P for pust, pes og papir...

Det går tregt å oppdatere bloggen for tiden. Takk til dere som trofast titter innom likevel.

Formen har vært temmelig dårlig til tider. Egentlig er jeg ikke så dårlig da, men jeg har vært omtrent helt tett i pusten. Jeg måtte innlegges ekstra også på grunn av dette, men det hjalp lite. Legene hadde en bestemt mening om at mangelen på luft skyldtes væske på lungene. Det følte jeg var feil, for væsken på lungene har jeg uavhengig av kurene.
Og nå er legene enig med meg om at dette må være noe annet siden jeg er så mye bedre den siste uken før ny kur. Væskenivået i lungene er mer eller mindre konstant. Selvsagt merker jeg det, men det er til å leve med. Det er når kurene blir gitt at jeg tettner til så voldsomt.
Nå skal jeg imidlertid prøve ut astmamedisin og så får vi bare krysse fingrene for at det vil hjelpe.


Jeg lovet tidligere å vise de flotte eskene og stjernene som minstejenta har brettet av papir. Først er det stjernene på bildet over. Det ser ikke lett ut å brette de, men minstejenta bretter de kjapt som bare det. På dette bildet er det eskene som er foreviget. Mange størrelser, men samme prinsippet på alle.








Alle samlet på et sted. Stor forskjell på stor og liten.

Og jeg har absolutt ikke mistet hverken pågangsmot eller kampvilje selv om jeg har problemer med pusten. Og denne uken har jeg fått en ekstra friuke siden blodprøvene var for dårlige til å starte ny kur. Dermed kan jeg nyte lettere pust og litt mer energi i enda noen dager.

Påske.

Det er påske, men ikke akkurat ferie kan en si. Dvs mann og barn har fri fra jobb og skole så noe feriefølelse er det jo. Egentlig hadde vi håpet på at jeg skulle være såpass bra at vi kunne kommet oss på tur, men uten pust er ikke det så lett. Derfor er vi hjemme og koser oss her i stedenfor.

Den snille mannen min kom hjem med nydelige gule roser i går, i tillegg til lys og servietter, så det skal ikke mangle på påskestemning uansett. Og været har riktig slått til med vårstemning på toppen av det hele, så her er det snakk om å kose seg. I går var det så nydelig at vi spiste middagene i hagen. Deilig å kunne sitte utendørs og virkelig kjenne solen varme.


En annen bukett som vi har fått er denne. Det er minstejenta som har fått dille på papirbretting. Er ikke disse tulipanene flotte? Hun har brettet en stor bukett til oss. I tillegg har hun laget esker i mange størrelser, og stjerner. Skal se om ikke jeg kan få tatt bilde av det også en dag.

Vottene jeg har strikket på har fått hvile seg lenge nå. Røkepølsefingrene fungerer fremdeles ikke til slikt. Det blir nok bedre etterhvert tenker jeg, men foreløpig kan jeg ikke bøye fingrene nok. Og hvem trenger votter når temperaturen ute viser 17 grader i skyggen? Men ferdig blir de nok med tiden....

Kur 3 (10)

Da jeg endelig hadde fått mesteparten av væsken ut av kroppen (og lungene), var det klart for kur 3. Ct viste at det fremdeles var endel væske på lungene, men legene mente det var forsvarlig å sette igang ny kur likevel.

Kuren går inn på 24 timer, så det ble en natt på sykehuset som vanlig. Deilig å komme hjem til familien etterpå.

Desverre kom det også denne gang mye væske i kroppen og på lungene. Det er visst slik kroppen min reagerer på cellegift. Det ble tyngre og tyngre og puste, og søndag måtte jeg innlegges igjen ganske enkelt fordi det ble for utrygt å være hjemme.

Det ble diskutert om jeg trengte oksygen, men vi valgte å utsette det til det ble værre evt. Det er også snakk om å tappe lungene for væske, men det er visst en nokså ubehagelig opplevelse i følge legene, så også det står foreløpig på vent.

Men det ble tatt nye bilder av lungene, og det ble en morsom opplevelse. Jeg var så tungpustet at jeg hadde ikke kjangs på å gå ned til røntgenavdelingen. Dermed var det bestillt portør som kom og hentet meg og sengen min. Så der satt jeg da, oppreist i sengen, og suste gjennom diverse ganger og heiser. Dette var søndag ettermiddag og alt var lukket og låst og mørklagt på sykehuset. Men så snart vi kom inn i en gang ble lyset slått på automatisk. Jeg følte meg nesten litt kongelig der jeg satt, klar til å vinke til ventende folk langs veien. Men det stod ingen der, så vinkingen måtte jeg bare vente med. Men bildene ble tatt, og jeg ble ført tilbake til rommet av en ny portør (som forøvrig gikk en annen og mye kortere vei). Bildene viste mer væske på lungene, men ikke så ille at de måtte tappes. Dermed ble det økt dose med vanndrivende og hjemreise neste dag.

