ned. Derfor mente de det var store sjangser for at den var begynt å gå ned til i dag... Det hadde den også, men litt i minste laget til å reise hjem enda. Men i morgen... kanskje...
Men jeg føler meg jo frisk som bare det jeg, så igrunnen kan jeg ikke klage i det hele tatt. Hvor ofte har jeg ellerstid til å sitte med håndarbeid i timer av gangen uten å ha dårlig samvittighet? Eller bare slappe av og lese så lenge jeg vil? Eller ikke være avhengig av rutiner og plikter? Nei, en kan ikke klage når en har det så fint som dette igrunnen. Men selvsagt ville jeg mye heller vært hjemme med mann og barn og jeg fikk velge.
I går ettermiddag var jeg imidlertid hjemom noen timer og det var kjempekoselig. Så var det tilbake til sykehuset for nye medisiner, og så bar det hjem igjen. Tenk å få sove i egen seng! Tror ikke jeg har sovet så godt på lenge...
Stillte på sykehuset klokken 6.45 for å få medisiner klokken 7 i dag jeg.... og den satte de inn klokken 13.30... Vel, det høres litt verre ut enn det er da. Det viser seg nemlig at et eller annet lekker ut gjennom nål-innstikket på veneporten om natten. Det ble derfor bestemt at nålen skulle skiftes for å se om det kunne ha noe med den å gjøre. Da den ble tatt ut så piplet det ut væske, og sykepleieren lurte fælt... Lege ble tilkalt, og endatil anestesilegen som satte inn veneporten måtte komme å sjekke. Ingen finner noe galt med porten, men ingen skjønner heller hvorfor det lekker. De mente det luktet antibiotika av det som kom ut, men skjønner ikke hvorfor og hvordan. Anestesilegen satte inn ny nål så nå håper vi på at det ikke lekker mer. Blir spennende å se det i lpet av kvelden/natten. Lekker den fremdeles så må de muligens legge inn ny port fordi det er skadelig for vevet å få inn cellegift uten at det er helt tett. Satser på at det holder...

Så var det over til røytingen: Jeg har begynt å miste håret som du sikkert skjønner. Ikke i store dotter slik jeg trodde, men litt sånn over det hele litt etter litt. Igrunnen veldig greit for da får barna litt tid på å venne seg til at mammaen blir glatt på toppen. Jeg hadde trodd at jeg ville reagert mer på håravfallet, men det gjør jeg ikke. Tror når en er i en slik situasjon så tar en ting litt enklere enn det en tror når en ikke har grunn til å frykte noe slikt. Hvertfall er det slik for meg.
Og så over til budeien: PArykken ble bestillt for en god stund siden, men i overgangen så bruker jeg en sjal/lue. Var å hentet den i dag. Måtte bare le av meg selv. Med mitt litt lille, runde ansikt så ser jeg ut som en skikkelig budeie! Helt klar for kulokk og melking på en eller annen støl... Vel, vel kulokken skulle jeg nok klart, men melkingen hadde det nok vært verre med. Kunne det da jeg var barn og hjalp til med melking av kyr både på støl og i fjøs hver sommer, men det var den gang... Tror jeg får holde meg til bylivet og håndarbeidet jeg, det er nok best for alle parter er jeg redd. Men jeg får heller satse på en ny kombinasjon som strikkene bybudeie en stund. Sjal/luen var forøvrig en heller dyr afære synes jeg. 400kr for et lite hodeplagg... Ble veldig inspirert til å sy meg noen flere varianter i de farger og mønstre som jeg liker. Synes det var mye beige,hvitt, grått å velge mellom. Så, aldri så galt et det ikke er godt for noe.

nå er jeg snart ferddig med medisinen for i dag, så da reiser jeg hjem og sover der. Er tilbake på plass her i sykehus-verden i morgen 7.30.
Ha en fin kveld og natt alle sammen. Neste innlegg lover jeg å ha med bilder av det jeg sysler med for tiden. Vet at lange blogginnlegg er kjedelig uten noe å se på.

Sitter her enda.

