torsdag, oktober 02, 2008

Sykehus-dag 2.


Neste prosjekt er på pinnene. Dette er de samme vottene som jeg nettopp har strikket, nemlig Lovebirds fra RandiK. Et utrolig fint mønster som er greit å strikke.
Denne gangen strikker jeg det i et av mine favorittgarn, nemlig Karisma. (Drømmer om en tur til et fabrikkutsalg der dette kan kjøpes, det hadde vært stas det...)










Og det har da sine fordeler å være innom sykehus med gjevne mellomrom også. Da har en nemlig mye ventetid der en bl.a stikker innom Narvesen for å fordrive tiden litt. Og der har de ganske godt utvalg i hobbyblader i perioder. Dette bladet fant jeg i går. Masse flott inni der ja...













Denne kjolen kommer jeg helt sikkert til å strikke før eller siden. Har planer om at det skal bli en julegave, men nå får vi først se hvordan formen blir fremover. Kanskje blir det en gave til neste jul...









denne jakken synes jeg har så nydelig rygg! Men forstykket synes jeg er skuffende kjedelig. Tror nok at jeg ville forandre litt på forstykket om jeg strikker den.









Sykehus-dagen i går gikk greit. Det ble sjekket nyrekapasiteten og den var bra. I tillegg var jeg på ultralyd av hjertet og fikk også der beskjed om at alt var helt fint. Så da vet jeg det også. Tenk så mye en går rundt og ikke vet.... aldri så galt at det ikke er godt for noe, hehe.

Etterpå var det samtale med lege og sykepleier. Det er nå bestemt at jeg skal gjennom cellegift i neste uke. Det blir gitt en 4 dagers kur hver tredje uke, 3 ganger i første omgang. Dette er en aggressiv kur som kan bli tøff i følge legen, men det vet vi ikke før jeg er igang. Kan ikke si jeg gleder meg til å sette igang, men samtidig så er det god å komme igang også. Da kan en liksom starte nedtellingen til det er over.

Kreft og cellegift har vært min store skrekk i mange år. Min søte, snille, gode lillesøster hadde kreft da hun var helt ung, og alt det hun måtte gjennom var tøft å være tilskuer til. Derfor tror jeg nok at det hele ble temmelig skremmende for oss andre søsken. I dag er de flinkere å involvere familie og barn, men den gang tenkte ingen på det.
Nå når jeg står midt oppi det så må jeg si at alt virker mye lettere enn det jeg fryktet. Jeg hadde trodd at jeg ville bli fryktelig redd og fortvilet, men det er jeg ikke. Jeg føler meg i trygge hender og har det helt fint.
I dag har jeg "fri" og skal ikke på sykehuset. I morgen skal jeg etter planen få lagt inn en veneport, som er som en liten kran under huden der cellegiften skal gå inn...

Fortsatt tusen takk for alle kommentarer dere legger igjen her, det er utrolig koselig!

6 kommentarer:

Line Kristine sa...

Tenker på deg! Ønsker deg alt godt og håper du klarer å finne lyspunkt å strekke deg etter på tunge dager! :)

LivM sa...

Så deilig at du er ved godt mot og at alt har gått bra til nå! Krysser fingre videre vet du!
Vottene til Randi er bare supre så jeg skjønner godt at du strikker flere par av dem.

sol sa...

Lykke til med kuren, håper den gjør susen!

Vottene er flotte, ikke rart du strikker dem en gang til.

Kicki sa...

Åhhh, som jeg tenker på deg nå om dagene. Du er jo bare et unikum!! Være så positiv, jeg har ikke ord. Håper ting går greit og at du fortsatt klarer å være like optimistisk. Det tror jeg vil hjelpe deg masse. *Klem*

May Britt sa...

Nå har jeg gått litt tilbake i bloggen din for å lese din sykdomshistorie. Jeg synes det er så flott at du er så positiv, det tror jeg har veldig mye å si i kampen for å bli friskmeldt igjen. Gled deg over hver dag, selv om du nå sannsynligvis får en tøff tid med behandlig, jeg krysser fingrene for deg og kommer til å tenke på deg og følge deg videre framover. Lykke til og klem fra meg.

hobbyvenn sa...

Tusen takk alle sammen. Det er så koselig å titte innom bloggen og så ligger det mange kommentarer fra dere! Dèt er nemlig noe som er oppmuntrende, så takk for alle kommentarer.