Det er ikke mye jeg kan bevege meg uten å miste pusten, men jeg fungerer ganske greit når jeg sitter i ro i stolen. Og om natten sitter jeg oppreist i sengen, og det fungerer helt fint. Legger jeg meg ned føles det som jeg blir kvalt, men så lenge jeg sitter så puster jeg lettere. Og nå ser det endelig ut som det begynner å bli lettere å puste. Frem mot helgen, eller muligens rett over helgen, så tenker jeg at det går enda lettere. Så da er det ikke så mye annet å gjøre enn å knaske vanndrivende, og drikke kjerringrokk-te og satse på at det gjør nytten så lenge...

Mer pust, og mindre pes...

Absolutt på tide med et innlegg igjen. Formen er bedre enn sist jeg skrev. Pusten er ikke helt som vanlig, men mye bedre enn sist jeg skrev her. Da kunne jeg bare trekke pusten i små, korte trekk. Slett ikke behagelig... Nå puster jeg som vanlig når jeg sitter i ro, og litt mer anstrengt når jeg gjør noe. Men jeg får faktisk gjort noe nå, og det er deilig. Strikking blir det ikke så mye av, men litt lengre er jeg da kommet på vottene mine. Bilde kommer i løpet av noen få dager. Ellers har jeg drevet litt med å rydde (kan ikke skjønne hvor det kommer fra, alt som bare ligger der på feil plass...). Merker at det er vår i luften, og da er det kjekt å få orden på et og annet. I dag har jeg planer om å få vasket vinduene i stuen. Vet ikke hvor mange jeg klarer å rekke over, men et rent vindu er bedre enn 10 skitne tenker jeg... Ønsker alle en riktig GOD HELG!

Pust eller pes...

Har du kjent hvor godt det er å puste? Riktig trekke luften godt ned i lungene? Ikke det? Pusten lever liksom sitt eget liv. Det er ikke noe en tenker over slik til vanlig. Det er rett og slett en av alle de tingene vi gjør hver dag uten å tenke over det, eller planlegge det. Men når noe av alt dette automatiske ikke fungerer, da tenker en mer over slikt... Og slik er det her nå. Jeg er i fin form, og blodprøvene er faktisk fine, men likevel er jeg nokså lenket til en stol i stuen. Og det er pusten som er problemet. Svelg og lunger er full i seigt, tykt slim som tetter nokså mye igjen. Dermed blir det problemer med å puste. Jeg fungerer fint her jeg sitter, men så snart jeg skal bevege meg litt så er det stopp. Jeg puster og peser og må stoppe og hvile for hver meter omtrent. Og slike ganger kommer nettopp disse tankene om hvor deilig det hadde vært om jeg kunne fyllt lungene med luft. Og da går tankene automatisk videre til alle de som sliter med slike plager konstant. Jeg har nå fått medisin som brukes mot cystisk fibrose, og da forstår jeg plutselig hvor heldig vi er som kan puste fritt til vanlig. Eller hva med alle som har kols? De strever også med pusten. Og lett er det hvertfall ikke. Så dagens oppfordring til dere som er innom bloggen er: Trekk pusten godt ned i lungene og kjenn hvor godt det faktisk er! Og om en stund skal nok jeg også gjøre det samme, medisinen må bare få virke noen dager først.... Men ellers har både jeg og pølsefingrene mine det helt fint.

Nytt strikketøy! Og kur 2 (9) ferdig.

Endelig noe nytt på gang. Dette er Paradoxical Mittens. (Mønsteret kan bl.a kjøpes gjennom Ravelry).

Jeg har strikket de før, den gang i rødt og hvitt, men har alltid hatt lyst å strikke et par til. Siden jeg skulle på sykehuset noen dager denne uken så var det greit med et slikt strikketøy. Her strikkes det etter mønster hele tiden og da er det ikke så greit å konsentrere seg om det skjer masse annet samtidig. Derfor passer det perfekt til å strikke slikt når en sitter der med medisin som snegler seg ivei inn i kroppen likevel.

Jeg liker så godt mønsteret. Og vottene blir veldig god og varm siden det hele tiden strikkes med to farger.

Jeg strikker med "Oleanna"-garn og på pinne 2,5mm

Angående kuren så fikk jeg den endelig fra onsdag til torsdag. Det var bare såvidt det gikk, for fremdeles er jeg alt for lav i imunforsvaret. Men hadde de utsatt det enda en uke så hadde jeg ikke fått flere slike kurer, fordi det da er en regel om at må en hoppe over en hel kur så betyr det at kroppen ikke tåler den. Og siden de ikke har rukket å ta ct enda heller så vet de det hvertfall ikke. Så overlegen valgte å sette igang kuren, men med noe redusert styrke.

Jeg føler meg foreløpig i fin form og merker lite til behandlingen. Det eneste er at jeg har fått beskjed om å være ekstra forsiktig med smitte da jeg visst ikke kommer til å ha imunforsvar snart. Men i kveld skal jeg sette en sprøyte som vil hjelpe på dette (det må jeg etter hver kur), og så satser jeg på at det holder seg noenlunde i sjakk.