Jada, er på sykehus fremdeles. Nå er det totale tallet på de hvite blodlegemene kommet opp i 10,9 så jeg kunne reist hjem, men så viser det ser at jeg fremdeles har en infeksjon i kroppen og der stiger verdiene fremdeles. Legen mente i dag at det var store håp om at det ville snu i morgen fordi resten av blodprøvene har vært så fine de siste dagene.
Blodprøvene er igrunnen et kapittel for seg selv. Jeg har små og dyptliggende årer og de har bare funnet en god åre å ta blodprøver i. Dermed ser jeg ut som hele norgeskartet på høyrearmen. Men hvor mange kan smykke seg med det en lørdagskveld??
Det aller beste er hvertfall at den intense ryggsmerten med pulstrykk i ryggraden er over. Legene mener dette er ettervirkninger etter sprøyten jeg fikk på lørdag. Den skulle gi disse bivirkningene i 1 - 2 døgn etter sprøyten var gitt, men hos meg tok det altså 5 døgn før den begynte å virke. Hm, er jeg litt treg mon tro?? Vel, blodprøvene har i allefall blitt mye bedre nå etterpå så da kan en lide litt i forkant.
Nå er snart lørdagskvelden over her. Den ble feiret med en liten pose chips (27g Lay`s) og en Fanta. Sykehusmat er jo ikke akkurat hjemme-mat, så det er godt med noe ekstra av og til... Nå gjenstår bare en prat med min kjære på telefonen og så er det vel natten etterhvert. Det er dempet belysning i gangene, og kun de hvitkledde, koselige nattevaktene vandrer opp og ned på vei til alle sine gjøremål. Jammen finnes det mange engler i hvit uniform!
Så takker jeg for praten med deg som var innom, og håper du kommer innom en annen gang.

Jepp, tilbake til sivilisasjonen.

Da er mine to døgn på isolat over.
I dag var verdiene på de hvite blodlegemen kommet opp i 0,9 så da var det slutt på isolasjonen. Jeg ble overflyttet til enerom men tv og toalett og følte meg veldig priviligert *kremt*. Men herligheten varte bare i to timer... Da var det over på tomannsrom.. Like greit det igrunnen. Og det beste er at jeg kan gå fritt omkring på sykehuset. Ikke verdens mest spennende plass kanskje, men det er nå hvertfall bedre enn å ligge på et undersøkelsesrom og ikke ha andre opplevelser enn å finne en rytme i blippene fra vasken som drypper og bloppene fra medisinen som drypper inn i meg.. Men jeg fant en rytme i det, og det ble igrunnen ganske morsomt alt i alt. Og når antibiotikaen skal inn i kroppen så går det mye raskere, så da fant jeg ut at det høres ut som noen sitter og gynger i en stor gyngestol i snøen.... Litt for god tid med meg selv? Begynner å se tegnene ja. Skal være på vakt for andre symptomer... hehe

Jeg føler meg i fin form og er oppe så snart den første oblgatoriske blodprøven er tatt om morgen. Synes det er så deilig å få på seg klær og ikke ligge i sengen når jeg føler meg så frisk. Riktignok har jeg hatt noen merkelige smerter i ryggen det siste døgnet, men det vet vi ikke hva er for øyeblikket. Kjennes ut som om pulsen har satt seg fast i ryggraden og dundrer i vei på nervene. Det kunne muligens være en veldig forsinket reaksjon på sprøyten jeg fikk på lørdag den kunne gi slike reaksjoner, men det er normalt at det kjennes etter 1 - 2 døgn... Vel, vel det er nå ikke noe stort problem akkurat da.

Ellers blir det dårlig med bildeoppdateringer her for mobilen har funnet ut at den ikke vil samarbeide med dataen (eller meg?), men det får vi ta igjen en annen dag. Forsåvidt ikke så mye å legge inn bilder av heller da, måtte i såfall være vasken som blippet og medisinen som bloppet... Men jeg har heklet på duken og er nå på siste runde.
Mannen min kom ned med en ufo til meg i dag også. Så om det skulle bli for mye stillesitting så kan jeg jo faktisk få ferdig et sjal jeg har styrt på med i lang tid. Eller "styrt på med" er vel feil, da hadde det jo blitt ferdig.. men det har ligget lenge på vent da....
Så vil jeg få ønske alle som er innom her en riktig GOD HELG. Jeg kommer nok innom med nye oppdateringer i løpet av helgen uansett, skal jo liksom ikke så mye annet, hehe..

Isolert...