Og at formen er nokså god merker jeg på den måten at jeg har tørket støv, samt støvsugd og vasket gulver i 1.etage i dag. Herlig helgestemning og -lukt i huset med andre ord. Ønsker alle som er innom en riktig GOD HELG!

Award

Jeg har fått en Award fra Vibbedille

Tusen takk snille deg. Og bloggen til Vibbedille må du virkelig ta deg tid til å titte innom om du ikke allerede kjenner til den fra før. Det er en fantastisk blogg fra en dame med "Stå-på-vilje" som få.

Målet med denne Awarden er å gi den bort til 5 bloggere med under 100 følgere for at flere skal finne frem til disse bloggene.

Jeg vet at mange er lei av å motta awarder så jeg lar den ligge her på bloggen. Vil du ha den så bare forsyn deg. Og legger du igjen et lite hint så kommer jeg på besøk, og legger link her på bloggen min.

Dadler og ringløse røkepølser..

Først om fremst må jeg takke for alle tipsene jeg har fått ang. dadler. Mange gode tips som jeg skal teste ut etterhvert...

Som dere ser er dadlene kommet i hus. Må jo innrømme at jeg egentlig aldri har likt dadler, og det er mange år siden vi bestemte at det ikke hadde noen hensikt å kjøpe den obligatoriske pakken til jul heller. De ble lagt i fin skål sammen med fiken hver jul, men alle lå der like fint da julen var over. Fiken og diverse annet godteri var forsvunnet, men dadlene lå igjen.

Siden jeg trenger de helsemessig ble det nå kjøpt endel i løs vekt, og lagt i en fin skål igjen. Og jeg har spist av de, men de smaker igrunnen akkurat like dårlig som før... Eneste motivasjon nå er jo at de inneholder kalium og magnesium så da er det vel bare å gomle ivei...
Jeg skal prøve meg på diverse typer og se om jeg finner noen jeg liker bedre enn disse. Kanskje jeg kommer til å bli en skikkelig dadel-elsker tilslutt?

Og hva mangler på dette bildet? Ja det mangler jo lange smekre fingre da, men noe realisme må vi jo ha... Det er mine fingre, røkepølsefingre, men noe mangler. Tips: det som mangler har vært der i 26 år, men måtte nå vike for overmakten.

Etterhvert som fingrene mine gikk mer og mer over til å bli røkepølsefingre, så fikk jeg problemer med å gå med ringer. Spesielt høyre hånd ble full av væske. Og gifteringen, som i utgangspunktet var blitt litt for stor, ble nå farlig stram. En dag i forrige uke var ringen såpass bevegelig at jeg klarte å lirke den av ved hjelp av såpe og vann. Ingen lett oppgave, men med masse såpe og god tid så gikk det endelig.

Egentlig skulle jeg vel benyttet anledningen til å vifte med min ringløse hånd nå og sett om mulighetene bød seg, men skal man se realitetene i øynene så tror jeg nok at jeg holder meg her jeg er. For det første har jeg verdens beste mann her jeg er.

For det andre tror jeg ikke "hei, jeg holder på med cellegiftbehandling" er verdens beste sjekketriks..

For det tredje har jeg ikke helse til å være på sjekkemarkedet (har hørt at det kan være temmelig krevende, hehe).

For det fjerde er jeg såre fornøyd med det jeg har, og kunne ikke tenke meg å bytte livet mitt bort med noe annet (ja bortsettfra helsen da).

Tenk noe er ferdig...

Jammen ble luen ferdig. Jeg klarer å strikke litt om morgenen når jeg har minst væske i kroppen, og litt hver dag blir faktisk til en lue til slutt. denne skal også til Frelsesarmèen til jul. Målet mitt er å strikke et produkt hver måned. Og fra nyttår og til nå har jeg strikket 5 ting så da ligger jeg jo godt an selv med pølsefingre...

Luen er strikket på pinne 3,5 i et nytt garn for meg, nemlig Duett. Garnet er en blanding av bomull og merino ull. Det er mykt og godt, men loer endel når det strikkes med. Spennende å se hvordan det oppfører seg i vask..

I dag var det nye blodprøver før kur i morgen. Men fremdeles er blodverdiene så lave at de ikke tør å starte ny kur. Jeg har alt for svakt imunforsvar og en ny kur nå ville sette det helt ut av spill i lang tid visstnok. Derfor må jeg nå vente til tirsdag for nye blodprøver.

Kalium og magnesium er også for lavt fremdeles, men det er jeg jo vant til.

Fikk forresten vite at daddler skal inneholde både kalium og magnesium, så da får jeg prøve å få tak i det. Vet de selges i løs vekt rundt jul, men nå? Aner ikke, men skal sjekke det ut.

I dag har det forresten vært en aldeles nydelig dag. Rundt 10 varmegrader midt på dagen, sol og omtrent vindstille. Oppdaget at snøklokkene blomstrer i hagen og rabarbraen er begynt å spire. Nå går vi fine tider i møte altså...

Endelig litt produktiv...