Jda, jeg er fremdeles isolert. Rommet jeg ligger på har jeg liksom studert fra ende til annen, og tror jeg er rimelig oppdatert på hva som finnes her.. Riktignok forsvant både EKG-aperatet og den ene oksygenbeholderen i dag, men her er rikelig igjen av alt mulig annet.. Jeg ligger altså på et undersøkelsesrom fordi det er helt fullt på avdelingen, men i morgen får jeg skikkelig rom med tv og toalett sier de. Gleder meg.
Blodprøvene viser ingen bedring enda, men det er visst ikke ventet heller. I følge legen så kommer jeg til å bli her på sykehuset til over helgen. Åsså jeg som hadde planer om en koselig helg med familien... Jaja, det kommer nå mange flere helger da. Så får jeg erfare å ligge på sykehus en helg også, det har jeg ikke prøvd før...

Ellers går dagene med blodprøver (hvor mange blodprøver må en faktisk ha for å bli fornøyd), antibiotika, data, hekleduken og lesing. Ikke de helt store utskeielsene kan en si, men det er jo begrenset hva en kan utrette på noen få kvadratmeter...

Alle som jobber her nede er utrolig søte og blide. Her tuller og tøyser vi stadig vekk. Deilig når alt ikke er så gravalvorlig. Ingen blir bedre av det...

Så avslutter jeg denne lille "praten" med en takk til alle som er innom bloggen. Nå skal jeg ut å gå noen runder på gulvet, en må jo holde seg i for må vite... hehe.

Tilbake et steg...

Da kom det vi håpte ikke skulle skje, men tenkte kunne skje likevel. Jeg har havnet på isolat i kveld fordi jeg har fått feber. Slett ikke noe uvanlig det da mellom en slike kurer, men her er det snakk om at de hvite blodlegemene ikke er målbare når de tok blodprøve i dag. I første omgang ble jeg isolert hjemme, men så kom feberen snikende og da måtte jeg innlegges.
Isolat og isolat forresten, det er bare snakk om å ligge på et undersøkelses-rom i stedenfor sammen med andre pasienter. Jeg kan ikke forlate rommet, og besøkende må bruke munnbind ++. Jeg føler meg helt fin og har vært oppegående hele tiden. Nå er jeg igang med væskepåfylling og to typer antibiotika. Satser på at det vil hjelpe raskt slik at jeg kommer ut i løpet av noen dager.
Eldstejenta er ganske dårlig hjemme i dag med influensalignende symptomer, så det aner meg at det er årsaken til det hele. Det kom som kastet på henne på skolen i dag, og dermed har nok jeg fått noe av det også. Men jeg blir så godt passet på så dette skal gå fint.
I dag ble det ingen bilder til innlegget. Jeg har strikket på tunikaen jeg holder på med, men den er så kjedelig å strikke at jeg er redd denkommer til å lide en sakte men sikker død.. 220 masker grått ullgarn rundt og rundt er heller lite inspirerende.. Og slik skal det være i 60 cm, skjønner? Vel, jeg valgte å hoppe over hele strikketøyet da jeg reiste i dag, og tok bare med meg hekleduken. Bilder kommer en annen dag når jeg har fått den ferdig.
Har"lille blå" med meg på sykehuset, så det kommer nok flere oppdateringer etterhvert.
Takk til alle som titter innom bloggen, og en stor takk for alle kommentarer!

Høst og håndarbeid.

Utsikten fra vinduene tyder på høst og gråvær... Nydelige farger igrunnen, men litt mye væte etterhvert... Etter en lang og flott sommer kan en vel ikke klage over noen dager med regn, men det er jo lysere og lettere når en ser solen da...













Regn kan jo være fint det, som regndråper på sprossene hvertfall...

Ellers så har jeg vært å tatt blodprøver i dag for å sjekke blodverdiene, og de var helt normale. Hurra, ikke lavt imunforsvar foreløpig da hvertfall. Jeg føler meg helt som "normalt" i dag, og har endatil begynt å få igjen noe av smaken. Til barnas store skuffelse. De skulle nemlig teste ut smaken min med "blindtester" neste lørdag når de skulle ha lørdagsgodt. (Jeg kan ikke fordra surt og salt godteri, og det synes de er SÅ morsomt når de lurer meg.. "dette er søtt mamma, helt sikkert!" sier de med et glis, og så må mammaen smake da vet du...) Så nå er smaks-blindtesten utsatt til første lørdag etter neste kur.... Aldri så galt at det ikke er godt for noe... *flirer*


Har visst ikke vist duken jeg heklet på sykehuset. Det er samme mønster som den forrige jeg heklet, og denne er ikke ferdig som dere ser. Venter med å gjøre den ferdig til neste runde på sykehuset.









Dette er neste strikketøy. Det skal bli en tunika som skal gies bort til jul. Foreløpig ser det både kjedeligt og tykt ut, men jeg tror det skal bli bra etterhvert. Jeg strikker med 3-dobbel Oleanna-garn, men det er mulig jeg går ned til dobbel tråd.

Bare en vanlig lørdag...

Aller først må jeg vise noen flere blomster jeg har fått.


Denne flotte buketten kom på døren i formiddag. Nydelige farger på en ellers så regngrå dag.
Tusen takk til dere begge to!











Den neste jeg må vise er rosen fra minstejenta. Er den ikke skjønn?


Da hun skulle kjøpe den i går så syntes hun det var litt flaut å gå inn i en blomsterbutikk å kjøpe en rose helt alene, for hun var redd de trodde hun skulle kjøpe den til en gutt/kjæreste... "Det er vel ikke så farlig" sa jeg, "hadde du vært gutt så måtte du gjerne gjort det en eller annen gang likevel". Nei, mente minstejenta, hadde hun vært gutt så hadde kunne hun jo ikke kjøpt noen rose til meg, for DA hadde de hvertfall trodd det var til en kjæreste, og det hadde vært mega-flaut...


Jaja, jeg fikk nå en nydelig rose uansett jeg da...











Dette er en av mange flotte roser jeg fikk i en bukett fra min kjære, for noen dager siden. De ser litt medtatt ut etter noen dager på sykehuset, men de holder nok en god stund til. Den varmen og tette luften som er på et sykehus er jo ikke akurat favorittplassen til slike blomster.

Nei, jeg har nevnt det før. og sier det igjen, dette kan jeg komme til å få nykker av... Så masse koselig oppmerksomhet uten at jeg yter noe igjen, kan skape litt trøbbel med tiden... hehe..


Tenk at en vanlig lørdag kan være så koselig... Hos oss er vi flinke til å sette pris på hverdagene, og helgene er alltid noe ekstra, men etter å ha vært borte denne uken er det godt å være hjemme. Vi hadde oss en la-a-a-a-ng god frokost med masse koselig prat, og ingen hadde noen planer som hastet.

Jeg var nedom sykehuset og fikk en sprøyte som skal hjelpe beinmargen å komme seg opp igjen, men det var en kjapp affære. Så nå skal jeg bare vente på at den gjør jobben sin, mens jeg tar litt forbehold når det gjelder folk og offentlige steder i for stor grad. Ikke noe problem det da..

Det merkes på barna at mamma har vært borte noen dager for de er veldig "tett på" i dag, men det er jo godt det også. De vil helst ha all oppmerksomhet alle tre, og mammaen bare soler seg i glansen selvsagt... Nå skal vi i gang med å bake boller tenker jeg, og så har barna bestillt
hjemmelaget pizza til kvelds.. Dette blir nok en koselig høst-lørdags-ettermiddag.
Og jammen har jeg ikke fått to nye awarder også! Disse er fra Vibbedillen. Tusen takk til deg, dette var stas. Skal nok få sendt de videre og linket som seg hør og bør, men i dag rekker jeg det ikke desverre. Da blir det bollepizza i stedenfor boller og pizza...



Den første jeg vil gi disse awardsene til er

Petunia Hun skriver så morsomt og ærligt om alt, at en stakker kan le på seg både godt humør uansett utgangspunkt før en titter innom bloggen hennes.


Den neste jeg vil gi disse awardene er

Mimouna Hun strikker så fort, og produserer så masse at en kan miste pusten. Men det er en farlig inspirerende blogg for sarte sjeler altså... *lol*

Sykehus-dag 8/Hjemme igjen.