Vel, vel, når man bare har sett på strikketøyet i flere uker så er kravene veldig små for hva som er produktivt altså... Jeg har oppdaget at jeg de to siste dagene har klart å strikke noen omganger på en lue om morgenen. Da har jeg nemlig minst væske i hendene og fingrene lar seg bøye rundt pinnene. Garnet er Duett fra Sandnes og jeg strikker på pinne nr 3.




De siste dagene har jeg vært noe lettere og har fått gjort noe av det jeg har hatt stående på vent.
En av de tingene jeg har hatt dårligst samvittighet for har vært hunden. Hun har sett ut som hun var skikkelig inngrodd med hår. Snakk om å gå i hi...
Vel, i går fikk jeg endelig klippet henne, så nå er hun så fin igjen at hun kan vise seg frem for hvem som helst.














Dette er en nokså vanlig posisjon for henne. Hun ligger på fanget mitt, oppå ullpleddet, og koser seg.
Tror nok at er det noen som har vært fornøyd med min dårlige form disse ukene så er det henne. Tenk å få lov å ligge på fanget hele dagene, og bare kose seg. Til vanlig er det nemlig ikke så ofte hun får lov til det... (eller at jeg blir sittende i ro i stolen i flere timer).

Fremdeles sirup-tempo...

Hei igjen alle sammen.
Jammen dårlig med oppdateringer her for tiden. Men så har jeg igrunnen ikke så mye å vise frem heller da. Jeg mener - røkepølsefingre og spekeskinkearmer - er vel ikke så morro å se på... Men både røkepølser og spekeskinke er godt da, så når en ser det slik så kan det jo ikke være så ille.
Neida, spøk til side. Formen er ikke på sitt aller beste. Jeg har det helt fint så lenge jeg sitter i ro i en stol, men ellers er det ikke mye futt i meg.
Jeg var på sykehuset i går for forberedelse til ny kur i dag, men det ble ikke noen ny kur.

Imunforsvaret er alt for dårlig, og jeg hadde alt for lave verdier av kalium og magnesium. Dermed ble det intavenøs behandling med kalium, magnesium og vanndrivende. Og mest av alt - venting! Jeg ankom sykehuset klokken 9 og kom meg ikke hjem igjen før kl 19! Den intravenøse behandlingen tok ca 5 timer og resten var venting og samtale med leger. Heldigvis er jeg utstyrt med god tålmodighet så dagen gikk da på et vis.

Nå satser jeg på ny kur neste uke og at alle verdier er kommet opp på et litt mer akseptabelt nivå. Og jeg kan ikke klage, jeg har ikke vondt noen steder. Bare slapp og sliten. Og jeg har så masse god støtte fra familie og venner at jeg virkelig føler meg priviligert!

Tusen takk også for alle koselige kommentarer dere legger igjen her på bloggen. Det gleder veldig mye.

Se hun strikker - ikke...

Neida, fremdeles ingen strikking her. Med mine "røkepølsefingre" måtte jeg vel strikket med tømmerstokker om jeg skulle klart å holde pinnene skikkelig. Fingrene er så stive og fulle av væske at de ikke lar seg bøye skikkelig. Men en strikkepause gjør meg jo skikkelig sulten på et strikketøy da, så når evnen er i orden igjen skal nok strikketøyet få fart på seg.

Jakken jeg skulle strikke til meg selv under VM, ligger her og frister skikkelig. Og diverse annet har jeg også planer om. Ulempen med slike strikkepauser er nettopp det at listen over "planlagte arbeider" bare blir milelang. Men hvem tar skade av det? Ikke jeg hvertfall, blir bare enda mer inspirert, hehe.

Formen er litt bedre i dag, så nå satser jeg på at det blir noen gode dager før neste kur på torsdag. Hadde bare væsken på lungene vært borte nå så hadde jeg nok kunnet vært litt mer aktiv også. Men jeg har da satt en bolledeig i dag, og flinke minstejenta bakte ut perfekte småboller.

Nå nærmer lørdagskvelden seg og da har barna bestillt pølser og chips som lørdagskos. Får passe på så jeg ikke tar et jafs av fingrene jeg da. Det er ikke SÅ lett å se forskjell for tiden, hehe.

Blomstene til dette innlegget fikk jeg av min snille og gode mann i dag. Er de ikke nydelig?

Ute av drift...

Beklager at det ikke har kommet noen nye innlegg her på lenge. Vet ikke om jeg har hatt så lange opphold mellom nye innlegg noen gang (utenom ferier da..), men denne gang var det ikke mulig å få det til før i dag. Forstår veldig godt at det er kjedelig å gå inn på bloggen når det er det samme innlegget som ligger der, men nå blir det gjerne noen nye oppdateringer etterhvert.