I gårkveld ca 22.30 ble jeg koblet fra cellegiften, og gjennomskylling ble satt igang. Det skulle jeg ha i 8 timer. Litt travelt med ¨springe på toalettet" hele natten da det ble sendt inn ca 4 dl væske i timen i årene.
men i morges var jeg ferdig og kunne kobles fra medidinstativet for noen uker. Deilig frihetsfølelse det da.
Merkelig så raskt en får nye vaner når en blir hengende sammen med et stativ og ledninger for noen dager, Men noe problem har det nå ikke vært...
Etter en koselig prat med leger og sykepleiere på avdelingen var jeg klar til å reise hjem i tidlig ettermiddag.
Igrunnen har denne uken gått fantastisk på alle måter. Alle hjemme har hatt det bra og ser ut til å være i fin form, og det er jo bonus i seg selv!
Og på avdelingen var det en herlig stemning med flott personale som var både faglig tilstede, og herlig avslappet og morsom når det var passende. I det heletatt så må jeg bare si at uken har gått både raskere og bedre enn ventet.

Nå er det en sprøyte i morgen for å hjelpe på benmargen som skal jobbe seg opp igjen, og så er det 3 blodprøver for å sjekke imunforsvaret fremover i neste uke.
Det er den første uken fremover jeg må være litt restriktiv og forsiktig for å unngå sykdom, men det skal gå greit.
I følge lege i dag (og tidligere leger også) så er dette en temmelig sterk cellegift-kur som jeg har fått, så jeg er visstnok litt ekstra utsatt for at imunforsvaret kan gå langt ned.

Men nå er jeg hjemme igjen og skal kose meg med familien i helgen. Barna var på besøk til meg i går så da blir liksom savnet enda større når de går igjen, men i kveld er det veldig godt å være hjemme hos alle sammen. Minstejenta hadde endatil være å kjøpt en nydelig rose til meg for egne ukepenger (bilde kommer). Er jeg ikke heldig kanskje??

Så vil jeg enda en gang få takk for all omsorg, støtte og gaver jeg har fått. Det betyr mye!

Sykehus-dag 6 og 7.

Dagene her går helt fint fremdeles. I dag er siste dag av cellegift-kuren for denne gang. Nå er det bare et døgn med gjennomskylling før jeg er ferdig.
Det har gått så utrolig mye bedre enn det jeg trodde, så det ble hvertfall en god start.
Dette er stativet som følger meg rundt i gangene og står ved min side hele tiden. I dag måtte jeg riktignok inn og "tanke" strøm, for da ble batteriet tomt. Det har en batteritid på ca 4 timer, så ingen skal si at jeg sitter i sengen og later meg, hehe...





Og aktivitøren i meg våknet før innleggelsen, så jeg hadde utstyrt meg med sysselsettinger... Dette var første jobb, å strikke ferdig "Lovebirds-vottene" fra RandiK-design. De ble like fine i Karisma fra Garnstudio... Dette garnet er litt tynnere, så vottene ble litt mindre enn de som er strikket i orginalgarnet Cascade 220.







Mønsteret er bare så flott, og jeg ble ganske fornøyd med fargene også.
Nå er jeg godt igang med å hekle en duk til av den jeg heklet sist, og da er jeg nok hjemme før neste oppgave kan begynne... Men det å ha noe å gjøre på er veldig viktig. Ikke sitte/ligge å vente på at en skal bli dårlig, men det er nok ikke meg i allefall så dagene her nede går unna som bare det.







Fremdeles er jeg så heldig å få blomster, blader og masse kos. Dette er en nydelig bukett som kom fra gode venner. Tusen takk til rogalendingene...
Desverre har jeg ikke fått tatt bilder av alt jeg har fått, men det kommer kanskje siden...
I alle fall: Tusen takk for lt jeg har fått av støtte, oppmuntring, flotte blomster og gaver. Jeg er veldig stolt og glad over å ha så masse støtte fra alle sammen!

I dag skal jeg til frisøren her og bestille parykk. Jeg drar i håert hver dag og sjekker om det sitter fast, og det gjør det fremdeles. Det hadde vel vært litt rart om jeg mistet det så raskt, men det forsvinner nok etterhvert i allefall. Parykk virker jo veldig uvant, men jeg tror nok det kan være lurt i enkelte situasjoner uansett. Og lettvint er det jo da, når en bare hiver av seg håret på kvelden, og står opp neste dag uten "sove-sveis".. Hehe aldri så galt at det ikke er godt for noe..

Denne søte awarden fikk jeg fra Hanne Så rørt og glad over det fine hun skrev. Tusen takk. Jeg skal sende den videre til noen andre, men det må vente til i morgen, nå er det natt her på sykehuset... Her er noen som jeg mener det er verdt å ta en titt innom. Faste blogger på min runde hvertfall.

Elin er en kløpper med symaskinen og tryller frem de flotteste ting.
Elin

LivM strikker masse flott, og hekleriene hennes med "sytråd" er bare nydelig..
LivM

Anne-Ruth er så kjapp på pinnene at der må en innom ofte for å følge med.
Anne-Ruth


Og smykke-mestren er trulte. Hun tryller frem de flotteste glassmykker en kan tenke seg...
Trulte

Sykehus-dag 5.

Fremdeles bare velstand her... Merker lite eller ingenting til bivirkninger ennå. Forstår at dette er noe som kan komme etterhvert, men jeg er glad for hver dag som går uten noe ubehag.
Det eneste som kan bli et lite problem etterhvert er at det er stor fare for at jeg kommer til å få nykker av all oppmerksomheten...
Her stiller alle opp både familie, venner, personale og dere som følger med i bloggen.
I dag har jeg fått enda en flott blomsterbukett fra gode venner, hatt besøk av min kjære to ganger og besøk av eldstejenta en god stund. Hun hadde med seg en "minnepinn" (jada, vet det har et annet navn, men nå har jeg glemt det..) med 22 episoder av en serie jeg liker. Selvsagt lastet hun det inn på dataen og gjorde det klart til meg. Er det rart jeg er stolt av, og glad i, familien min?

Ellers går dagene med de faste tingene: Stell, medisiner (går nå hele døgnet det da), mat, besøk og vandring i gangene. Siden jeg er helt pigg spiser jeg mat på en felleskantine for 3 avdelinger. Veldig sosialt og koselig det også.
Så alt i alt er det lite nytt herfra, men det er igrunnen bra for bedre enn dette kan jeg ikke ha det når jeg først er på sykehus.
Takk for koselige kommentarer enda en gang.

Sykehus-dag 4.

Da er jeg endelig igang med behandlingen. Cellegiften ble startet 12.20 i dag og foreløpig merker jeg ingenting. Sitter her i sengen og leker Dronning.
Har alt jeg trenger, får masse oppmerksomhet *gliser* og går til duk og dekket bord...
Neida, jeg kan ikke klage enda hvertfall. Nå er akkurat første type cellegift ferdig, og vi skal igang med neste type som skal dryppe inn i 3 døgn sammenhengende. Blir spennende å kjenne hvordan jeg reagerer på den, når den har gått inn en stund. Men uansett så er jeg i trygge hender og har det fint.

Det var litt spennende å bli koblet til alt slange-styret i morges og jeg kvidde meg litt til nålestikket.. Hadde blitt informert om at de brukte en litt tykk, lang nål som skulle stikkes inn i veneporten. I mitt hode så er en "litt tykk, lang nål" som en stoppenål.. Ikke helt fristende å få inn i et ømt område. Men det hele var over før jeg trodde de skulle begynne. Ikke var de noen tykk, lang nål slik jeg trodde, og ikke var det vondt.

Så starten på det hele har vært veldig rolig og behagelig. Kan jo håpe på at det vil fortsette slik. Evig optimist jeg da...

Tusen takk til alle som legger igjen en hilsen/kommentar. Det er kjempekoselig!

Husker du den lille dataen jeg fikk? Vel, den måtte jo få en liten veske også.. Det var med et lite hylster i tynn skai, men jeg fant ut jeg ville lage et selv som hadde litt mer plass.
Jeg sydde det i blå bomull med vattfòr og et lite motiv på fronten.





Inni er det et lag flanell i hvitt og rosa. Må jo stelle fint med den lille "damen". Eller er en data en dame mon tro? Vel vi sier det slik at min lille blå er en dame...

Søndags-kos.

Har du en slik leirgryte? Vi fikk vår til bryllupet for 24 år siden,og den har faktisk vært flittig brukt siden.
Det er en super måte å lage middag på, både enkelt og lettvint.









I går var det lammekoteletter, poteter og grønsaker som stod på menyen. Dette ser vel både fristende og fargerikt ut vel? Grønsakene som trenger kort koketid har jeg ikke oppi før helt på slutten. Og det smakte fortreffelig.

Sykehus-dag 3.