Den nye typen cellegift tok virkelig tak kan en si. Jeg ble utrolig slapp og sliten. Egentlig er der ikke så mange vonde bivirkninger med den foreløpig, men den suger all kraft ut av kroppen. Jeg kunne sove hele døgnet de første dagene etter at den begynte å virke. Dvs den første uken gikk ganske greit, men så kom en uke helt uten krefter. Jeg stod opp hver morgen for det tror jeg er det beste (selv om hele kroppen strittet imot og ville helst bli liggende), men ble stort sett sittende i en stol hele dagen. Det var mer enn nok å bruke kreftene på å se tv. Jeg orket ikke hverken å lese eller å strikke. I tillegg har væskemengden i kroppen økt så nå er det ikke lengen teknisk mulig å holde rundt strikkepinnene. Men dette retter seg med tiden så det går nok greit.

Nå er det en uke til neste kur. I denne uken pleier kroppen å komme litt på plass igjen, så det satser jeg på denne gang også. Heldigvis har jeg ikke fått noen infeksjoner eller slikt og det er jeg glad for. Jeg lå kritisk lavt på kaliumnivået så legene ville ha meg innlagt, men jeg klarte å argumentere meg fri fra det. Fikk økt kaliumdosen i tabelettform 3 dobbelt, og i dag er den kommet opp på lavt, men akseptabelt nivå igjen. Hurra.

Så nå er det bare å ruste til ny kamp og satse på at neste kur blir litt lettere. Uansett så vet jeg hvertfall hva jeg går til denne gangen...



Oppi all slappheten så fikk jeg pakke fra hemmelig Projo-venn i går. Flott sokkegarn, kaffe, te, sjokolade og jordbærstang. Tusen takk!!

Flittig.

Nesten to døgn på sykehus gjør noe med strikketiden... Det er ikke så mye å finne på et slikt sted, så da er strikketøyet veldig godt å ha. Denne gangen ble det strikket en lue til Frelsesarmèen. Jeg hadde lagt opp og strikket den første omgangen her hjemme, men resten strikket jeg på avdelingen.

Alt er restegarn, og luen veier 64 gram. den er strikket på pinne 3 og 3,5mm i garn som Heilo ++

Vottene er også strikket mesteparten der nede. Her er jeg ikke ferdig for begge vottene mangler tommel.

Mønsteret synes jeg er nydelig, og jeg er veldig fornøyd med fargene. Satser på å få ferdig tomlene i løpet av kvelden.

Vottene er strikket på pinne 2,5 og 3mm.

Hjemme igjen.

Da er min nye cellegift kommet inn i kroppen og det helevirker til å gå greit.

Jeg var på sykehuset på onsdag for å ta blodprøve og snakke med lege og sykepleier. Måtte også veies og måles for å få dosert kur. Etter noen timer kunne jeg reise hjem igjen med beskjed om å møte torsdag mellom kl 8.30 - 9.00

Torsdag fikk jeg først kvalmestillende og så intravenøst "hyperpille". Kuren ble satt igang ca kl 11.30 og den skulle gå inn i løpet 24 timer. Så i formiddag var den inne. Da var det bare å skylle gjennom kroppen med saltvann en stund, og så var jeg ferdig. Så nå er jeg hjemme igjen og kan bl.a kose meg med familien og dataen.

Det som er spennende nå er å se hvordan bivirkningene blir på denne typen kur. Det var ikke så mye de kunne si for på avdelingen jeg var var det ingen av sykepleierne som hadde med meg å gjøre som hadde satt denne kuren før. Ikke var der så mange opplysninger om bivirkninger heller. Dermed får jeg bare vente å se. Satser på få bivirkninger jeg sa, hehe.

Ferdig, og nytt på gang...

Jammen tok jeg meg sammen og fikk montert Mariusgenseren. Det pleier å være den værste bøygen her i huset. Kan strikke en genser ganske raskt, men å få den montert tar tid...









Mønsteret finnes i dette heftet. Som forøvrig har mange andre flotte mønstre også.

Genseren er strikket i Ulla fra Dale (utgått) på pinne 3 og 3,5mm.

Vekt: Lue 83gram og genser 443gram.












Votten jeg strikker på måtte rekkes opp igjen. Dvs jeg hadde strikket omtrent så langt som jeg er kommet nå, men kjennte hele tiden at det ble for tett og hardt. Fant tilslutt ut at jeg ville prøve med pinne nr 3, så jeg rakk opp igjen ned til bråtet. Det var lurt, for nå både kjennes og ser det bedre ut.














I tillegg har jeg lagt opp til en lue i restegarn. Dette skal bare være et lite tv-strikk, for vottene må jeg både se og telle hele veien når jeg strikker.

Lyst på noe godt?

Har du lyst til å lage noe utrolig godt?
Dette er favorittmiddagen til min kjære, s¨her i huset blir den laget med gjevne mellomrom..
En starter med en røkt svinekam, ca 1 dl sterk sennep og ca 0,5 dl sukker.














Sennep og sukker røres sammen og smøres på svinekammen slik at den er dekket. La svinekammen hvile et par timer slik at smakene trekker litt inn i kjøttet.

















Ha ca 8dl vann i stekekaret som svinekammen skal stekes i. Stek svinekammen i ovn ved 160 grader ca 2,5 - 3 timer. Da ser den noenlunde slik ut. Og lukten er bare helt himmelsk. Lag evt brun saus av kraften som er i stekekaret og vann.