Så er dag 3 på sykehuset ferdig. I dag var det noen nye blodprøver, samt en bitte liten operasjon for å legge inn en veneport.
Merkelig nok kvidde jeg meg ikke så mye til dette. Etter 2 operasjoner det siste året så var liksom ikke dette så mye. Bare snakk om noen få sting..
Og det hele var over på under en time inkludert røntgen for å sjekke at den lå der den skulle. Så var det bare å sitte pent i sengen og vente på at tiden skulle gå så jeg kunne reise hjem. Litt kjedelig det da, for jeg var i fin form, men jeg måtte pent sitte i ro i sengen å vente i 2 timer.
Nå er det snart 5 timer siden jeg var ferdig, og blir det ikke vondere enn dette så skal jeg jammen ikke klage. Merker lite til det hele, bare en liten ømhet i skulderen der de har "jobbet".

Ellers er det bestemt at jeg skal igang med cellegiften på mandag klokken 11. Det gleder jeg meg selvsagt ikke til, men det skal bli godt å komme igang uansett. Må man så må man. Alternativet er jo så mye verre, så da klarer man det utroligste.

Og min søte, snille, gode mann har kjøpt sysselsetting til meg.. Han kjenner meg jo godt etter alle disse årene vi har levd sammen, så han vet at å sitte rolig og vente ikke er min sterkeste side. Så han kom likegodt hjem med en mini-data til meg. Er han ikke søt kanskje? Så om jeg ikke blir helt elendig under cellegiften så er det nok store muligheter for oppdateringer av bloggen underveis...











Den lille dataen er ikke særlig stor som dere ser. Veldig mye lettere å stikke en slik liten sak i vesken eller noe slikt når den ikke er i bruk.
Og eldstejenta er i full gang med å overføre dvd-er inn på USB-minnepenn for å laste inn på dataen slik at jeg skal ha noe å se på underveis (helt eget påfunn og idè).
Her stiller både mann og barn opp for meg som dere skjønner...





Og noe sysselsetting til barna har vi også kjøpt. Greit for de å ha noe å avlede tankene på denne første omgangen... Det er såvisst ikke bare pasienten selv som rammes når noe slik som dette oppstår. Skulle så gjerne unngått å gi resten av familien og venner den bekymringen de går gjennom. Men det ser heldigvis ut som alle sammen har det bra foreløpig hvertfall.

I går hadde vi oss en skikkelig kose-ettermiddag med middag på Egon og påfølgende tur på kino for å se "Wildchild". En koselig ettermiddag/kveld, med en film som faktisk falt i smak hos alle sammen.

Sykehus-dag 2.

Neste prosjekt er på pinnene. Dette er de samme vottene som jeg nettopp har strikket, nemlig Lovebirds fra RandiK. Et utrolig fint mønster som er greit å strikke.
Denne gangen strikker jeg det i et av mine favorittgarn, nemlig Karisma. (Drømmer om en tur til et fabrikkutsalg der dette kan kjøpes, det hadde vært stas det...)










Og det har da sine fordeler å være innom sykehus med gjevne mellomrom også. Da har en nemlig mye ventetid der en bl.a stikker innom Narvesen for å fordrive tiden litt. Og der har de ganske godt utvalg i hobbyblader i perioder. Dette bladet fant jeg i går. Masse flott inni der ja...













Denne kjolen kommer jeg helt sikkert til å strikke før eller siden. Har planer om at det skal bli en julegave, men nå får vi først se hvordan formen blir fremover. Kanskje blir det en gave til neste jul...









denne jakken synes jeg har så nydelig rygg! Men forstykket synes jeg er skuffende kjedelig. Tror nok at jeg ville forandre litt på forstykket om jeg strikker den.









Sykehus-dagen i går gikk greit. Det ble sjekket nyrekapasiteten og den var bra. I tillegg var jeg på ultralyd av hjertet og fikk også der beskjed om at alt var helt fint. Så da vet jeg det også. Tenk så mye en går rundt og ikke vet.... aldri så galt at det ikke er godt for noe, hehe.

Etterpå var det samtale med lege og sykepleier. Det er nå bestemt at jeg skal gjennom cellegift i neste uke. Det blir gitt en 4 dagers kur hver tredje uke, 3 ganger i første omgang. Dette er en aggressiv kur som kan bli tøff i følge legen, men det vet vi ikke før jeg er igang. Kan ikke si jeg gleder meg til å sette igang, men samtidig så er det god å komme igang også. Da kan en liksom starte nedtellingen til det er over.