Server den f.eks med poteter og grønsaker som her.
Ellers kan den godt serveres med: - potetsalat og salat
- waldorfsalat, salat og godt brød
- salat og ris
- fløtegratinerte poteter og grønsaker/salat...

Valgene er mange, men svinekammen er like god uansett. Lykke til om du vil prøve.

Morsdag.

Vil med dette gratulere mor, svigermor og alle andre mødre med morsdagen i dag.

Disse flotte rosene fikk jeg av min kjære til morsdagen. Herlige tofargede roser i rosa og gul-beige. Helt nydelige. Her sees ikke fargene slik de er i virkeligheten, men fine er de uansett.

Håper alle får en flott dag.

Vi skal tilbringe dagen delvis ute på tur, og så en bedre middag på hotell. Bortskjemt jeg....?

Nytt på gang.

Min kjære og jeg har barnefri helg denne helgen. Den har vi brukt til å slappe av og bare kose oss. I går gikk vi tur rundt et vann med tilrettelagt turvei rundt hele veien. Helt nydelig vær og fin temperatur. Jeg trodde ikke jeg ville orke å gå rundt hele vannet, men det gikk uten problem, tiltross for 7 cellegiftkurer i kroppen. Herlig. Turen tar bare ca 30 min, men en utfordring likevel etter såpass mye medisin, trodde jeg.

Etterpå var vi innom et handlesenter for å kjøpe et kort. Men min kjære overasket med to bøker til meg i tillegg. Dette var den ene. En flott bok om votter. Den andre boken kommer jeg tilbake til senere.



Votteboken var en bok med utrolig mange flotte mønstre, og jeg lot meg selvsagt friste. Dette blir første oppgave, men neppe den siste.










Så i går ettermiddag måtte jeg på loftet og hente garn. Denne gang ble det Oleanna-garn i beige og hvitt. Satte igang og nøstet opp disse to fargene, samt et nøste mørk blått, til neste vottepar (som kjent er jeg optimist, så å planlegge flere oppgaver på en gang er greit, hehe).
Eneste ulempe med boken er at mønstrene er veldig små. Her er det snakk om å holde tungen rett i munnen og telle nøyaktig. Tror nok jeg må forstørre, og skrive ut mønsteret om jeg skal bli ferdig noen gang.



Og genseren? Eh, vel, den er visst ikke blitt montert nei. Men luen er hvertfall strikket ferdig! Lover å gå igang med genseren over helgen.

Ikke helt som ønsket, men..

På fredag var det tid for legebesøk for å få svar på Ct-scanningen. Overlegen, assistentlegen, sykepleier, mannen min og jeg var til stede.
Det ante meg allerede før vi gikk inn at svarene ikke ville være helt positive. For ellers blir jeg veid for å bestille neste kur til mandag, noe jeg ikke ble.
Og det viser seg at to av flekkene nå har vokst litt tiltross for cellegift-kurer. Det beyr at kuren har "brent ut" som overlegen sier. Da er det bare å gå igang med neste type cellegift og håpe den virker etter intensjonene. Det er en helt ny, steindyr, medisin som visstnok skal være ganske effektiv på enkelte.
Jeg er som vanliog optimist og full av kampvilje og har ikke på noen måte tenkt å gi opp. Her er det bare å brette opp ermene og gå igang.

Denne kuren er sterkere så nå må jeg legges inn når kuren blir gitt, over 24 timer. Så på onsdag skal jeg møte på sykehuset for forberedelser, og torsdag til fredag får jeg kuren. Da blir det spennende å merke hvordan denne typen vil virke på kroppen. Alltid litt spennende når en må skifte kur.

Noen som vet?

Disse to små løkplantene fikk vi av minstemann til jul. Han hadde plantet de selv, på skolen. Men de vokser utrolig sent. Nå har de stått siden jul, og de har vokst ca 1cm siden da, begge to. Jeg tror det kan være en tulipan og en perleblomst, men trodde de var kjappere til å vokse.

De står i et vindu i stuen. Altså både lyst og varmt. Jorden er blandet med sand ser jeg...

Lurer på om jeg skulle ha plantet de om i en potte med mer jord, men da blir minstemann skuffet, for han har plantet de i disse små pottene.

Noen som kan ha et tips? Kan det være noen andre løkblomster?

Nesten ferdig...

Dette gikk jammen fort, genseren er ferdigstrikket... Jaja, litt overdrivelse er det jo. Den er ferdigSTRIKKET, og så kommer det som tar tid, monteringen. Ikke fordi at det er så tidkrevende, men fordi at jeg ikke synes det er så kjekt. Dermed har det en tendens til å bli liggende i påvente av motivasjon for jobben. Men denne gang har jeg virkelig tenkt å få det unna. Bare noen uker til vinterferien, og innen den tid skal den hverttfall bli ferdig.

Jeg har begynt på luen som hører til. Litt uvant med rettstrikket bråt, så jeg valgte å strikke ribbestrikk på brettekanten som skal være inni luen. Tror den sitter bedre på hodet da.

Og selvsagt er jeg allerede igang med å planlegge neste prosjekt. Har funnet et mønster på en flott herrelue jeg tenkte min kjære skulle få.

I tillegg har jeg lyst å strikke votter til to engler som virkelig har gjort en enestående jobb for oss i det siste. Synes det er så godt å få gi noe tilbake...

Hobbyarbeid kan være så mangt...

Bilde av brødene jeg bakte i går.
De smakte herlig, som de pleier. Siden kornene er kokt på forhånd får en ikke de harde "klumpene" i brødet. Det blir bare supersaftig og godt.
Og gjett om det smaker godt når det er lunkent, med brunost på....

I dag har jeg også hatt meg en tur i frysen. Hentet opp en pose med rips. Det var siste rest som var igjen på trærne etter vi hadde plukket inn til safting. Det var ca 500g bær i posen. De ble rørt med sukker, vaniljesukker og litt frysepulver. Dette bruker vi som syltetøy, men i dag ble det også en liten smak som dessert med vaniljekesam på. Herlig... Som en liten forsmak på sommeren vi har i vente.

Ja, må vel ha med et bilde av genseren. Vil jo tro dere er temmelig lei av å se den etterhvert, men den vokser i det minste. Har begynt på mønsteret, og har et lite håp om å få den ferdig i løpet av uken...

I går var det ct-scanning som jeg nevnte. Det gikk forsåvidt greit.

Samme plunderet som sist med at de ikke finner gode nok blodårer for å sette inn veneflon.

Den første sykepleieren gikk på med godt mot og mine instruksjoner av hvordan de pleier gjøre det.

Første stikk - bomskudd.

Andre stikk - traff en åre, men den sprakk.

Tredje stikk - totalbom. Ikke en bloddråpe da hun dro ut nålen en gang.

Andre sykepleier bare kikket henne over skulderen og sa så kjekt:" Det dær e det ikkje nødvendig at eg prøver meg på nei..." Så ble anestesisykepleier tilkallt. En mann. Tydelig trygg på at han skulle meste denne oppgaven på et blunk. Han var da anestesisykepleier må vite...

Fjerde stikk - totalbom. "Eh, går det an å få mer lys her eller? Ikkje det nei... Du vet, med så dårlig lys så blir årene mer usynlige..."

Femte stikk - bom. "Hm, du begynner vel å bli lei no? Ikkje greit med sånne årer nei. Når fikk du kur sist sa du?" Jeg svarte som sist han spurte at det var forrige uke. "Aha, ja då forstår eg" sa han. Tok på seg plasthansker og gikk igang igjen....

Sjette stikk - treff!!! "Det var godt. Du skjønner når du har fått kur i dag så blir årene litt vanskeligere å treffe." "Eh, det er en uke siden forrige kur", sa jeg. Anestesisykepleieren skrellte av seg hanskene, mumlet noe om misforståelse og forsvant med et høflig smil. Muligens noen hakk mindre selvsikker, men det gjaldt nok bare mine årer. Det var jo tross alt for lite lys, og nesten kur samme dag......

Så i dag kan jeg smykke meg med 6 søte merker på armene, og noen store blåmerker. Men veneflonen kom inn, bildene ble tatt, og jeg kunne reise hjem igjen etter en times opplevelse. Godt det er ca 9 uker til neste gang vil jeg tro........

Fremgang.

Bolen på Mariusgenseren vokser sakte, men sikkert. Synes ikke jeg ser froskjell når jeg strikker, så derfor har jeg lagt inn en hvit tråd. Den legger jeg mellom maskene når jeg begynner å strikke hver dag, og så følger den med oppover for hver omgang. Når så kvelden kommer kan jeg se hvor langt jeg har strikket den dagen. Neste dag begynner jeg på nytt.
På den måten blir det litt inspirerende selv om det er ensfarget rettstrikk.

Ellers så tok jeg meg en titt i et kjøkkenskap i dag. Skapet inneholder tørrvarer som diverse melsorter, gryn, korn, knekkebrød, kjeks... Et slikt skap som alltid er fullt, og skjelden blir ryddet så grundig.

Jeg hadde nemlig en mistanke om at jeg hadde en pakke med korn som begynte å bli gammel. Og det stemte, nesten utgått på dato, så da var det bare å sette en stor brøddeig.

Som tenkt så gjort. Kornene (500g) ble kokt opp med en liter vann og satt til avkjøling mens jeg fant frem alle melrester i diverse småposer.

Etter avkjøling ble kornene blandet med en liter passe varmt vann, 50g gjær, 2 ss mørk sirup, 1 ts salt og diverse melrester til passe deig.

Etter heving ble deigen formet til 4 store brød som etter en ny omgang heving ble satt i ovnen på 200 grader.

Nå lukter det herlig nybakt her og vi gleder oss til nybakt supergrovt brød med brunost eller rørte bringebær....... Bilde kommer i morgen.