Kreft og cellegift har vært min store skrekk i mange år. Min søte, snille, gode lillesøster hadde kreft da hun var helt ung, og alt det hun måtte gjennom var tøft å være tilskuer til. Derfor tror jeg nok at det hele ble temmelig skremmende for oss andre søsken. I dag er de flinkere å involvere familie og barn, men den gang tenkte ingen på det.
Nå når jeg står midt oppi det så må jeg si at alt virker mye lettere enn det jeg fryktet. Jeg hadde trodd at jeg ville bli fryktelig redd og fortvilet, men det er jeg ikke. Jeg føler meg i trygge hender og har det helt fint.
I dag har jeg "fri" og skal ikke på sykehuset. I morgen skal jeg etter planen få lagt inn en veneport, som er som en liten kran under huden der cellegiften skal gå inn...

Fortsatt tusen takk for alle kommentarer dere legger igjen her, det er utrolig koselig!

Lue ferdig.

Har visst glemt å legge inn bilde av luen jeg strikket til ufo-babysettet. Det var ikke mønster på lue til settet, men jeg brukte en annen oppskrift og strikket så det mønsteret som settet er strikket i.









Det er ikke så mange kandidater her i huset som passer inn i denne størrelsen kan en si, så modellene er fåtallige og ikke særlig passende....
Men slik ser altså luen ut fra siden, med innhold...













Og om modellene ikke er helt egnet til dette oppdraget så satt hun nå hvertfall stille og uten å mukke. Særlig begeistret tror jeg dog ikke at hun var. Synes hun var svært så villig til å hoppe utav luen når oppdraget var utført...

Sykehus-dag 1 over.

Første dag på sykehuset er over. Det ble mye informasjon og noen stikk, og vips så var det tur hjem igjen.
Informasjonen fikk vi (jada Mannen i mitt liv var med) på avdelingen jeg skal tilhøre, og den var veldig grundig og god. Vi ble tatt imot av en kjempesøt sykepleier som virkelig visste å ta det hele med stor ro. Det var god tid til informasjon og spørsmål og ikke snev av stress og kav. Senere var det undersøkelse og ny prat med en lege og også hun hadde imponerende god tid.

I morgen er det lite som blir gjort, muligens bare en ultralyd av hjertet og en prat med legen.

Fredag får jeg muligens operert inn en liten "kran" under huden ved skulder/hals der medisinen skal gå, og så er det helg.

I neste uke blir så cellegift-kuren satt i gang. Jeg får vite mer i morgen ang hvor mange dager kuren skal gå over. Det er snakk om 3 eller 5 dager.

Alt i alt må jeg si det var et godt møte med avdelingen jeg nå skal tilhøre i lang tid fremover. Og jeg er minst like optimistisk nå, som jeg var før jeg var der.

Takk for alle kommentarene dere legger igjn her, det er utrolig koselig å lese det dere skriver. Jeg setter virkelig pris på alle ord og tanker dere skriver ned.

Lovebirds er snart ferdig.

Husker du vottene jeg fikk fra Projo? Vel, her er de ferdig. Dvs, det er ikke helt sant for jeg har ikke strikket ferdig andre tommel, og heller ikke festet tråder. Det fikser jeg i kveld.
Men mønsteret er nydelig og fargene ble også veldig fine. Kommer nok til å strikke flere av disse.












Mønsteret er bare så flott. RandiK er mester for dette mønsteret, og hun er en mester til å sette sammen farger og mønstre!
Projo-produkter har eneretten til salg av disse vottepakkene i Norge.

Mønster: "Lovebirds" av RandiK kjøpes hos Projo-produkter
Garn: Cascade 220 wool
Pinner: Nr 3,5

Konklusjon: Et kjapt og greit arbeid i et herlig garn.

Høstferie-gjest.

Vi er så heldig å ha en liten gjest i høstferien. Dette er Elita, en herlig liten Tibetansk Spaniel.
Hun er så søt og snill som det går an.











Og vår egen sjarmør storkoser seg med selskapet. Hundene har vært mye sammen før, så vi visste de gikk greit sammen. Det er så morsomt når de spretter rundt og leker med samme leken. Spesielt liker de å dra hverandre rundt etter en leke. Den ene biter fast i ene enden av leken, og den andre biter fast i andre enden og drar. Morsomt...






Er hun ikke nydelig? Det ser ut som hun har underbitt her, men det har hun ikke altså. Er nok bare meningen å smile til fotografen...