I kveld skal jeg ta ny Ct av lungene. Alltid litt spennende å høre om kurene virker som de skal, men det vet vi ikke før fredag da. Heldigvis er jeg ikke engstelig eller redd for hverken ct-scanningen eller resultatet. Alle gjør hva de kan for at kurene skal virke, så uansett er ikke dette min kamp alene. Helsevesenet i Norge kan en si mye om, men kreftkampen min er det mange som jobber med. Og glad er jeg for det.

Konsert og kort.

I går var vi i Grigghallen på familiekonsert som jeg nevnte tidligere. Det ble en flott opplevelse. Bergen Filharmoniske Orkester er utrolig dyktige, og musikken strømmer så lekende lett ut i salen.
Vi har i mange år kjøpt abonnement på disse konsertene (4 konserter hvert år) og da har du fast plass hver gang.
Konsertene er lagt opp slik at de passer for hele familien. Denne gang var det musikk fra Emil, Flåklypa, Kaptein Sabeltann, Mamma Mia... Skikkelig god stemning og en flott opplevelse nok en gang.



Jeg måtte selvsagt innom Narvesen siden vi var i byen likevel, og da ble disse to bladene med meg hjem. Jeg hadde jo planer om litt kortlaging i helgen så litt inspirasjon er ikke å forakte..









I bladene er det ofte med diverse ekstrautstyr eller papirer, og det var det denne gangen også. I det ene bladet var det søte små stempler, og i det andre var det fine papirer.
Jeg laget noen kort i dag som er laget av disse ekstra-arkene. Bånd og litt annet hadde jeg selv, og kortene da, men ellers er det bare ark og utklipp fra bladene. Kortene mangler litt perler/stifter osv, men det rakk jeg ikke i dag.

God helg!

Det går fremdeles i Mariusgenser her i huset. Bolen begynte jeg på i går, og fikk strikket en god del i løpet av kvelden. Rart det der, en ser tv og fingrene går av seg selv. Plutselig har en strikket mange cm. Herlig, for ensfarget rettstrikk er ikke helt min sterkeste side, men med Korslaget og Senkveld så gikk det greit. Satser på å komme litt videre i løpet av helgen også..





Ellers så er helgens planer nokså fastsatt allerede. Det blir familiekonser i løpet av dagen i dag, og så litt av dette som er på bildet.
Jeg har nemlig stemplet opp en god del stempel som kan lages kort av. I første omgang blir det å fargelegge/male noen av disse.

Men jeg har også en god del stempel jeg ikke har brukt, eller hvertfall ikke brukt på lenge, så det blir nok noe stempling også. Og så tar vi oss nok en økt med å lage kort også vil jeg tro. Det er en perfekt aktivitet i disse guffne værtider. Ute er det sludd/regn/vind.... og surt og kaldt. Slett ikke noe vær til å være ute i. Men inne-kose-aktiviteter med varm, god te i koppene og stearinlys på bordet er perfekt slike dager.

Resten av helgen forsvinner nok like raskt som den pleier. Vi har noen planer for søndagen også, så vips, så er helgen over.

Hvilke planer har du for helgen da? Skal du gjøre noe håndarbeid kanskje? Eller kanskje du bare skal slappe av og nyte frihelg? Eller kanskje du rett og slett ikke har fri, men jobber hele helgen?

Ønsker alle en riktig GOD HELG uansett hvilke planer du har.

Effektiv for tiden visst...

Strikkingen går unna som bare det. Nå er jeg ferdig med begge ermene til Mariusgenseren. Knit Picks pinner og Ulla passer perfekt sammen. Garnet bare glir glatt og godt over pinnene. Herlig.


Nå begynner den langdryge bolen med et langt stykke ensfarget. Ikke det kjekkeste jeg vet akkurat, men det er jo greit tv-strikk da.


Inspirert av "Hobbybok-alongen" på Projo har jeg bestemt meg for å la meg inspirere av kokebøkene mine når jeg lager ukeplanene for middagene. Dette blir februars inspirasjonsbøker. J. Olivers kokebok er jeg ikke så veldig glad i. Synes det er lite som fenger der. En og annen basisoppskrift, men ellers lite å finne etter vår smak. Vet han har mange flere kokebøker og at flere av de andre er bedre.


Kjøkkenkalenderen 1986 er jeg veldig glad i. Dette er en kokebokserie jeg abonerte på da vi var nokså nygifte og de bøkene brukes mye. Både disse årskalenderne og de andre bøkene i serien.






Årskalenderne (har 4 slike) tar for seg matforslag hver dag hele året. Mye variert og med oppskrifter på mange av rettene.

I tillegg er det emner innimellom, og bakerst i boken. Her finner en oppskrifter på både bakst, drikker, middag inndelt etter type og desserter. Veldig anvendelig.

Dermed er middagsplanene lagt for de neste 14 dagene, og handlelister skrevet opp. Greit når jobben er gjort, men det tar faktisk ikke så lang tid. Og det greieste er at maten blir mer variert og fornuftig når en setter opp slike planer. Og matvarer fra frysen blir brukt...